1, 2. Hvordan styrket Jesus disiplene den dagen han ble oppreist?

DET var den dagen Jesus var blitt oppreist fra de døde. To av disiplene hans var på vei til en landsby som lå cirka elleve kilometer fra Jerusalem. De var nedslått på grunn av det som hadde skjedd de siste dagene, og de visste ikke at Jesus var blitt oppreist. Plutselig var Jesus der og begynte å gå sammen med dem. Han oppmuntret disse disiplene. Hvordan? «Han begynte med Moses og alle Profetene og forklarte for dem ting som vedrørte ham selv i alle Skriftene.» (Luk 24:13–15, 27) Da begynte deres hjerter å brenne fordi han på denne måten «fullt ut åpnet Skriftene» for dem. – Luk 24:32.

² Samme kveld drog disse to disiplene tilbake til Jerusalem. Da de fant apostlene, fortalte de dem hva de hadde opplevd. Mens de snakket sammen, viste Jesus seg for dem alle. Men apostlene ble veldig redde og begynte å tvile. Hvordan styrket Jesus dem? Det står: «Så åpnet han fullt ut deres sinn, så de kunne forstå Skriftene.» – Luk 24:45.

3. Hvilke utfordringer kan vi møte, og hva kan hjelpe oss til å ha et likevektig syn på vår tjeneste?

³ Vi kan også bli nedslått av og til, akkurat som disse disiplene. Kanskje vi er travelt opptatt i Herrens gjerning, men blir motløse fordi vi ikke ser så gode resultater. (1. Kor  15:58) Eller det kan virke som om de vi studerer med, ikke gjør noen særlige framskritt. Det kan til og med være at noen av dem vi hjelper, snur ryggen til Jehova. Hva kan vi gjøre for å få et likevektig syn på vår tjeneste? Én ting som kan hjelpe oss, er at vi fullt ut forstår Jesu illustrasjoner. La oss undersøke tre av disse illustrasjonene og se hva vi kan lære av dem.

4. Hva betyr Jesu illustrasjon om såmannen som sover?

⁴ Les Markus 4:26–29. Hva betyr Jesu illustrasjon om såmannen som sover? Mannen i illustrasjonen står for de enkelte forkynnerne av Riket. Såkornet er budskapet om Riket, som blir forkynt for oppriktige mennesker. Såmannen følger en vanlig rutine – han «sover om natten og står opp når det blir dag». Vekstprosessen går over tid, fra såkornet blir sådd, til kornet blir høstet inn. I løpet av denne tiden «spirer [kornet] og vokser seg høyt». Denne veksten skjer «av seg selv», gradvis og i stadier. Åndelig vekst skjer også gradvis og i stadier. Når en person har gjort så store framskritt at han ønsker å tjene Gud, bærer han frukt ved at han innvier livet sitt til Jehova og blir døpt.

5. Hvorfor fortalte Jesus illustrasjonen om såmannen som sover?

⁵ Hvorfor fortalte Jesus denne illustrasjonen? Jesus hjelper oss til å forstå at det er Jehova som får sannheten til å vokse i hjertet til dem som er «rett innstilt». (Apg 13:48; 1. Kor 3:7) Vi planter og vanner, men vi har ikke kontroll over veksten. Vi kan ikke tvinge den fram eller få den til å gå raskere. I likhet med mannen i illustrasjonen vet vi ikke hvordan veksten skjer. Den skjer kanskje uten at vi legger merke til det, mens vi følger våre vanlige rutiner. Med tiden kan det være at Rikets såkorn bærer frukt. Den nye disippelen blir da med oss ut i høstarbeidet, og vi gleder oss over hans støtte. – Joh 4:36–38.

6. Hva må vi innse når det gjelder åndelig vekst?

⁶ Hva kan vi lære av denne illustrasjonen? For det første må vi innse at vi ikke har noen kontroll over den åndelige veksten til en vi studerer Bibelen med. Beskjedenhet vil hjelpe oss til å stå imot fristelsen til å presse eller tvinge en vi studerer med, til å la seg døpe. Vi gjør alt vi kan for å hjelpe og støtte ham, men vi innrømmer ydmykt at det er han selv som må bestemme om han vil innvie seg. Innvielse er noe som må komme fra et villig hjerte, motivert av kjærlighet til Gud. Det er bare en slik innvielse Jehova godkjenner. – Sal 51:12; 54:6; 110:3.

7, 8. (a) Hva mer lærer vi av Jesu illustrasjon om såmannen som sover? Nevn et eksempel. (b) Hva lærer dette oss om Jehova og Jesus?

