1, 2. Liker du å ta avgjørelser? Hvordan ser du på noen av de avgjørelsene du har tatt?

HVER dag står vi overfor en mengde avgjørelser. Hvordan ser du på det å ta avgjørelser? Noen vil gjerne bestemme alt selv. De insisterer på at de har rett til å ta alle avgjørelser på egen hånd, og misliker tanken på at noen andre skal bestemme for dem. Andre vegrer seg for å ta viktige avgjørelser. Noen leter etter gode råd i bøker eller oppsøker rådgivere, og de bruker kanskje mye penger for å få den hjelpen de føler at de trenger.

² Mange av oss befinner oss et sted mellom de ytterpunktene som er beskrevet ovenfor. Vi skjønner at det er visse ting vi ikke har rett til å avgjøre. Men vi setter pris på at det finnes mange områder i livet der vi selv kan bestemme. (Gal 6:5) Likevel er vi sannsynligvis klar over at ikke alle de avgjørelsene vi tar, nødvendigvis er kloke eller gode.

3. Hvilken veiledning kan hjelpe oss til å ta avgjørelser? Hvilke utfordringer har vi likevel?

³ Som tjenere for Jehova kan vi være glad for at han har gitt oss klar veiledning angående mange viktige områder i livet. Vi vet at hvis vi følger denne veiledningen, kan vi ta avgjørelser som både vil glede Jehova og være bra for oss selv. Men noen ganger står vi overfor spørsmål og situasjoner som ikke er spesielt nevnt i Guds Ord. Hvordan bestemmer vi oss da for hva vi skal gjøre? Vi vet for eksempel at det er galt å stjele. (Ef 4:28) Men hva vil det egentlig si å stjele? Er det greit å ta noe som ikke tilhører en selv, hvis det ikke er særlig verdifullt, eller hvis man virkelig trenger det? Hvordan treffer vi avgjørelser i saker som noen sier er i en gråsone? Hva kan hjelpe oss?

4. Hvilket råd har vi kanskje fått når vi har stått overfor en avgjørelse?

⁴ Hvis vi forteller en trosfelle at vi står overfor  en viktig avgjørelse, kan det være at han sier at vi bør tenke nøye igjennom saken. Dette er naturligvis et godt råd. Bibelen gir oss denne advarselen mot å ta forhastede avgjørelser: «Enhver som har hastverk, styrer visselig mot armod.» (Ordsp 21:5) Men er det nok at vi tar oss god tid, tenker nøye over saken, er fornuftige og viser god dømmekraft? Alt dette er viktig for å komme fram til en god avgjørelse, men det er mer som må til. Bibelen oppfordrer oss til å ha «et sunt sinn». (Rom 12:3; 1. Pet 4:7) Hva innebærer det?

5. Hva er grunnen til at vi ikke har et fullkomment sunt sinn?

⁵ Som kjent er ingen av oss født med et fullkomment sunt sinn. Vi er alle født med synd og ufullkommenhet og er derfor ikke fullstendig sunne i kropp og sinn. (Sal 51:5; Rom 3:23) I tillegg til dette har mange av oss en gang vært «blindet» av Satan; vi kjente ikke Jehova og hans rettferdige normer. (2. Kor 4:4; Tit 3:3) Hvis vi baserer avgjørelsene våre bare på hva vi selv føler er riktig og fornuftig, kan vi derfor bedra oss selv, uansett hvor grundig vi har tenkt igjennom saken. – Ordsp 14:12.

6. Hva kan hjelpe oss til å utvikle et sunt sinn?

⁶ I motsetning til oss, som er ufullkomne, er Jehova, vår himmelske Far, fullkommen på alle måter. (5. Mos 32:4) Heldigvis har han gjort det mulig for oss å forandre vår måte å tenke på og å utvikle et sunt sinn. (Les 2. Timoteus 1:7.) Som kristne ønsker vi å tenke, resonnere og handle fornuftig. Vi må derfor gå inn for å ha kontroll over tankene og følelsene våre og etterligne den måten Jehova tenker, føler og handler på.

7, 8. Fortell en opplevelse som viser hvordan man kan ta en klok avgjørelse selv om man er i en presset eller vanskelig situasjon.

⁷ Tenk over dette eksemplet: Enkelte foreldre som er innvandrere, sender sine nyfødte barn til slektninger i hjemlandet for å kunne fortsette å jobbe og tjene penger. * En kvinne som hadde flyttet til et annet land, ble mor til en nydelig liten gutt. Omtrent på samme tid begynte hun å studere Bibelen, og hun gjorde fine åndelige framskritt. Venner og slektninger prøvde å få henne og mannen hennes til å sende gutten til besteforeldrene i hjemlandet. Men på grunnlag av sitt bibelstudium forstod hun at Gud har gitt foreldre ansvaret for å oppdra barna sine. (Sal 127:3; Ef 6:4) Skulle hun gjøre det som mange rundt henne mente var fornuftig? Eller skulle hun følge det hun lærte fra Bibelen, og risikere å få økonomiske vanskeligheter og å bli kritisert av andre? Hva ville du ha gjort hvis du var i hennes situasjon?

