1. Hva er mange villige til å ofre, og hvorfor?

FOLK bringer villig ofre for det som er viktig for dem. Foreldre ofrer tid, penger og krefter for å ta seg av barna sine. Unge idrettsutøvere som har ambisjoner om å representere landet sitt i OL, bruker mange timer hver dag på å trene hardt, mens vennene deres kan bruke tiden på å ha det gøy. Jesus brakte også ofre for det som var viktig for ham. Han gikk ikke inn for å få et liv i luksus, og han hadde ingen barn. Det han valgte å fokusere på, var å fremme Rikets interesser. (Matt 4:17; Luk 9:58) Også Jesu etterfølgere gav avkall på mye for å støtte Guds rike. Det å fremme Rikets sak var det viktigste for dem, og de brakte ofre for å kunne gjøre så mye som mulig for å støtte Riket. (Matt 4:18–22; 19:27) Så vi kan spørre oss selv: Hva er viktig i livet mitt?

2. (a) Hvilke ofre må alle sanne kristne bringe? (b) Hvilke ekstra ofre er noen i stand til å bringe?

² Noen ofre er det helt nødvendig at alle kristne bringer for å kunne bygge opp og bevare et godt forhold til Jehova. Slike ofre innbefatter det å bruke tid og krefter på å be, lese i Bibelen, ha familiestudium, gå på møter og delta i felttjenesten. * (Jos 1:8; Matt 28:19, 20; Hebr 10:24, 25) Som følge av våre anstrengelser og Jehovas velsignelse har forkynnelsesarbeidet stadig framgang, og flere og flere strømmer til «fjellet der Jehovas hus står». (Jes 2:2) Mange bringer ofre for å støtte Rikets arbeid ved å tjene på Betel, hjelpe til med å bygge Rikets saler og stevnehaller, organisere stevner eller utføre hjelpearbeid etter naturkatastrofer. Vi er ikke pålagt å bringe disse ekstra  ofrene for å få evig liv, men dette arbeidet må gjøres av noen for at Rikets sak skal ha framgang.

3. (a) Hvordan har vi gagn av å bringe ofre for Riket? (b) Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv?

³ Det er nå større behov enn noen gang for aktiv støtte av Riket. Det er en stor glede å se at mange villig bringer ofre for Jehova. (Les Salme 54:6.) En slik gavmildhet gir oss mange gleder mens vi venter på at Guds rike skal komme. (5. Mos 16:15; Apg 20:35) Men vi bør alle granske oss selv nøye og spørre: Er det noen måter jeg kan bringe ekstra ofre for Riket på? Hvordan bruker jeg tiden min og pengene, kreftene og evnene mine? Og hvilken fare må jeg være oppmerksom på? La oss se på et mønster vi kan følge når det gjelder å bringe slike frivillige ofre. Det kan hjelpe oss til å få større glede.

4. Hvilket gagn hadde israelittene av å frambære ofre?

⁴ I det gamle Israel måtte man frambære ofre for å få tilgivelse for sine synder og for å ha Jehovas godkjennelse. Noen av ofrene var obligatoriske, mens andre var frivillige. (3. Mos 23:37, 38) Helbrennofre kunne gis som frivillige ofre, eller gaver, til Jehova. Et helt spesielt eksempel på frambæring av ofre er ofringene under innvielsen av templet på Salomos tid. – 2. Krøn 7:4–6.

5. Hvilken ordning traff Jehova for dem som hadde dårlig råd?

⁵ Jehova forstod at ikke alle kunne frambære like mye, og i sin kjærlighet krevde han bare det hver enkelt var i stand til å ofre. Ifølge Jehovas lov skulle blodet av et offerdyr utøses, noe som skulle være «en skygge av de kommende goder» gjennom hans Sønn, Jesus. (Hebr 10:1–4) Men hvis en person ikke hadde råd til å ofre et større dyr, som en sau eller en geit, var Jehova rimelig og godtok turtelduer i stedet. Så også de fattige kunne glede seg over å ofre noe til Jehova. (3. Mos 1:3, 10, 14; 5:7) Selv om det kunne frambæres forskjellige dyreofre, var det alltid to ting som krevdes av den som kom med et frivillig offer.