⁷ For det andre vil det vi lærer av denne illustrasjonen, hjelpe oss til å ikke bli nedtrykt hvis det går tid før vi ser resultater av tjenesten vår. Vi må være tålmodige. (Jak 5:7, 8) Vi forstår at hvis vi har gjort vårt beste for å hjelpe en vi studerer med, og såkornet likevel ikke bærer frukt, så er ikke det et tegn på at vi er dårlige til å undervise. Jehova lar sannhetens såkorn vokse bare i ydmyke mennesker som er villige til å gjøre forandringer. (Matt 13:23) Så vi kan ikke bedømme hvor vellykket vår tjeneste er, bare ut fra resultatene. Jehova bedømmer ikke vår tjeneste ut fra reaksjonen til dem vi studerer med. Nei, han setter pris på vår  trofaste innsats uansett hvordan resultatene er. – Les Lukas 10:17–20; 1. Korinter 3:8.

⁸ For det tredje lærer vi at vi ikke alltid kan se de forandringene som skjer inni en annen person. For å ta et eksempel: En misjonær studerte med et ektepar som spurte ham om de kunne få bli udøpte forkynnere. Han minnet dem om at de måtte slutte å røyke for å bli kvalifisert til det. Til hans store overraskelse fortalte de at de hadde sluttet for flere måneder siden. Hvorfor hadde de sluttet? Det hadde gått opp for dem at Jehova kunne se at de røykte, og at han hater hykleri. Så deres hjerte motiverte dem til å ta en avgjørelse – enten å røyke foran misjonæren eller å kutte ut røyken helt. Den kjærligheten de hadde utviklet til Jehova, hjalp dem til å ta den rette avgjørelsen. De hadde vokst åndelig sett, selv om misjonæren ikke ante noe om den forandringen som hadde skjedd.

9. Hva betyr illustrasjonen om slepenoten?

⁹ Les Matteus 13:47–50. Hva betyr Jesu illustrasjon om slepenoten? Jesus sammenlignet det at budskapet om Riket blir forkynt for alle mennesker, med det at en stor slepenot blir satt i sjøen. Akkurat som mengder av «fisk av alle slag» blir fanget i et slikt garn, blir millioner av alle slags mennesker tiltrukket av budskapet vi forkynner. (Jes 60:5) Noe som viser dette, er at det er så mange til stede på minnehøytiden og stevnene våre. Noen av disse symbolske fiskene er «gode» og blir samlet inn i den kristne menighet. Men andre viser seg å være «ubrukelige»; ikke alle som samles inn, blir godkjent av Jehova.

10. Hvorfor fortalte Jesus illustrasjonen om slepenoten?

¹⁰ Hvorfor fortalte Jesus denne illustrasjonen? Den symbolske sorteringen av fisk siktet ikke til den endelige dommen i den store trengsel, men til det som skulle skje i løpet av de siste dager av denne onde ordning. Jesu illustrasjon viste at ikke alle som ble tiltrukket av sannheten, ville stille seg på Jehovas side. Mange som går på møtene våre eller studerer Bibelen sammen med oss, vil ikke forplikte seg. (1. Kong 18:21) Andre har sluttet å komme på møtene. Noen ungdommer er oppdratt av foreldre som er Jehovas vitner, men har likevel ikke utviklet kjærlighet til Jehovas normer. Jesus understreket at alle uansett må ta en personlig avgjørelse. Han ser på dem som tar den rette avgjørelsen, som «alle nasjonenes dyrebare ting». – Hag 2:7, fotn.

11, 12. (a) Hvordan kan vi dra nytte av illustrasjonen om slepenoten? (b) Hva lærer dette oss om Jehova og Jesus?

¹¹ Hvordan kan vi dra nytte av illustrasjonen om slepenoten? Det vi lærer av denne illustrasjonen, hjelper oss til å ikke bli altfor skuffet hvis en vi studerer Bibelen med, eller et av barna våre ikke går inn for sannheten. Dette er noe som kan skje selv om vi har gjort vårt aller beste. Det at noen tar imot et bibelstudium eller blir oppdratt i sannheten, betyr ikke automatisk at de vil utvikle et nært, personlig forhold til Jehova. De som ikke er villige til å godta Jehovas myndighet, vil etter hvert bli skilt fra hans folk.

¹² Betyr dette at de som har forlatt sannheten, aldri vil få lov til å komme tilbake til menigheten igjen? Eller hvis noen velger å ikke innvie seg til Jehova, blir de da klassifisert som «ubrukelige»  for alltid? Nei. Før den store trengsel begynner, er det fortsatt mulig for slike å bli tjenere for Jehova. Det er som om Jehova inntrengende sier til dem: «Vend tilbake til meg, så vil jeg vende tilbake til dere.» (Mal 3:7) Dette blir understreket i en annen illustrasjon Jesus kom med – illustrasjonen om den bortkomne sønnen. – Les Lukas 15:11–32.

