PETER gråt bittert etter at han hadde nektet for at han kjente Jesus. Selv om apostelen ville måtte kjempe for å gjenvinne sin åndelige balanse, ønsket Jesus å bruke ham til å hjelpe andre. Jesus hadde derfor sagt til ham: «Når du en gang har vendt tilbake, da styrk dine brødre.» (Luk 22:32, 54–62) Peter ble med tiden en av søylene i den kristne menighet i det første århundre. (Gal 2:9) På lignende måte kan en som tidligere har tjent som eldste, kanskje på nytt bli i stand til å påta seg dette ansvaret og finne glede i å styrke sine medtroende åndelig sett.

Noen brødre som en gang har tjent som tilsynsmenn, men som har mistet dette privilegiet, føler seg kanskje mislykket. Julio, * som tjente som eldste i Sør-Amerika i mer enn 20 år, sa: «Det å forberede taler, besøke brødrene og utføre hyrdearbeid i menigheten var en så stor del av livet mitt! Plutselig ble det slutt på dette, og det oppstod et stort tomrom i livet. Alt i alt var denne perioden en stor følelsesmessig påkjenning.» I dag tjener Julio som eldste igjen.

Disippelen Jakob skrev: «Betrakt det bare som en glede, mine brødre, når dere møter forskjellige prøvelser.» (Jak 1:2) Jakob refererte til prøvelser som skyldes forfølgelse og vår egen ufullkommenhet. Han nevnte blant annet selvisk begjær og favorisering. (Jak 1:14; 2:1; 4:1, 2, 11) Når Jehova tukter oss, kan det oppleves som smertefullt. (Hebr 12:11) Men slike prøvelser trenger ikke å ta fra oss gleden.

Selv om vi skulle ha mistet en ansvarsfull stilling i menigheten, har vi fortsatt mulighet til å granske kvaliteten av vår tro og vise at vi elsker  Jehova. Vi kan også reflektere over hvorfor vi tjente som eldste. Var det av egeninteresse, eller var vi motivert av kjærlighet til Gud og av at vi var overbevist om at menigheten tilhører ham og fortjener kjærlig omsorg? (Apg 20:28–30) Brødre som tidligere har vært eldste, og som fortsetter å utføre hellig tjeneste med glede, viser alle, deriblant Satan, at deres kjærlighet til Jehova er ekte.

Da kong David ble tuktet for alvorlige synder han hadde begått, tok han imot irettesettelsen og ble tilgitt. Han sang: «Lykkelig er den hvis opprør er tilgitt, hvis synd er dekket over. Lykkelig er det menneske som Jehova ikke tilregner misgjerning, og i hvis ånd det ikke er svik.» (Sal 32:1, 2) Tukt foredlet David og gjorde ham utvilsomt til en bedre hyrde for Guds folk.

Brødre som tidligere har tjent som eldste og så blir eldste igjen, blir ofte bedre hyrder enn de har vært før. «Nå forstår jeg bedre hvordan jeg kan hjelpe dem som har begått et feiltrinn», sier én slik eldste. En annen eldste sier: «Nå setter jeg større pris på det privilegium det er å tjene brødrene.»

«[Jehova] skal ikke for alltid fortsette å klandre», skrev salmisten. (Sal 103:9) Vi bør derfor ikke tenke at Gud aldri igjen vil ha tillit til en som har begått en alvorlig feil. «Jeg var enormt skuffet over at jeg hadde feilet», sier Ricardo, som mistet sine privilegier som eldste etter å ha tjent i denne stillingen i mange år. «I lang tid følte jeg meg så utilstrekkelig at det hindret meg i å gå inn for å tjene brødrene som tilsynsmann igjen. Jeg hadde ikke tro på at jeg igjen kunne vise meg pålitelig. Men siden jeg liker å hjelpe andre, var jeg i stand til å lede bibelstudier, oppmuntre brødrene i Rikets sal og samarbeide med dem i felttjenesten. Det hjalp meg til å få selvtilliten tilbake, og nå tjener jeg igjen som eldste.»

Bitterhet kan hindre en bror i å tjene som eldste igjen. Det er mye bedre å være som Jehovas tjener David! Selv om kong Saul var så sjalu på David at  David måtte flykte, ville ikke David hevne seg på ham, ikke engang når det bød seg gode anledninger til å gjøre det. (1. Sam 24:4–7; 26:8–12) Da Saul døde i kamp, sørget David over ham og omtalte ham og hans sønn Jonatan som «elskelige og tiltalende» personer. (2. Sam 1:21–23) David bar ikke nag.

Hvis du føler at du er offer for en misforståelse, eller at du er blitt urettferdig behandlet, må du ikke la bitterhet dominere tankene dine. Tenk på William, en bror i Storbritannia som hadde tjent som eldste i rundt 30 år, men som så mistet dette privilegiet og begynte å bære nag til noen av de eldste. Hva var det som hjalp William til å gjenvinne likevekten? «Jeg syntes det var oppmuntrende å lese Jobs bok», sa han. «Når Jehova hjalp Job til å slutte fred med sine tre venner, var det klart at han ville hjelpe meg til å slutte fred med de eldste!» – Job 42:7–9.

Hvis du selv valgte å si fra deg oppgaven som hyrde for Guds hjord, vil det være bra om du tenker over hvorfor du gjorde det. Var du nedtynget av personlige problemer? Var det andre ting som ble viktigere i livet ditt? Ble du skuffet over andres ufullkommenheter? Uansett hva grunnen var, så husk at du kunne hjelpe andre på flere måter da du tjente som eldste, enn du kan nå. Talene dine styrket dem, ditt eksempel oppmuntret dem, og hyrdebesøkene dine hjalp dem til å utholde vanskeligheter. Ditt arbeid som en trofast eldste gledet både Jehovas hjerte og ditt eget. – Ordsp 27:11.

Jehova har hjulpet tidligere eldste til å få tilbake gleden og ønsket om å ta ledelsen i menigheten. Hvis du har sagt fra deg eller mistet oppgaven som eldste, kan du igjen ‘trakte etter en stilling som tilsynsmann’. (1. Tim 3:1) Paulus ‘holdt ikke opp med å be’ om at de kristne i Kolossai måtte bli fylt med den nøyaktige kunnskap om Guds vilje, slik at de kunne «vandre verdig for Jehova for fullt ut å behage ham». (Kol 1:9, 10) Hvis du igjen får det privilegium å tjene som eldste, så be Jehova om å gi deg styrke, tålmodighet og glede. I disse siste dager trenger Guds folk åndelig hjelp og støtte fra kjærlige hyrder. Er du i stand til og villig til å styrke dine brødre og søstre?