Vanskelige situasjoner kan gå fryktelig hardt inn på oss. De kan oppta tankene våre, tappe oss for krefter og til og med påvirke vårt syn på livet. Kong David i det gamle Israel opplevde mange vanskeligheter. Hvordan taklet han dem? I en gripende salme sier han: «Med min røst begynte jeg å rope til Jehova om hjelp; med min røst begynte jeg å rope til Jehova om velvilje. Framfor ham fortsatte jeg å utøse min bekymring; framfor ham fortsatte jeg å fortelle om min trengsel, da min ånd ble kraftløs i meg. Da kjente du selv min vei.» Ja, David bad ydmykt til Gud om hjelp. – Sal 142:1–3.

I en annen salme sang David: «Én ting har jeg bedt Jehova om – det er det jeg skal søke: at jeg må få bo i Jehovas hus alle mine levedager, for å betrakte Jehovas liflighet og for å se med verdsettelse på hans tempel.» (Sal 27:4) David var ikke levitt, men se ham for deg der han står utenfor den hellige forgården til tabernaklet, selve sentret for den sanne tilbedelse på den tiden. Han føler så stor takknemlighet at han gjerne vil tilbringe resten av livet på dette stedet for å «betrakte Jehovas liflighet».

Ordet «liflig» blir blant annet definert som noe som ‘virker behagelig på ens sinn, følelse eller stemning’. David så alltid med verdsettelse på Guds ordning for tilbedelse. Vi kan spørre oss selv: Føler jeg det på samme måte som David?

I vår tid er ikke Jehovas ordning for å nærme seg ham sentrert om en bokstavelig bygning. Nei, det som nå utgjør Guds hellige ordning for sann tilbedelse, er hans store åndelige tempel. * Hvis vi ‘ser med verdsettelse’ på denne ordningen, kan også vi «betrakte Jehovas liflighet».

Brennofferalteret, som var kledd med kobber, stod foran inngangen til tabernaklet. (2. Mos 38:1, 2; 40:6) Dette alteret var et bilde på det at Gud var villig til å godta Jesu menneskeliv som et offer. (Hebr 10:5–10) Tenk på hva dette betyr for oss! Apostelen Paulus skrev: «Da vi var fiender, ble [vi] forlikt med Gud ved hans Sønns død.» (Rom 5:10) Ved å vise tro på Jesu utøste blod kan vi glede oss over den velvilje og tillit som Gud viser sine venner. Ja, vi kan erfare det «fortrolige vennskap med Jehova». – Sal 25:14.

Fordi vi får våre «synder strøket ut», opplever vi ‘tider med ny styrke fra Jehova’. (Apg 3:19) Vi er i samme situasjon som en fange som har fått en dødsdom, men som angrer på det han har gjort, og gjør drastiske forandringer mens han venter på at dommen skal bli fullbyrdet. En velvillig dommer legger merke til dette og sletter derfor fangens rulleblad og opphever dødsdommen. Tenk så glad og lettet fangen blir! I likhet med denne dommeren viser Jehova velvilje mot mennesker som angrer, og opphever dødsdommen over dem.

Ved Jehovas hus kunne David se forskjellige trekk ved den sanne tilbedelse. Skarer av medtroende kom sammen, Loven ble lest opp og forklart, det ble brent røkelse, og prestene og levittene  utførte hellig tjeneste. (2. Mos 30:34–38; 4. Mos 3:5–8; 5. Mos 31:9–12) Disse trekkene ved den sanne tilbedelse i det gamle Israel har sine motstykker i dag.

Som i gammel tid er det også i vår tid ‘godt og velbehagelig at brødre bor sammen i enhet’. (Sal 133:1) Det har vært en enorm økning i det verdensomfattende «samfunnet av brødre». (1. Pet 2:17) Guds Ord blir lest og forklart på møtene våre. Gjennom sin organisasjon har Jehova gitt oss et omfattende undervisningsprogram. Vi har også en overflod av åndelig mat i trykt form som vi kan bruke under vårt personlige studium og på familiestudiet. Et medlem av det styrende råd sa: «Ved å meditere over Jehovas Ord, reflektere over hva det betyr, og søke etter innsikt og forståelse har jeg kunnet fylle mitt sinn med åndelig rikdom og glede.» Ja, ‘kunnskapen kan bli liflig for vår sjel’. – Ordsp 2:10.

Hver dag ber Guds tjenere antagelige bønner, og for Jehova er disse bønnene som velluktende røkelse som stiger opp til ham. (Sal 141:2) Så godt det er å vite at Jehova Gud finner behag i oss når vi kommer fram for ham i ydmyk bønn!

Moses bad: «Måtte Jehova vår Guds liflighet være over oss; og befest du våre henders gjerning for oss!» (Sal 90:17) Når vi er ivrige i tjenesten for Jehova, velsigner han det vi gjør. (Ordsp 10:22) Kanskje vi har hjulpet noen til å lære sannheten å kjenne. Det kan være at vi har holdt ut i tjenesten i mange år til tross for likegyldighet, dårlig helse, følelsesmessige påkjenninger eller forfølgelse. (1. Tess 2:2) Men uansett har vi sett «Jehovas liflighet», og vi vet at vår himmelske Far gleder seg over de anstrengelsene vi gjør oss.

David sang: «Jehova er min tilmålte andels og mitt begers del. Du holder fast min lodd. Målesnorene har for meg falt på fagre steder.» (Sal 16:5, 6) David var takknemlig for sin ‘andel’, det vil si sitt gode forhold til Jehova og det privilegium å få tjene ham. Vi opplever kanskje vanskeligheter, akkurat som David gjorde, men vi får også mange åndelige velsignelser! Så la oss fortsette å glede oss over den sanne tilbedelse og alltid «se med verdsettelse» på Jehovas åndelige tempel.