Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hjelp trosfeller som er skilt – hvordan?

Hjelp trosfeller som er skilt – hvordan?

Du kjenner sikkert en eller flere som er skilt. Skilsmisse er blitt ganske vanlig. «Statistikken viser at halvparten av alle som gifter seg [i Europa], kommer til å skille seg», melder Institutt for familiepolitikk i Spania. I industriland i andre deler av verden er bildet omtrent det samme.

I Norge er det cirka 10 000 skilsmisser hvert år, og skilsmisse er vanligst 4–8 år etter giftermålet. Skilsmissehyppigheten er størst blant yngre ektepar, kvinner og menn i 20–30-årsalderen.

OVERVELDENDE OG MOTSTRIDENDE FØLELSER

Hva kan en skilsmisse innebære følelsesmessig? En erfaren ekteskapsrådgiver i Øst-Europa sier: «Ved skilsmisse blir det som allerede har skjedd, gjort offisielt – et forhold har gått i stykker, og partene har gått fra hverandre, noe som gjør veldig vondt.» Hun tilføyer at dette ofte fører til «en storm av sterke, intense følelser – sinne, anger, sorg, skuffelse, fortvilelse og skam». Noen ganger gir dette selvmordstanker. Når skilsmissen er et faktum, «begynner neste fase. Den som er skilt, kan bli overveldet av tomhetsfølelse og en følelse av mangel på tilhørighet og spørre seg selv: ‘Hvem er jeg egentlig, nå som jeg er skilt? Hva har jeg å leve for?’»

Ewa * sier om hvordan hun følte det for noen år siden: «Etter at skilsmissen var blitt et faktum, ble jeg veldig skamfull når naboene og kollegene mine så på meg som ‘hun som er skilt’. Jeg var så sint. Jeg satt igjen med to små barn og måtte være både mor og far for dem.» Adam, som var en respektert eldste i tolv år, sier: «Jeg har mistet så mye selvrespekt at jeg noen ganger føler at det koker av sinne inni meg, og jeg får lyst til å distansere meg fra alle.»

KAMPEN FOR Å GJENVINNE LIKEVEKTEN

Noen som er bekymret for hvordan det skal gå med dem videre, sliter med å få tilbake sin følelsesmessige likevekt – til og med flere år etter skilsmissen. De mener kanskje at ingen bryr seg om dem. Og som en spaltist som skriver om samlivsspørsmål, sier, må de nå «forandre vaner og lære seg å mestre problemer på egen hånd».

Stanisław forteller: «Da vi ble skilt, hindret min ekskone meg i å treffe de to små jentene våre. Det fikk meg til å føle at det ikke var noen som brydde seg om meg mer, og at til og med Jehova måtte ha forlatt meg. Jeg hadde ikke lenger lyst til å leve. Etter hvert skjønte jeg hvor galt jeg hadde tenkt.» Da Wanda ble skilt, ble også hun  usikker på hvordan det skulle gå med henne. Hun sier: «Jeg var sikker på at etter en stund ville folk, også de i menigheten, slutte å bry seg om meg og barna mine. Men nå i ettertid kan jeg se hvor mye brødrene og søstrene stilte opp for oss og hjalp meg mens jeg gjorde så godt jeg kunne for å oppdra barna til å bli tilbedere av Jehova.»

Vi ser av slike kommentarer at noen blir overmannet av negative følelser etter en skilsmisse. Det kan være at de får dårlig selvbilde og tenker at de er lite verdt og ikke fortjener oppmerksomhet. Det kan også være at de blir kritiske til dem de har rundt seg. Som følge av det begynner de kanskje å synes at menigheten er kald og viser liten forståelse. Men akkurat som Stanisław og Wanda kan også andre skilte etter hvert bli klar over at brødrene og søstrene virkelig bryr seg om dem. Ja, trosfeller har gitt enestående hjelp og støtte, selv om de som har fått hjelpen, ikke alltid har vært oppmerksom på det til å begynne med.

NÅR EN FØLER SEG ENSOM OG AVVIST

Selv om vi gjør så godt vi kan for å stille opp, kan det være at våre skilte trosfeller fra tid til annen føler seg veldig ensomme. Særlig skilte søstre kan få inntrykk av at det er få som bryr seg om dem. Alicja sier: «Det er åtte år siden jeg ble skilt. Likevel hender det fortsatt at jeg føler meg mindreverdig. Da har jeg lett for å isolere meg, ta til tårene og synes synd på meg selv.»

Selv om de følelsene som er beskrevet her, ikke er uvanlige for en som er skilt, advarer Bibelen mot det å isolere seg. Det er fordi en som isolerer seg, kan komme til å avvise «all praktisk visdom». (Ordsp 18:1) Men en som føler seg ensom, bør samtidig være klar over at det er et tegn på praktisk visdom å unngå å søke råd eller trøst hos en av det motsatte kjønn gjentatte ganger. Hvis en passer på dette, vil en kunne hindre at det utvikler seg upassende romantiske følelser.

Bekymring for framtiden, ensomhet og følelsen av avvisning er bare noen av de følelsene som våre skilte trosfeller kan slite med. Ettersom slike følelser er vanlige og vanskelige å overvinne, bør vi etterligne Jehova ved å gi slike brødre og søstre vår lojale støtte. (Sal 55:22; 1. Pet 5:6, 7) Vi kan være sikker på at den hjelpen vi gir dem, vil bli satt pris på. Ja, i menigheten får de hjelp av sanne venner! – Ordsp 17:17; 18:24.

^ avsn. 6 Noen av navnene er forandret.