6. Hva krevdes av den som frambar et frivillig offer, og hvor viktig var det å følge disse kravene?

 ⁶ For det første måtte man gi det beste man hadde. Et offerdyr måtte være friskt og uten lyte for at Jehova skulle godta det, og for at man skulle ‘oppnå godkjennelse’. (3. Mos 22:18–20) For det andre måtte den som frambar et frivillig offer, være ren ifølge Loven. Hvis han var uren, måtte han frambære et syndoffer eller et skyldoffer for å gjenopprette sitt forhold til Jehova før han kom med et frivillig offer. (3. Mos 5:5, 6, 15) Dette var en alvorlig sak. Jehova sa at hvis en uren person spiste av et fellesskapsoffer, som kunne være et frivillig offer, skulle han avskjæres fra folket. (3. Mos 7:20, 21) Men hvis en person på den annen side stod i et godt forhold til Jehova og hans offerdyr var lytefritt, kunne han fryde og glede seg. – Les 1. Krønikebok 29:9.

7, 8. (a) Hvilken glede kan det gi oss å bringe ofre for Riket? (b) Hva slags ressurser har vi til rådighet?

⁷ Også i dag er mange villige til å bringe ofre, og Jehova finner glede i det vi gjør i tjenesten for ham. Når vi arbeider hardt til gagn for våre brødre, føler vi at det er givende. En bror som er med på å bygge Rikets saler, og som hjelper slike som er rammet av naturkatastrofer, sier at det er vanskelig å beskrive den gode følelsen han får når han tjener på disse måtene. Han sier: «Når jeg ser hvor glade og takknemlige de lokale brødrene og søstrene er når de står i sin nye Rikets sal, eller når de får hjelp etter en naturkatastrofe, føler jeg at det er vel verdt alt strevet og arbeidet.»

⁸ Jehovas organisasjon i vår tid har alltid sett etter muligheter til å støtte Riket. I 1904 skrev bror C.T. Russell: «Enhver bør anse seg selv som ansatt av Herren som husholder over sin egen tid, sin innflytelse, sine penger osv., og . . . enhver må søke å anvende disse talenter, så godt han formår, til Mesterens ære.» Når vi bringer ofre for Jehova, høster vi mange velsignelser, men samtidig koster det oss noe. (2. Sam 24:21–24) Kan vi gjøre bedre bruk av de ressursene vi har?

9. Hvilket prinsipp som vi kan trekke ut av Lukas 10:2–4, bør vi følge?

 ⁹ Tid. Det krever mye tid og anstrengelser å oversette og trykke litteraturen vår, bygge Rikets saler og stevnehaller, organisere stevner, drive nødhjelpsarbeid og utføre annet nødvendig arbeid. Vi har bare et visst antall timer i døgnet, men vi kan finne et nyttig prinsipp i noe Jesus sa da han sendte disiplene ut for å forkynne. Han gav dem denne instruksen: «Hils ikke på noen langs veien ved å omfavne dem.» (Luk 10:2–4) Hvorfor sa Jesus dette? En bibelkommentator forklarer: «Hilsener blant orientalere bestod ikke i et lite nikk eller et håndtrykk, slik de gjør blant oss. De ble utført ved mange omfavnelser, ved at man bøyde seg for hverandre, og også ved at man kastet seg ned. Alt dette tok mye tid.» Jesus mente ikke å oppfordre sine etterfølgere til å være uhøflige. Nei, han hjalp dem til å forstå at de hadde begrenset tid, og at de måtte utnytte den best mulig for å ta seg av de viktigere ting. (Ef 5:16) Kan vi følge dette prinsippet, slik at vi får mer tid til å arbeide for Riket?

10, 11. (a) Nevn noen måter som bidragene til det verdensomfattende arbeidet blir brukt på. (b) Hvilket prinsipp i 1. Korinter 16:1, 2 kan være til hjelp for oss?

¹⁰ Penger. Det trengs betydelige midler for å fremme Rikets arbeid. Hvert år blir det brukt over 100 millioner dollar til å støtte reisende tilsynsmenn, spesialpionerer og misjonærer. Siden 1999 har det blitt bygd over 24 500 Rikets saler i land med begrensede ressurser. Likevel er det fortsatt behov for nesten 6400 saler til. Hver måned blir det trykt omtrent 100 millioner eksemplarer av bladene Vakttårnet og Våkn opp! Dine frivillige bidrag er med på å støtte all denne virksomheten.

¹¹ Apostelen Paulus kom med et prinsipp som vi kan følge når det gjelder bidrag. (Les 1. Korinter 16:1, 2.) Under inspirasjon oppfordret han brødrene i Korint til å legge til side midler i begynnelsen av uken, alt etter hva de hadde råd til. De skulle altså ikke vente til slutten av uken og se hva de hadde til overs. Akkurat som i det første århundre legger brødre og søstre i vår tid planer som gjør at de gavmildt kan gi bidrag etter hva de er i stand til. (Luk 21:1–4; Apg 4:32–35) Jehova setter virkelig pris på en slik gavmildhet.