⁸ Den unge kvinnen, som følte seg presset og syntes at situasjonen var vanskelig, utøste sitt hjerte for Jehova og bad ham om å få veiledning. Etter å ha snakket med den søsteren som studerte Bibelen med henne, og med andre i menigheten begynte hun å forstå hvordan Jehova ser på en slik situasjon. Hun tenkte også over hvilken følelsesmessig skade små barn kan ta av å være skilt fra foreldrene i de viktige første årene av livet. Etter å ha tenkt igjennom saken i lys av Bibelen kom hun fram til at det ikke var riktig å sende bort sønnen. Mannen hennes så hvordan mange i menigheten stilte opp for å hjelpe dem, og han så også at sønnen var glad og frisk. Han tok imot tilbudet om et bibelstudium og begynte å gå på møtene sammen med sin kone.

9, 10. Hva innebærer det å ha et sunt sinn, og hvordan kan vi få et sunt sinn?

 ⁹ Dette er bare ett eksempel, men det illustrerer at det å treffe avgjørelser med et sunt sinn ikke betyr at vi rett og slett velger å gjøre det vi selv eller andre mener er fornuftig eller praktisk. Vårt ufullkomne sinn og hjerte kan være som en klokke som går enten for fort eller for sakte. Hvis vi stoler på en slik klokke, kan vi få store problemer. (Jer 17:9) Vi må justere vårt sinn og hjerte etter Guds pålitelige normer. – Les Jesaja 55:8, 9.

¹⁰ Det er med god grunn Bibelen gir oss denne oppfordringen: «Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen forstand. Gi akt på ham på alle dine veier, og han skal gjøre dine stier rette.» (Ordsp 3:5, 6) Legg merke til at det står: «Støtt deg ikke til din egen forstand.» Deretter blir vi oppfordret til å ‘gi akt på Jehova’ – han som har et fullkomment sunt sinn. Når vi skal ta en avgjørelse, trenger vi derfor å gå til Bibelen for å finne ut hva som er Guds syn, og så bør vi ta en avgjørelse basert på det. Det er dette som er å ha et sunt sinn – å etterligne Jehovas måte å tenke på.

11. Hva må man gjøre for å lære å ta kloke avgjørelser?

¹¹ Det er ikke lett å lære å ta kloke avgjørelser og sette dem ut i livet. Dette kan spesielt være en utfordring for dem som er nye i sannheten, eller som nettopp har begynt å gå framover mot åndelig modenhet. Men det er mulig for slike åndelige «spedbarn», som Bibelen kaller dem, å gjøre fine framskritt. Tenk over hvordan små barn lærer å gå. De tar små skritt – og de gjør det igjen og igjen. Det samme gjelder åndelige spedbarn som skal lære å treffe kloke avgjørelser. Husk at apostelen Paulus beskrev modne mennesker som slike «som ved bruk har fått sine oppfatningsevner oppøvd til å skjelne mellom rett og urett». Uttrykkene «ved bruk» og «oppøvd» får oss til å tenke på vedvarende og gjentatte anstrengelser. De nye må altså fortsette å anstrenge seg for å  lære å ta kloke avgjørelser. – Les Hebreerne 5:13, 14.

12. Hvordan kan vi utvikle vår evne til å ta kloke avgjørelser? Nevn et eksempel.

¹² Hver dag må vi som nevnt ta mange avgjørelser, store og små. Ifølge en undersøkelse er over 40 prosent av våre handlinger basert på inngrodde vaner og ikke på en bevisst tankeprosess. La oss ta et eksempel: Hver morgen må du bestemme deg for hva du skal ha på deg. Du ser sannsynligvis på dette som en liten ting og bestemmer deg kanskje uten å tenke så veldig mye, særlig hvis du har dårlig tid. Men det er viktig å tenke over om det du har på deg, passer seg for en tjener for Jehova. (2. Kor 6:3, 4) Når du handler klær, tenker du kanskje på hva som er stilig eller moderne, men tenker du også på om klærne er sømmelige, og på hva de koster? Når vi tar gode valg på slike områder, vil det bidra til at vi øver opp våre oppfatningsevner, og dette kan hjelpe oss til å treffe riktige avgjørelser også på viktigere områder. – Luk 16:10; 1. Kor 10:31.

