1, 2. Hvordan ser Jehova på sine jordiske tjenere?

NÅR foreldre ser barna sine leke, blir de ofte forundret over de medfødte evnene barna har. Har du også blitt imponert over barns evner? Kanskje ett barn er smidig og sportslig av seg, mens broren eller søsteren er flink til å tegne eller lage ting. Uansett hvilke evner og anlegg barna har, gleder foreldrene seg over å oppdage deres potensial.

² Jehova er på lignende måte svært interessert i sine jordiske barn. Hans tjenere er verdifulle i hans øyne – han ser på dem som «kostbare skatter». (Hag 2:7, fotn.) De er verdifulle spesielt på grunn av sin tro og sin hengivenhet for ham. Og som du sikkert har lagt merke til, har dine brødre og søstre også en rekke ulike evner og talenter. Noen brødre er glimrende foredragsholdere, mens andre er spesielt dyktige til å organisere. Mange søstre har lett for å lære et nytt språk og er flinke til å bruke det i tjenesten, mens andre er enestående eksempler når det gjelder å støtte dem som trenger oppmuntring, eller hjelpe syke. (Rom 16:1, 12) Er det ikke fint å tilhøre en menighet med slike brødre og søstre?

3. Hvilke spørsmål skal vi se på i denne artikkelen?

 ³ Men noen av våre trosfeller, deriblant unge brødre og brødre som nylig er blitt døpt, har kanskje ikke funnet sin plass i menigheten ennå. Hvordan kan vi hjelpe dem til å nå sitt fulle potensial? Hvorfor bør vi prøve å se etter det gode i dem og på den måten betrakte dem slik Jehova gjør?

4, 5. Hvordan viser beretningen i Dommerne 6:11–16 at Jehova ser sine tjeneres potensial?

⁴ Det er en rekke bibelske beretninger som viser at Jehova ikke bare ser det gode i sine tjenere, men også deres potensial. Tenk for eksempel på beretningen om Gideon. Da Gideon ble valgt ut til å befri Guds folk fra midjanittenes undertrykkelse, må han ha blitt overrasket over at en engel hilste ham med ordene: «Jehova er med deg, du tapre veldige mann.» Gideon følte seg langt fra som en ‘tapper veldig mann’. Han gav uttrykk for sin tvil og for at han følte seg svært ubetydelig. Men Jehova hadde et mye mer positivt syn på sin tjener enn Gideon hadde selv. – Les Dommerne 6:11–16.

⁵ Jehova stolte på at Gideon kunne befri israelittene, for han hadde lagt merke til evnene hans. Jehovas engel hadde for eksempel sett hvordan Gideon jobbet av alle krefter mens han tresket hvete. Det var også noe annet engelen hadde merket seg. Vanligvis banket bøndene ut kornet ute i det fri for at vinden skulle blåse bort agnene, men Gideon tresket overraskende nok hveten i en vinpresse! Han gjorde det for å skjule for midjanittene det lille han hadde høstet. For en smart strategi! Så Jehova betraktet ikke Gideon bare som en forsiktig og hardt arbeidende jorddyrker, men også som en meget skarpsindig mann. Ja, Jehova så hans potensial og brukte ham.

6, 7. (a) Hvordan kan noen av israelittene ha sett på profeten Amos, men hvordan så Jehova på ham? (b) Hva er det som viser at Amos ikke var en uvitende person?

⁶ Jehova så også profeten Amos’ potensial, selv om mange kanskje så på Amos som en nokså ubetydelig og fordringsløs person. Amos omtalte seg selv som gjeter og en som snittet morbærfikener – en frukt som ble sett på som fattigmannskost. Da Jehova utnevnte Amos til å fordømme tistammeriket Israel på grunn av avgudsdyrkelsen der, kan noen israelitter ha tenkt at han var et dårlig valg. – Les Amos 7:14, 15.

⁷ Amos kom fra en avsidesliggende landsby, men hans kjennskap til datidens skikker og herskere viser at han ikke var en uvitende person. Han kjente sannsynligvis godt til forholdene i Israel, og han kan ha fått opplysninger om de omkringliggende nasjonene av reisende kjøpmenn. (Am 1:6, 9, 11, 13; 2:8; 6:4–6) Noen bibelkommentatorer berømmer Amos for hans gode evner som skribent. Han brukte enkle, men kraftfulle ord, og han brukte parallellismer og ordspill. Den modige måten Amos talte til den moralsk fordervede presten Amasja på, bekreftet at Jehova hadde valgt rette person, og at han kunne bruke evner som Amos hadde, men som kanskje ikke var så synlige til å begynne med. – Am 7:12, 13, 16, 17.

8. (a) Hva forsikret Jehova David om? (b) Hvorfor er ordene i Salme 32:8 oppmuntrende for dem som mangler selvtillit?

