I 1985, da jeg var bare ti år, begynte det noen barn fra Kambodsja på skolen min i Colombus i Ohio i USA. En av guttene kunne noen få engelske ord. Ved hjelp av bilder begynte han å fortelle meg grufulle historier om tortur, drap og mennesker på flukt. Det hendte ofte at jeg gråt etter at jeg hadde lagt meg, når jeg tenkte på disse barna. Jeg ville så gjerne fortelle dem om paradiset og oppstandelsen, men de forstod ikke språket mitt. Selv om jeg bare var en gutt, bestemte jeg meg for å lære meg kambodsjansk, så jeg kunne fortelle skolekameratene mine om Jehova. Lite ante jeg da hvordan dette valget skulle forme framtiden min.

Det var vanskelig å lære språket. To ganger bestemte jeg meg for å gi opp, men Jehova oppmuntret meg gjennom foreldrene mine. Etter hvert begynte lærere og skolekamerater å prøve å få meg til å ta en utdannelse som kunne føre til en lukrativ karriere. Men jeg hadde lyst til å bli pioner, så jeg valgte fag på high school som ville hjelpe meg til å finne et deltidsarbeid, slik at jeg kunne nå målet mitt. Jeg pleide å treffe noen pionerer etter skoletid og gå sammen med dem ut i tjenesten. Jeg meldte meg også frivillig til å hjelpe skoleelever som lærte engelsk som andrespråk – et valg jeg hadde stor nytte av senere.

Da jeg var 16, fikk jeg høre at det var en kambodsjansk gruppe i Long Beach i California. Jeg besøkte den og lærte å lese kambodsjansk. Så snart jeg var ferdig med skolen, ble jeg pioner, og jeg fortsatte å forkynne for de kambodsjanerne som bodde i nærheten. Da jeg var 18, tenkte jeg på å flytte til Kambodsja. Det var fortsatt et farlig land, men jeg visste at det bare var noen få blant de ti millioner innbyggerne der som hadde hørt det gode budskap om Riket. Den gangen var det bare én menighet i hele landet, og den var på 13 forkynnere. Første gang jeg drog til Kambodsja, var jeg 19 år. To år senere valgte jeg å flytte dit. Jeg fikk meg en deltidsjobb som oversetter og engelsklærer, slik at jeg kunne forsørge meg selv og ellers bruke tiden i tjenesten. Etter hvert giftet jeg meg med en søster som hadde de samme målene i livet som meg. Sammen har vi hatt gleden av å hjelpe mange kambodsjanere til å innvie sitt liv til Gud.

Jehova har ‘gitt meg det mitt hjerte har bedt om’. (Sal 37:4) Det finnes ikke noe arbeid som er mer givende enn det å gjøre disipler. I løpet av de 16 årene jeg har vært i Kambodsja, har den lille gruppen på 13 tjenere for Jehova vokst til 12 menigheter og 4 isolerte grupper! – Fortalt av Jason Blackwell.