13. Hva trenger vi for å gjennomføre det vi har bestemt oss for?

¹³ Vi vet alle at det å ta en riktig avgjørelse er én ting, mens det å holde fast ved den og gjøre det vi har bestemt oss for, er noe helt annet. Noen som vil slutte å røyke, for eksempel, mislykkes fordi de ikke har sterk nok motivasjon. Man må være fast besluttet på å gjennomføre det man har bestemt seg for. Noen sier at viljestyrken vår kan sammenlignes med en muskel. Jo mer vi bruker eller trener den, jo sterkere blir den. Men hvis vi bruker den sjelden, blir den svakere. Hvordan kan vi få hjelp til å utvikle og styrke viljen til å gjennomføre det vi har bestemt oss for? Ved å vende oss til Jehova. – Les  Filipperne 2:13.

14. Hvorfor hadde Paulus styrke til å gjøre det han visste at han burde gjøre?

¹⁴ Paulus visste dette av egen erfaring. Han sa en gang: «Evnen til å ønske er til stede hos meg, men evnen til å bevirke det som er godt, er ikke til stede.» Han visste hva han ønsket å gjøre, eller hva han burde gjøre, men noen ganger var det noe som hindret ham i å gjennomføre det. Han innrømmet: «Jeg gleder meg virkelig over Guds lov etter det menneske jeg er i det indre, men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som fører krig mot mitt sinns lov og tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer.» Var situasjonen håpløs? På ingen måte. Han sa: «Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!» (Rom 7:18, 22–25) En annen gang skrev han: «Alt har jeg styrke til på grunn av ham som gir meg kraft.» – Fil 4:13.

15. Hvorfor er det viktig å handle besluttsomt?

¹⁵ For å behage Gud må vi handle besluttsomt. Husk hva Elia sa til Ba’al-tilbederne og de frafalne israelittene på Karmel-fjellet: «Hvor lenge skal dere halte mellom to ulike meninger? Hvis Jehova er den sanne Gud, så følg ham; men hvis det er Ba’al, så følg ham.» (1. Kong 18:21) Disse israelittene visste hva de burde gjøre, men de ‘haltet’ i den forstand at de ikke kunne bestemme seg. Josva, derimot, var et godt eksempel. Mange år tidligere sa han til israelittene: «Hvis det er ondt i deres øyne å tjene Jehova, så velg selv i dag hvem dere vil tjene . . . Men jeg og min husstand, vi skal tjene Jehova.» (Jos 24:15) Hva førte det til at han var så  besluttsom? Josva og de som holdt seg til ham, ble velsignet – de fikk komme inn i det lovte land, ‘et land som fløt med melk og honning’. – Jos 5:6.

16, 17. Nevn et eksempel som illustrerer at det å ta avgjørelser som er i harmoni med Guds vilje, gir positive resultater.

¹⁶ Tenk over en situasjon fra vår tid. En bror som ble døpt for ikke så lenge siden, er gift og har tre små barn. En dag foreslo en arbeidskamerat at han selv og denne broren skulle begynne å jobbe i et annet firma, der de ville få høyere lønn og flere ekstragoder. Vår bror tenkte over saken og la den fram for Jehova i bønn. Den jobben han hadde, var ikke spesielt godt betalt, men han hadde valgt den for å ha fri i helgene, slik at han kunne gå på møtene og gå ut i tjenesten sammen med familien. Han skjønte at hvis han tok den nye jobben, ville han måtte jobbe i helgene, iallfall i en periode. Hva ville du ha gjort?

¹⁷ Etter at broren hadde tenkt over hva som var viktigst – åndelige goder eller høyere inntekt – takket han nei til den andre jobben. Tror du at han senere angret på denne avgjørelsen? Det gjorde han ikke. Han følte at de åndelige velsignelsene som han og familien fikk, betydde mye mer enn det en høyere lønn ville ha gjort. Han og hans kone ble svært glade da den eldste datteren deres, som var ti år, sa at hun elsket foreldrene sine, elsket brødrene og søstrene og elsket Jehova veldig høyt. Hun sa at hun ønsket å innvie livet sitt til Jehova og bli døpt. Det at faren var et godt eksempel når det gjaldt å sette tilbedelsen av Jehova på førsteplassen i livet, hadde uten tvil påvirket henne positivt.

18. Hvorfor er det viktig at vi tar kloke avgjørelser hver dag?

¹⁸ Den større Moses, Jesus Kristus, har gjennom mange tiår ledet sanne tilbedere av Jehova gjennom en billedlig ødemark – Satans fordervede verden. Den vil snart bli ødelagt. Som den større Josva skal Jesus lede sine etterfølgere inn i den lovte nye, rettferdige verden. (2. Pet 3:13) Siden den dagen er så nær, vil det være uklokt av oss å gå tilbake til vår tidligere tankegang og våre gamle vaner, verdier og mål. Vi bør i stedet gå inn for å forstå enda klarere hva som er Guds vilje med oss. (Rom 12:2; 2. Kor 13:5) La de avgjørelsene og valgene du tar hver dag, vise at du er en som Jehova kan velsigne for evig. – Les Hebreerne 10:38, 39.