⁸ Ja, Jehova ser hvilket potensial hver  og én av hans tjenere har. Han forsikret kong David om at han alltid ville lede ham, med ‘sitt øye rettet mot ham’. (Les Salme 32:8.) Hvorfor er dette oppmuntrende for oss? Selv om vi skulle mangle selvtillit, kan Jehova hjelpe oss til å klare mer enn vi tror, og til å nå mål som vi har sett på som helt urealistiske. Akkurat som en instruktør følger oppmerksomt med for å hjelpe en uerfaren fjellklatrer til å se hvor han kan få best tak, hjelper Jehova oss villig til å gå framover åndelig sett. Jehova kan også bruke våre brødre og søstre til å hjelpe oss å nå vårt fulle potensial. På hvilke måter?

9. Hvordan kan vi følge Paulus’ oppfordring om å ‘ha øye for’ andres beste?

⁹ Paulus oppfordret alle kristne til å ‘ha øye for’ andres beste. (Les Filipperne 2:3, 4.) Det innebærer at vi bør merke oss andres gode evner. Hvordan føler vi det når noen viser interesse for den framgang vi har gjort? Vanligvis motiverer det oss til å gjøre ytterligere framskritt – det får fram det beste i oss. Når vi på lignende måte viser at vi setter pris på våre brødre og søstre, hjelper vi dem til å vokse åndelig sett.

10. Spesielt hvem kan trenge vår oppmerksomhet?

¹⁰ Særlig hvem kan trenge vår oppmerksomhet? Vi trenger selvfølgelig alle å bli vist oppmerksomhet fra tid til annen. Men spesielt unge brødre og nydøpte brødre trenger å føle at de er involvert i menighetens virksomhet. Det vil hjelpe dem til å forstå at de har en plass i menigheten. Guds Ord oppmuntrer disse brødrene til å gå inn for å kvalifisere seg til å få større ansvar. (1. Tim 3:1) Men hvis de føler at de ikke blir verdsatt, kan det ta fra dem motivasjonen til å arbeide mot et slikt mål.

11. (a) Hvordan hjalp en eldste en ung bror til å gjøre framskritt? (b) Hva synes du vi kan lære av dette eksemplet?

¹¹ Ludovic, en eldste som selv var glad for å bli vist interesse da han var yngre, sier: «Når jeg viser en bror oppriktig interesse, gjør han raskere framskritt.» Han sier om Julien, en ung bror som var ganske sjenert: «Fordi Julien noen ganger prøvde å hevde seg på en litt klossete måte, oppførte han seg ikke naturlig. Men jeg kunne se at han var veldig snill og virkelig ønsket å hjelpe andre i menigheten. Så i stedet for å dra motivene hans i tvil fokuserte jeg på de positive sidene hans og prøvde å oppmuntre ham.» Med tiden ble Julien kvalifisert til å bli menighetstjener, og nå er han alminnelig pioner.

12. Hva må vi gjøre for å kunne hjelpe noen til å nå sitt fulle potensial? Nevn et eksempel.

¹² For å kunne hjelpe andre til å nå sitt fulle potensial må vi være observante. Som tilfellet med Julien viser, kan det være at vi må se forbi en persons svake sider for å oppdage gode egenskaper og evner han har som kan utvikles videre. Det var slik Jesus så apostelen Peter. Selv om Peter noen ganger virket vaklende, forutsa Jesus at han kom til å bli så stødig som en klippe. – Joh 1:42; se fotnote.

13, 14. (a) Hvordan viste Barnabas innsikt når det gjaldt den unge Markus? (b) Hvordan ble en ung bror hjulpet slik Markus ble? (Se det første bildet i artikkelen.)

¹³ Barnabas viste en lignende innsikt når det gjaldt Johannes, som hadde det romerske tilnavnet Markus. (Apg 12:25) Da Barnabas var med Paulus på  hans første misjonsreise, hadde de med seg Markus som «medhjelper». Kanskje han tok seg av praktiske oppgaver. Men da de kom til Pamfylia, forlot Markus dem plutselig. De måtte dra nordover uten ham gjennom et område som var kjent for å være farlig på grunn av røvere. (Apg 13:5, 13) Men Barnabas så tydeligvis forbi Markus’ upålitelighet og gav ham senere videre opplæring. (Apg 15:37–39) Det hjalp den unge Markus til å bli en moden tjener for Jehova. Det er interessant å merke seg at da Paulus flere år senere var fange i Roma og skrev et brev til de kristne i Kolossai, var Markus hos ham. Han var en av dem som Paulus sendte hilsener fra i brevet, og han omtalte ham på en positiv måte. (Kol 4:10) Du kan sikkert forestille deg hvor glad Barnabas må ha blitt da Paulus til og med bad om Markus’ hjelp. – 2. Tim 4:11.