12, 13. Hva kan være grunnen til at noen ikke bruker mer av sine evner og krefter for Jehova, men hvordan vil Jehova hjelpe dem?

¹² Evner og krefter. Jehova støtter oss når vi går inn for å bruke våre evner og krefter i Rikets arbeid. Han lover å hjelpe oss når vi blir slitne. (Jes 40:29–31) Føler vi at vi ikke er dyktige nok? Tenker vi at det er andre som er bedre kvalifisert enn oss? Husk at Jehova kan forbedre våre naturlige evner, akkurat som han gjorde i tilfellet med Besalel og Oholiab. – 2. Mos 31:1–6; se det første bildet i artikkelen.

¹³ Jehova oppmuntrer oss til å gi vårt beste og ikke unnlate å gjøre det vi kan. (Ordsp 3:27) Under gjenoppbyggingen av templet bad Jehova jødene i Jerusalem om å tenke over hva de gjorde for å støtte byggearbeidet. (Hag 1:2–5) De var blitt distrahert og hadde mistet fokus. Vi gjør klokt i å tenke over om vi prioriterer på samme måte som Jehova. Kan vi ‘rette vårt  hjerte mot våre veier’ for å se om vi kan gjøre mer i Rikets arbeid nå i de siste dager?

14, 15. (a) Hvordan er mange brødre som har lite materielt sett, oppmuntrende eksempler for oss? (b) Hva bør vi ønske å gjøre?

¹⁴ Mange bor i områder der nød og fattigdom er en del av hverdagen. Organisasjonen går inn for å «avhjelpe den mangel» brødrene i slike land lider. (2. Kor 8:14) Men også brødre som har lite å rutte med, setter pris på det privilegium det er å gi. Det gleder Jehova når noen som har lite materielt sett, gir villig. – 2. Kor 9:7.

¹⁵ Noen brødre som bor i et svært fattig land i Afrika, setter av en liten del av hagen sin til å dyrke vekster som de skal selge for å gi pengene til Rikets arbeid. I det samme landet ble det planlagt å bygge en Rikets sal som det var stort behov for. De lokale brødrene og søstrene ønsket å hjelpe til. Men prosjektet skulle gjennomføres midt i såtiden. Likevel var de bestemt på å være med, så de jobbet på Rikets sal-prosjektet om dagen og gikk ut på åkrene om kvelden for å så og plante. For en selvoppofrende innstilling! Dette minner oss om brødrene i Makedonia i det første århundre. De var i ‘dyp fattigdom’, men likevel bad de inntrengende om å få det privilegium å gi en gave til et innsamlingsprosjekt. (2. Kor 8:1–4) Måtte vi også gi ‘i forhold til den velsignelse som Jehova har gitt oss’. – Les 5. Mosebok 16:17.

16. Hva må vi passe på for at Jehova skal godkjenne våre ofre?

¹⁶ Men det er også en fare vi må være oppmerksom på. I likhet med israelittene i gammel tid må vi passe på at våre frivillige offergaver er slike som Gud kan godkjenne. Vi må bevare likevekten, slik at vi oppfyller de viktigste forpliktelsene vi har i forbindelse med familien vår og tilbedelsen av Jehova. Vi må ikke gi av vår tid og våre ressurser til gagn for andre i en slik grad at vi forsømmer vår families åndelige eller fysiske behov, for da ville vi i virkeligheten gi av noe vi ikke har. (Les 2. Korinter 8:12.) I tillegg må vi ta vare på vår egen åndelighet. (1. Kor 9:26, 27) Men hvis vi lever i samsvar med Bibelens normer, kan vi være sikker på at de ofrene vi bringer, vil gi oss selv glede og tilfredshet, og at de vil være ‘særlig antagelige’ i Jehovas øyne.

17, 18. Hva synes vi om alle dem som bringer ofre for Riket, og hva bør hver og én av oss tenke over?

¹⁷ Mange av våre brødre og søstre ‘utøser seg selv som et drikkoffer’ ved det arbeidet de gjør for å støtte Rikets sak. (Fil 2:17) Vi setter virkelig pris på dem som viser en slik gavmildhet. Konene og barna til de brødrene som tar ledelsen i Rikets arbeid, fortjener også ros for den gavmildhet og selvoppofrelse de viser.

¹⁸ Det er mye hardt arbeid som trengs å bli gjort for Riket. Måtte hver og én av oss under bønn tenke over hvordan vi kan gjøre så mye som mulig. Du kan være sikker på at du vil bli rikelig velsignet nå og enda mer «i den kommende tingenes ordning». – Mark 10:28–30.