1, 2. Hvorfor er det så mye bedrag i verden i dag, og hva slags bedrag kan man komme ut for? (Se det første bildet i artikkelen.)

LØGN og bedrag er altfor vanlig i denne verden. Det burde ikke overraske oss. Bibelen viser tydelig at Satan Djevelen er en mesterbedrager, og at han er denne verdens hersker. (1. Tim 2:14; 1. Joh 5:19) Etter hvert som vi nærmer oss enden for denne onde ordning, blir Satans vrede større, for han har bare «en kort tidsperiode» igjen. (Åp 12:12) Vi kan derfor regne med at de som er påvirket av Djevelen, i stadig større grad vil bedra folk, særlig dem som fremmer den sanne tilbedelse.

² Villedende uttalelser og direkte løgner om Jehovas tjenere og deres trosoppfatninger blir noen ganger slått stort opp i mediene. Avisoverskrifter, tv-dokumentarer og nettsider blir brukt for å spre usannheter. Noen som lett tror på slike løgner, blir urolige eller opprørt.

3. Hva kan hjelpe oss til ikke å bli bedratt?

³ Vi er takknemlige for at vi har Guds Ord til å motvirke denne demoraliserende taktikken som vår fiende bruker. Guds Ord er «nyttig . . . til å bringe ting i rette skikk». (2. Tim 3:16) Det er verdt å merke seg at noen kristne i Tessalonika i det første århundre var blitt villedet og trodde på noe som ikke var sant. Apostelen Paulus formante dem til «ikke hurtig å bli brakt ut av fatning». (2. Tess 2:1, 2) Hva kan vi lære av Paulus’ kjærlige formaning, og hvordan kan vi overføre dette på vår situasjon?

4. Hvordan ble de kristne i Tessalonika advart om «Jehovas dag», og hvordan blir vi det?

⁴ I det første brevet Paulus skrev til menigheten i Tessalonika, advarte han om «Jehovas dag». Han ville ikke at hans brødre skulle være i mørke  og uforberedt. Han oppfordret dem som «lysets sønner» til å ‘holde seg våkne og være fornuftige’. (Les 1. Tessaloniker 5:1–6.) I dag venter vi på ødeleggelsen av Babylon den store, den falske religions verdensrike. Denne ødeleggelsen vil markere begynnelsen på Jehovas store dag. Vi kan være glad for at vi har fått større forståelse av hvordan Jehova skal gjennomføre sin hensikt. Og gjennom menigheten får vi regelmessig aktuelle påminnelser som hjelper oss til å «holde oss våkne og være fornuftige». Ved å ta disse gjentatte advarslene alvorlig kan vi styrke vår beslutning om å yte Gud ‘hellig tjeneste med vår fornuft’. – Rom 12:1.

5, 6. (a) Hva skrev Paulus om i sitt andre brev til tessalonikerne? (b) Hva skal Jesus snart gjøre, og hva bør vi spørre oss selv om?

⁵ Kort tid etter at Paulus hadde skrevet sitt første brev til de kristne i Tessalonika, sendte han dem et brev til. Der skrev han om den trengsel som vil komme når Herren Jesus fullbyrder Guds dom over «dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke adlyder det gode budskap». (2. Tess 1:6–8) Det som nå er kapittel 2 i dette brevet, viser at noen i denne menigheten var blitt så «oppspilt» over Jehovas dag at de trodde at den allerede var så godt som kommet. (Les 2. Tessaloniker 2:1, 2.) De kristne i det første århundre hadde bare en begrenset forståelse av hvordan Jehovas hensikt skulle gjennomføres, noe Paulus senere viste da han skrev angående forståelsen av profetier: «Vår kunnskap er stykkevis, og vi profeterer stykkevis; men når det som er fullstendig, kommer, skal det som er stykkevis, bli avskaffet.» (1. Kor 13:9, 10) Men de inspirerte advarslene som Paulus, Peter og andre trofaste salvede brødre på den tiden skrev, kunne hjelpe dem til å bli i troen.

⁶ For å bringe ting i rette skikk forklarte Paulus under inspirasjon at et stort frafall og «lovløshetens menneske» måtte komme før Jehovas dag. *  Deretter, når den rette tid var inne, skulle Herren Jesus «gjøre til intet» alle som var blitt bedratt. Paulus forklarte at grunnen til at denne dommen ville bli felt over dem, var at «de ikke tok imot kjærligheten til sannheten». (2. Tess 2:3, 8–10) Vi bør spørre oss selv: Hvor høyt elsker jeg sannheten? Studerer jeg dette bladet og de andre bibelske publikasjonene som Guds folks verdensomfattende menighet får, slik at jeg holder meg oppdatert på de nyeste forståelsene?