13. Hva betyr illustrasjonen om den bortkomne sønnen?

¹³ Hva betyr Jesu illustrasjon om den bortkomne sønnen? Den medfølende faren i denne illustrasjonen er et bilde på vår kjærlige himmelske Far, Jehova. Den sønnen som ber om å få arven sin og så sløser den bort, er et bilde på dem som forlater menigheten. Det er som om de drar «til et land langt borte», til Satans verden, som er fremmedgjort for Jehova. (Ef 4:18; Kol 1:21) Noen kommer etter hvert til fornuft og tar fatt på den utfordrende veien tilbake til Jehovas organisasjon. Disse ydmyke og angrende personene blir ønsket hjertelig velkommen tilbake av vår tilgivende Far. – Jes 44:22; 1. Pet 2:25.

14. Hvorfor fortalte Jesus illustrasjonen om den bortkomne sønnen?

¹⁴ Hvorfor fortalte Jesus denne illustrasjonen? Jesus illustrerte på en rørende måte Jehovas ønske om at de som har kommet bort fra Ham, skal vende tilbake. Faren i illustrasjonen sluttet aldri å håpe på at sønnen skulle komme tilbake. Da han så sønnen «mens han ennå var langt borte», skyndte han seg å komme ham i møte og ønske ham velkommen. Dette kan virkelig motivere dem som har forlatt sannheten, til å vende tilbake til Jehova uten å nøle. De er kanskje langt nede åndelig sett, og veien tilbake kan virke pinlig og vanskelig. Men det er verdt anstrengelsene – til og med i himmelen vil det være jubel over at de kommer tilbake. – Luk 15:7.

15, 16. (a) Hva lærer vi av Jesu illustrasjon om den bortkomne sønnen? Nevn noen eksempler. (b) Hva lærer dette oss om Jehova og Jesus?

¹⁵ Hvordan kan vi dra nytte av illustrasjonen om den bortkomne sønnen? Vi bør etterligne Jehova. Vi ønsker absolutt ikke å være ‘altfor rettferdige’, slik at vi lar være å ta godt imot angrende syndere. Det ville bare føre til at vi ‘ødela oss selv’ åndelig sett. (Fork 7:16)  Vi kan også lære noe annet av illustrasjonen. Vi bør se på en som forlater menigheten, som en «bortkommen sau», ikke som en som er fortapt. (Sal 119:176) Hvis vi treffer en slik person, vil vi da gjøre det vi kan for å hjelpe ham til å komme tilbake? Vil vi være raske med å informere de eldste, slik at de kan gi passende hjelp? Det vil vi hvis vi ønsker å gjøre det vi har lært av Jesu illustrasjon om den bortkomne sønnen.

¹⁶ Legg merke til hvordan noen bortkomne i vår tid har gitt uttrykk for hvor glade de er for Jehovas barmhjertighet og for menighetens kjærlighet og støtte. En bror som var ekskludert fra menigheten i 25 år, sier: «Den gleden jeg har følt siden jeg ble gjenopptatt, har blitt større og større etter hvert som jeg har fått ‘tider med ny styrke’ fra Jehova. (Apg 3:19) Alle gir meg så stor støtte og viser meg så stor kjærlighet! Jeg har en fantastisk åndelig familie nå.» En ung søster som kom bort fra Jehova og var borte i fem år, sa om det hun opplevde da hun vendte tilbake: «Jeg kan ikke beskrive hvordan det var å føle at menigheten så tydelig viste meg den kjærligheten Jesus snakket om. Det å være en del av Jehovas organisasjon er virkelig helt unikt!»

17, 18. (a) Hva har vi lært av de tre illustrasjonene vi nå har sett på? (b) Hva bør vi være bestemt på å gjøre?

¹⁷ Hva har vi lært av disse tre illustrasjonene? For det første: Vi må huske at vi ikke har kontroll over andres åndelige vekst. Det er Jehova som gir vekst. For det andre: Det er ikke realistisk å vente at alle som går på møtene eller studerer sammen med oss, skal ta standpunkt for sannheten. For det tredje: Selv om noen skulle vende Jehova ryggen og forlate sannheten, må vi aldri gi opp håpet om at de skal komme tilbake. Og hvis de kommer tilbake, så la oss ønske dem velkommen på en måte som gjenspeiler Jehovas kjærlighet.

¹⁸ Måtte hver og én av oss fortsette å søke kunnskap, forståelse og visdom. Og når vi leser Jesu illustrasjoner, så la oss spørre oss selv hva de betyr, hvorfor de er nedskrevet i Bibelen, hvordan vi kan bruke det vi lærer av dem, og hva de kan lære oss om Jehova og Jesus. Når vi følger denne oppskriften, vil vi virkelig kunne forstå Jesu illustrasjoner.