FERNANDO * var nervøs. To eldste hadde spurt om å få snakke med ham. Etter flere av de siste besøkene av kretstilsynsmannen hadde de eldste forklart ham hva han trengte å gjøre for å kvalifisere seg til å få flere privilegier i menigheten. Etter som tiden gikk, begynte Fernando å lure på om han noen gang kom til å bli utnevnt til eldste. Nå hadde kretstilsynsmannen nettopp besøkt menigheten igjen. Hva kom de eldste til å si denne gangen?

Fernando hørte godt etter da den ene eldstebroren snakket. Broren viste til 1. Timoteus 3:1 og sa at de eldste i menigheten var blitt underrettet om at Fernando var blitt utnevnt til eldste. Fernando rettet seg opp og spurte: «Hva var det du sa?» Broren gjentok det, og Fernandos ansikt lyste opp i et stort smil. Da det ble opplyst for menigheten at han var blitt utnevnt, ble det smil i alles ansikter.

Er det galt å ønske seg privilegier i menigheten? Absolutt ikke. I 1. Timoteus 3:1 står det: «Hvis noen trakter etter en stilling som tilsynsmann, er det en god gjerning han ønsker seg.» Mange kristne menn tar denne oppmuntringen til seg og gjør åndelige framskritt for å kvalifisere seg til å få privilegier i menigheten. Dette gjør at Guds folk er velsignet med hundretusener av kompetente eldste og menighetstjenere. Men fordi det blir opprettet stadig flere menigheter, er det behov for at flere brødre trakter etter privilegier. Hva er den rette måten å gjøre det på? Og bør de som ønsker å bli tilsynsmenn, gå og bekymre seg for om de noen gang kommer til å bli utnevnt, slik Fernando gjorde?

Uttrykket ‘trakte etter’ i 1. Timoteus 3:1 er oversatt fra et gresk verb som betyr å ønske inderlig, å strekke seg etter. Dette kan få oss til å tenke på en som strekker seg for å få tak i en deilig frukt som henger på et tre. Men det å ‘trakte etter’ å tjene som tilsynsmann betyr ikke å gripe begjærlig etter dette privilegiet. Hvorfor ikke? Fordi målet til dem som er oppriktig interessert i å tjene som eldste, bør være å utføre «en god gjerning», ikke å få en posisjon.

Mange av de kravene som stilles til dem som skal utføre denne gode gjerningen, er nevnt i 1. Timoteus 3:2–7 og Titus 1:5–9. Raymond, som har vært eldste i mange år, sier om disse høye normene: «Det som betyr mest, slik jeg ser det, er hva vi er. Det er viktig å kunne tale og undervise, men det at man har disse evnene, betyr ikke at man kan se bort fra kravet om å være uklanderlig, måteholden i sine vaner, sunn i sinnet, ordentlig, gjestfri og rimelig.»

En bror som har et oppriktig ønske om å bli tilsynsmann, viser at han er uklanderlig, ved å unngå all slags uærlighet og urenhet. Han er måteholden i sine vaner, sunn i sinnet, ordentlig og rimelig, og derfor har hans trosfeller tillit til at han kan ta ledelsen og hjelpe dem med problemene deres. Ved å være gjestfri er han til oppmuntring for de unge og dem som er nye i sannheten. Fordi han elsker godhet, hjelper og oppmuntrer han de syke og de eldre. Han utvikler disse egenskapene fordi han vil hjelpe andre, ikke fordi han vil øke sjansen for å bli utnevnt til eldste. *

Eldsterådet er glad for å gi råd og oppmuntring til en bror som ønsker å bli eldste, men det er broren selv som har ansvaret for å oppfylle de bibelske kravene. Henry, en erfaren tilsynsmann, sier: «Hvis du gjerne vil bli eldste, så arbeid hardt for å vise at du er kvalifisert.» Han siterer Forkynneren 9:10, hvor det står: «Alt det din hånd finner å gjøre, gjør det med din kraft», og så tilføyer han: «Gjør ditt beste, uansett hvilken oppgave de eldste gir deg. Sett pris på alle de oppgavene du får i menigheten, også det å moppe gulvet. Etter hvert vil arbeidet ditt og  anstrengelsene dine bli lagt merke til.» Hvis du ønsker å tjene som eldste en dag, bør du være arbeidsom og pålitelig i alle sider av din hellige tjeneste. Livet ditt bør være preget av ydmykhet, ikke ambisjoner om å bli sett opp til. – Matt 23:8–12.

Noen som ønsker seg privilegier i menigheten, blir kanskje fristet til å komme med stadige hint, eller prøver kanskje å påvirke eldsterådet. Andre viser misnøye når de eldste gir dem råd. Slike brødre bør spørre seg selv: «Ønsker jeg å fremme mine egne interesser, eller ønsker jeg ydmykt å ta meg av Jehovas sauer?»