7, 8. (a) Hva slags farer måtte de første kristne være på vakt mot? (b) Hva er en spesielt stor fare for sanne kristne også i vår tid?

⁷ De kristne ville møte flere farer enn de frafalne og deres lære. Paulus skrev til Timoteus at «kjærligheten til penger er en rot til alle slags skadelige ting». Og han tilføyde: «Ved å trakte etter denne kjærlighet er noen blitt ført vill fra troen og har gjennomboret seg selv overalt med mange smerter.» (1. Tim 6:10) «Kjødets gjerninger» ville også være en konstant fare. – Gal 5:19–21.

⁸ Vi kan godt forstå hvorfor Paulus advarte tessalonikerne så sterkt mot dem som han et annet sted kalte «falske apostler», og som utgjorde en alvorlig trussel. Blant tessalonikerne var det noen menn som talte «forvrengte ting for å trekke disiplene bort, etter seg selv». (2. Kor 11:4, 13; Apg 20:30) Senere roste Jesus de kristne i Efesos for at de ikke kunne «tåle onde mennesker» i menigheten. Disse efeserne ‘satte på prøve’ personer som i virkeligheten var falske apostler, ja løgnere. (Åp 2:2) Og vi merker oss denne formaningen som Paulus kom med i sitt andre brev til tessalonikerne: «Nå pålegger vi dere, brødre, i Herren Jesu Kristi navn, å trekke dere tilbake fra enhver bror som vandrer uordentlig.» I den forbindelse nevnte han kristne som ‘ikke ville arbeide’. (2. Tess 3:6, 10) Hvis slike personer ble betraktet som ‘uordentlige’, er det klart at de som begynte å oppføre seg som frafalne, skulle betraktes som ‘uordentlige’! Nær omgang med slike personer var spesielt farlig og måtte unngås – og slik er det i dag også. – Ordsp 13:20.

9. Hvorfor må vi være på vakt mot spekulasjoner og kritisk snakk?

⁹ Nå som vi nærmer oss den store trengsel og enden for denne onde verden, er disse inspirerte advarslene som ble gitt i det første århundre, enda mer aktuelle. Vi ønsker avgjort ikke å «overse hensikten» med Jehovas ufortjente godhet og gå glipp av muligheten til å leve evig, enten i himmelen eller på jorden. (2. Kor 6:1) Hvis noen som kommer på menighetsmøtene våre, skulle prøve å få oss med på diskusjoner om personlige spekulasjoner eller samtaler med kritisk innhold, må vi definitivt være på vakt. – 2. Tess 3:13–15.

10. Hva slags tradisjoner ble de kristne i Tessalonika formant til å følge?

¹⁰ Paulus formante sine brødre i Tessalonika til å ‘stå fast’ og holde seg til det de hadde lært. (Les 2. Tessaloniker 2:15.) Hva var de ‘tradisjonene’ de hadde lært? Det var ikke de tradisjonene som var en del av falsk religion, og som ble fremmet som om de var like viktige som det som stod i Skriftene. Paulus siktet til de ting som han og andre hadde lært av Jesus, og også  til det som Gud hadde fått Paulus til å formidle, og som for en stor del ble innlemmet i de inspirerte Skrifter. Paulus skrev til brødrene i menigheten i Korint: «Nå roser jeg dere fordi dere i alle ting husker meg og holder fast ved tradisjonene slik som jeg har gitt dem videre til dere.» (1. Kor 11:2) Slike tradisjoner kom fra en pålitelig kilde og var noe de absolutt kunne ha tillit til.

11. Hva kan skje hvis en lar seg bedra?

¹¹ I brevet til hebreerne gjorde Paulus oppmerksom på to måter en kristen kan komme til å miste troen på og dermed slutte å stå fast. (Les Hebreerne 2:1; 3:12.) Han snakket om å «drive bort» og om å ‘trekke seg bort’. Når en båt driver bort fra en elvebredd, kan det skje umerkelig til å begynne med. Avstanden blir gradvis større. En båt kan også bli skjøvet bort fra elvebredden ved bevisst handling. Begge tilfellene illustrerer godt hva som kan skje hvis en lar seg bedra og lar sin tillit til sannheten bli svekket.

12. Hvilke ting kan svekke vår åndelighet?

¹² Det kan være at noen i Tessalonika hadde begynt å «drive bort» eller å ‘trekke seg bort’. Hvordan er det i dag? Det er mange ting som stjeler tid. Tenk på hvor mange timer som går med til å holde kontakten med andre gjennom sosiale nettverk, lese og besvare elektroniske meldinger, dyrke hobbyer og følge med på sport. Slike ting kan distrahere en kristen og svekke hans åndelighet. Hva kan det føre til? Det kan gå ut over hans studium av Guds Ord, møtedeltagelse og felttjeneste, og det kan være at han ikke lenger ber inderlige bønner. Hva kan vi gjøre for at ikke vi skal ‘bli hurtig brakt ut av fatning’ på denne måten?