¹⁴ Alexandre, en bror som nylig er blitt utnevnt til eldste, forteller om hvordan han fikk hjelp av en bror som viste innsikt: «Da jeg var yngre, syntes jeg det var veldig vanskelig å be offentlige bønner. En eldste lærte meg hvordan jeg kunne forberede meg og være mer avslappet. I stedet for å slutte å spørre om jeg ville be, lot han meg ofte få be på frammøtene. Etter hvert fikk jeg større selvtillit.»

15. Hvordan viste Paulus at han satte pris på sine brødre og søstre?

¹⁵ Når vi merker oss en god egenskap hos en annen kristen, forteller vi ham da hvor stor pris vi setter på den? I Romerne, kapittel 16, nevnte Paulus over 20 brødre og søstre og roste mange av dem for egenskaper som gjorde at han var glad i dem. (Rom 16:3–7, 13) Paulus erkjente for eksempel at Andronikus og Junias hadde tjent Kristus lenger enn ham, og framhevet derved deres utholdenhet. Paulus snakket også varmt om Rufus’ mor, tydeligvis fordi hun tidligere hadde vist ham kjærlig omsorg.

16. Hva kan det føre til når vi roser en som er ung?

¹⁶ Oppriktig ros kan gi gode resultater. Tenk for eksempel på hva en ung gutt i Frankrike som heter Rico, erfarte. Han var mismodig fordi faren hans, som ikke hadde samme tro som ham, var imot at han skulle bli døpt. Rico trodde han måtte vente til han ble myndig, før han kunne tjene Jehova fullt ut. Han var også lei seg for at han ble ertet på skolen. Frédéric, en eldste som ble spurt om han ville studere med Rico, forteller: «Jeg roste Rico, for det at han møtte motstand, viste at han hadde vært modig nok til å fortelle om det han trodde på.» Disse rosende ordene gjorde Rico enda mer bestemt på å fortsette å gjøre framskritt og hjalp ham også til å få et bedre forhold til faren. Rico ble døpt da han var tolv år.

17. (a) Hvordan kan vi hjelpe våre brødre til å gjøre framskritt? (b) Hvordan viste en misjonær yngre brødre personlig interesse, og hva førte det til?

 ¹⁷ Hver gang vi roser noen for en oppgave de har utført på en god måte, eller for spesielle anstrengelser de har gjort seg, blir de mer motivert til å gi Jehova sitt beste. En søster som har tjent på Betel i Frankrike i mange år, sier at også søstre kan rose brødre. Hun nevner at kvinner kanskje merker seg andre detaljer eller anstrengelser enn det menn gjør. Derfor kan deres «oppmuntrende ord utfylle det som erfarne brødre sier». Og hun tilføyer: «For meg er det å gi ros en plikt.» (Ordsp 3:27) Jérôme, en misjonær i Fransk Guyana, har hjulpet mange unge menn til å kvalifisere seg til å bli misjonærer. Han sier: «Jeg har merket at når jeg roser unge brødre for konkrete sider ved tjenesten deres eller for gjennomtenkte kommentarer, så får de større selvtillit. Det fører til at de utvikler evnene sine enda mer.»

18. Hvorfor er det bra å samarbeide med unge?

¹⁸ Vi kan også hjelpe trosfeller til å gjøre åndelige framskritt ved å samarbeide med dem. En eldste kan be en ung bror om å skrive ut noe fra jw.org som kan være til oppmuntring for eldre som ikke har datamaskin. Eller hvis du skal gjøre en jobb i eller utenfor Rikets sal, hvorfor ikke da spørre en ung bror om han vil hjelpe deg? Ved å ta et slikt initiativ vil du kunne se hvilke evner unge har, rose dem og se hvilke resultater det gir. – Ordsp 15:23.

19, 20. Hvorfor bør vi hjelpe andre til å gjøre framskritt?

¹⁹ Da Jehova utnevnte Josva til å lede israelittene, befalte han Moses: «Sett mot i ham og styrk ham.» (Les 5. Mosebok 3:28.) Stadig flere mennesker kommer inn i vår verdensomfattende menighet. Alle erfarne kristne – ikke bare eldste – kan hjelpe unge brødre og nye til å nå sitt fulle potensial. Det kan føre til at flere og flere begynner i heltidstjenesten, og til at stadig flere blir «kvalifisert til å undervise andre». – 2. Tim 2:2.

²⁰ Enten vi tilhører en godt etablert menighet eller en liten gruppe som har som mål å bli en menighet, kan vi bygge med tanke på framtiden. For å gjøre det må vi etterligne Jehova, som alltid ser etter det gode i sine tjenere.