Det er også viktig å huske at et av kravene til eldste er at de skal «bli eksempler for hjorden». (1. Pet 5:1–3) En som er et eksempel for menigheten, er ikke uredelig i tanke eller handling. Han utvikler tålmodighet og utholdenhet enten han er blitt utnevnt til eldste eller ikke. Når en bror blir utnevnt, blir han ikke mirakuløst kvitt de feilene han har. (4. Mos 12:3; Sal 106:32, 33) Det kan være at en bror ikke ‘er seg bevisst at det finnes noe som er imot ham’, men likevel kan andre ha noe å utsette på ham. (1. Kor 4:4) Så hvis de eldste gir deg ærlige råd basert på Bibelen, bør du prøve å lytte uten å irritere deg. Gjør deretter så godt du kan for å følge rådene.

Noen brødre synes kanskje at de har ventet lenge på å bli utnevnt. Hvis du har ‘traktet etter en stilling som tilsynsmann’ i flere år, hender det da at du blir utålmodig? Merk deg i så fall disse inspirerte ordene: «Langvarig forventning gjør hjertet sykt, men det etterlengtede er et livets tre når det virkelig kommer.» – Ordsp 13:12.

Når noe en ønsker seg inderlig, virker uoppnåelig, kan en bli nedslått. Abraham følte det slik. Jehova lovte ham en sønn, men årene gikk uten at han og Sara fikk barn. (1. Mos 12:1–3, 7) Da han var blitt gammel, sa han til Jehova: «Suverene Herre Jehova, hva kommer du til å gi meg? Jeg går jo barnløs bort, . . . du har ikke gitt meg noen ætt.» Jehova forsikret ham om at Hans løfte om en sønn skulle bli oppfylt. Men det gikk minst 14 år til før Gud gjorde som han hadde lovt. – 1. Mos 15:2–4; 16:16; 21:5.

Mistet Abraham gleden i tjenesten for Jehova mens han ventet? Nei. Han tvilte aldri på Guds løfte. Han fortsatte å se fram til oppfyllelsen av det. Apostelen Paulus skrev: «Således fikk Abraham, etter at han hadde vist tålmodighet, dette løftet.» (Hebr 6:15) Til slutt velsignet Den Allmektige Gud denne trofaste mannen på en måte som langt overgikk hans forventninger. Hva kan du lære av Abraham?

Hvis du gjerne vil tjene som eldste, men ikke er blitt utnevnt selv om det har gått flere år, så fortsett å stole på Jehova. Pass på at du ikke mister gleden i tjenesten for ham. Warren, som har hjulpet mange brødre til å gjøre åndelige framskritt, forklarer hvorfor: «Å kvalifisere seg til å bli utnevnt er en prosess  som går over tid. En brors evner og holdninger viser seg litt etter litt ved den måten han oppfører seg på og tar seg av oppgavene sine på. Noen tror at den eneste måten å lykkes på er å få det eller det privilegiet eller den eller den utnevnelsen. Men å tenke slik er ikke riktig, og det kan bli en besettelse. Hvis du tjener Jehova trofast – uansett hvor du er, og hva du gjør – er du en som lykkes.»

En bror som ventet i over ti år før han ble utnevnt til eldste, forteller hva han lærte av det. Han refererer til en kjent beskrivelse i Esekiel, kapittel 1, når han sier: «Jehova kjører sin vogn, sin organisasjon, i den farten han velger. Det som teller, er ikke vårt syn på tiden, men Jehovas. Når det gjelder mitt ønske om å tjene som eldste, må jeg huske at det ikke er hva jeg selv ønsker, eller hva jeg har lyst til å være, som er viktig. Det jeg ønsker, er kanskje ikke det Jehova vet at jeg trenger.»

Hvis du håper å tjene som kristen tilsynsmann en dag, så arbeid målbevisst mot det ved å bidra til å gjøre menigheten glad og tilfreds. Ikke bli utålmodig selv om ventetiden virker lang. Raymond, som er nevnt tidligere, sier: «Ambisjoner er en fiende av tilfredshet. De som alltid er utålmodige, går glipp av den store gleden det gir å tjene Jehova.» Gå inn for å utvikle de forskjellige sidene av Guds ånds frukt i større grad, særlig langmodighet. Styrk din åndelighet ved å studere Bibelen. Øk din innsats i forkynnelsen av det gode budskap og i bibelstudiearbeidet. Ta ledelsen i familien din når det gjelder åndelige aktiviteter, deriblant familiestudiekvelden. Gled deg over hver anledning du har til å være sammen med dine brødre og søstre. Da vil du, etter hvert som du går framover på veien mot målet ditt, nyte selve «reisen».

Å arbeide mot å kvalifisere seg til å få privilegier i menigheten er en fin mulighet som Jehova har gitt. Verken han eller hans organisasjon ønsker at de som trakter etter å bli tilsynsmenn, skal bli frustrerte eller ulykkelige i tjenesten for ham. Gud støtter og velsigner alle som tjener ham med rette motiver. Og «han føyer ingen smerte til» sine velsignelser. – Ordsp 10:22.

Du har kanskje i lengre tid arbeidet mot det mål å bli tilsynsmann. Fortsett å gjøre fine åndelige framskritt. Gå inn for å utvikle de nødvendige egenskaper og arbeid hardt i menigheten, uten å forsømme familien din. Det du gjør, vil bli lagt merke til; det vil ikke bli glemt. Måtte det alltid gi deg glede å tjene Jehova, uansett hvilke oppgaver du får.