13. Hvilken holdning har mange, som forutsagt i Bibelen, og hvordan kan vi beskytte troen vår?

¹³ Én ting vi definitivt må gjøre, er å huske hvilken tid vi lever i, og hvor farlig det kan være å omgås noen som benekter at vi lever i «de siste dager». Peter skrev om denne tidsperioden: «Det [skal] komme spottere med spott, som vandrer i samsvar med sine egne begjær og sier: ‘Hvor er dette hans lovte nærvær? Fra den dag våre forfedre sovnet inn i døden, fortsetter jo alt å være nøyaktig som fra skapningens begynnelse.’» (2. Pet 3:3, 4) Ved å lese Guds Ord hver dag og studere det regelmessig blir vi hjulpet til å ha klart for oss hvor vi befinner oss på tidens strøm – at vi lever i «de siste dager». Det forutsagte frafallet begynte for lang tid siden og har fortsatt fram til i dag. «Lovløshetens menneske» eksisterer fremdeles og fortsetter å motarbeide Guds tjenere. La oss derfor huske på at Jehovas dag er nær. – Sef 1:7.

14. Hvorfor er det til beskyttelse for oss å være travelt opptatt i tjenesten for Gud?

¹⁴ Erfaringen har vist at en viktig måte å holde seg årvåken på, slik at en ikke blir ‘brakt ut av fatning’, er å delta regelmessig i forkynnelsen av det gode budskap om Riket. Så da Jesus befalte sine etterfølgere å gjøre disipler av mennesker av alle nasjonene og undervise dem, gav han dem i virkeligheten også et råd for hvordan de kunne beskytte seg selv. (Matt 28:19, 20) For å følge Jesu befaling må vi være ivrige i forkynnelsen. Kan du tenke deg at brødrene i Tessalonika var fornøyd med å forkynne og undervise på  en likegyldig og uengasjert måte, at de gjorde det bare av ren plikt? Husk at Paulus sa til dem: «Slokk ikke åndens ild. Dere må ikke behandle profetiske uttalelser med forakt.» (1. Tess 5:19, 20) Og tenk for noen spennende profetier vi studerer og gjør andre kjent med!

15. Hvilke nyttige ting kan vi gjøre på familiestudiet?

¹⁵ Vi ønsker å hjelpe familien vår til å bli dyktigere i felttjenesten. Mange brødre og søstre har erfart at det er nyttig å bruke noe av tiden under familiestudiet til å fokusere på tjenesten. Man kan for eksempel snakke om hvordan de forskjellige i familien kan følge opp interesse de har funnet på feltet. Hva kan de ta opp på det neste besøket? Hvilke emner vil mest sannsynlig stimulere interessen ytterligere? Når er det best å gå tilbake? Noen bruker også noe av tiden på familiestudiet til å forberede seg til møtene. Kan du og familien din gjøre mer for å forberede dere, slik at dere kan delta? Ved å delta vil dere styrke troen, og dermed reduserer dere risikoen for å «bli brakt ut av fatning». (Sal 35:18) Ja, familiestudiet vil være en beskyttelse mot spekulasjoner og tvil.

16. Hva er noe av det som motiverer de salvede til å passe på at de ikke blir «brakt ut av fatning»?

¹⁶ Når vi reflekterer over de bibelske profetiene som Jehova i årenes løp har gitt sitt folk økt forståelse av, skjønner vi hvilken fantastisk belønning vi har i vente. De salvede kan se fram til å være sammen med Kristus i himmelen. Dette gir dem virkelig en sterk motivasjon til å passe på at de ikke blir «brakt ut av fatning»! Det Paulus skrev til tessalonikerne, kan også sies til de salvede i vår tid: «Vi er forpliktet til alltid å takke Gud for dere, brødre, som er elsket av Jehova, fordi Gud . . . utvalgte dere til frelse ved å hellige dere med ånd og ved deres tro på sannheten.» – 2. Tess 2:13.

17. Hva i 2. Tessaloniker 3:1–5 synes du er oppmuntrende?

¹⁷ Hvis du ser fram til evig liv på jorden, bør du også gjøre ditt beste for «ikke hurtig å bli brakt ut av fatning». Legg deg på hjertet den oppmuntringen Paulus gav salvede trosfeller i Tessalonika. (Les 2. Tessaloniker 3:1–5.) Vi bør alle sammen sette stor pris på disse kjærlige ordene. Ja, brevene til tessalonikerne gir oss viktige advarsler mot spekulasjoner og uholdbare ideer. Nå som enden er så nær, er dette advarsler som de kristne er veldig takknemlige for.