Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

«Jehovas lære» når ut til nasjonene

«Jehovas lære» når ut til nasjonene

«Prokonsulen . . . ble . . . en troende, for han var slått av forundring over Jehovas lære.» – APG 13:12.

1–3. Hvorfor var det ikke en lett oppgave for Jesu disipler å forkynne det gode budskap for «alle nasjonene»?

JESUS KRISTUS gav sine etterfølgere et stort oppdrag. Han sa til dem: «Gå . . . og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene.» Etter hvert som de gjorde disipler, ville det «gode budskap om riket . . . bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene». – Matt 24:14; 28:19.

2 Disiplene elsket både Jesus og det gode budskap. Men det kan godt være at de lurte på hvordan de skulle klare å utføre det oppdraget de hadde fått. De var jo ikke så mange. Og Jesus, som de hevdet var Guds Sønn, hadde blitt drept. Dessuten ble de betraktet som «ulærde og alminnelige mennesker». (Apg 4:13) De skulle forkynne et budskap som gikk på tvers av det som ble framholdt av de innflytelsesrike religiøse lederne, som var skolert i eldgamle tradisjoner. Disiplene ble ikke høyt ansett i sitt eget hjemland, så hvordan kunne de regne med at noen i resten av det mektige Romerriket ville høre på dem?

3 I tillegg hadde Jesus advart disiplene om at de kom til å bli hatet og forfulgt, og at noen av dem kom til å bli drept. (Luk 21:16, 17) De ville oppleve at de ble forrådt, at det stod fram falske profeter, og at lovløsheten økte. (Matt 24:10–12) Selv om budskapet skulle ha blitt godt mottatt overalt hvor de kom, kunne de lure på hvordan de skulle klare å bringe det ut «til den fjerneste del av jorden». (Apg 1:8) Utfordringene må ha virket overveldende!

4. Hvordan gikk det med disiplenes forkynnelsesarbeid i det første århundre?

4 Uansett hvilke bekymringer disiplene kan ha hatt, gikk de iherdig i gang med å forkynne det gode budskap, ikke bare i Jerusalem og Samaria, men i hele den da kjente verden. Selv om de møtte vanskeligheter, kunne det 30 år senere sies at det gode budskap ble «forkynt blant hele skapningen . . . under himmelen», og at det ‘bar frukt og vokste i hele verden’. (Kol 1:6, 23) Ja, mennesker mange steder tok imot budskapet. For å nevne et eksempel: På grunn av det apostelen Paulus sa og gjorde på Kypros, ble den romerske prokonsulen Sergius Paulus «en troende, for han var slått av forundring over Jehovas lære». – Les Apostlenes gjerninger 13:6–12.

5. (a) Hva forsikret Jesus disiplene om? (b) Hvilken konklusjon har noen kommet til når det gjelder det første århundre?

5 Disiplene visste at de ikke kunne klare å utføre forkynnelsesarbeidet på egen hånd. Jesus hadde sagt at han skulle være med dem, og at de skulle få hjelp av den hellige ånd. (Matt 28:20) Det kan også være at visse faktorer i datidens verden lettet forkynnelsesarbeidet. En bok om urkirkens evangelisering sier: «Det er sannsynligvis ingen annen periode i verdenshistorien som var mer egnet til å ta imot Kirken i dens spede barndom, enn det første århundre e.Kr.» Den sier videre at i det andre århundre begynte de kristne «å hevde at det var Guds forsyn som hadde gjort verden klar for kristendommens inntog». – Evangelism in the Early Church.

6. Hva skal vi ta for oss (a) i denne artikkelen? (b) i den neste artikkelen?

6 I hvilken grad styrte Gud utviklingen på forskjellige områder i det første århundre for at det skulle bli mulig å forkynne vidt og bredt? Det sier ikke Bibelen noe om. Men én ting er sikkert: Jehova ville at det gode budskap skulle forkynnes, men Satan ville det ikke. I denne artikkelen skal vi ta for oss noen faktorer som kan ha gjort forkynnelsesarbeidet lettere i det første århundre enn det kanskje ville ha vært i andre perioder i historien. I den neste artikkelen skal vi se på hvordan utviklingen på forskjellige områder i nyere tid hjelper oss til å forkynne det gode budskap verden over.

PAX ROMANA

7. Hva var pax Romana, og hva var spesielt med denne perioden?

7 En av de faktorene i Romerriket som gjorde det lettere for de kristne i det første århundre å forkynne, var pax Romana (latin for «romerfreden»). Det enorme Romerriket sørget med makt for at innbyggerne hadde stabile forhold. Det hendte riktignok at det var «kriger og rykter om kriger», slik Jesus hadde forutsagt. (Matt 24:6) Romerske styrker ødela Jerusalem i år 70, og det var trefninger ved Romerrikets grenser. Men i rundt 200 år fra Jesu tid var middelhavsområdet forholdsvis fritt for stridigheter. Et oppslagsverk sier: «Aldri før i menneskenes historie hadde det vært en så lang periode med generell ro, og aldri igjen skulle det bli en så stabil fred blant så mange mennesker.»

8. Hvordan hadde de første kristne nytte av romerfreden?

8 Teologen Origenes, som levde på 200-tallet, skrev: «Hvis det hadde vært mange kongeriker, hadde det hindret Jesu lære i å bli spredt til hele verden . . . for da hadde mennene overalt blitt pålagt å utføre militærtjeneste og å slåss for å forsvare sitt eget land. . . . Så hvordan kunne denne læren, som forkynner fred og ikke tillater mennene engang å ta hevn over sine fiender, ha hatt noen som helst framgang hvis ikke den internasjonale situasjonen overalt var blitt forandret og det hersket en mildere atmosfære da Jesus kom?» Forkynnere av Riket ble forfulgt i den romerske verden, men de var fredelige og hadde tydeligvis nytte av det forholdsvis fredelige klimaet som var på den tiden. – Les Romerne 12:18–21.

FORHOLDSVIS LETT Å REISE

9, 10. Hvorfor var det forholdsvis lett for disiplene å reise i Romerriket?

9 Kristne gjorde god bruk av det romerske veinettet. For å beskytte innbyggerne og opprettholde kontrollen over dem hadde romerne en sterk og effektiv hær. Raske troppeforflytninger krevde gode veier, og romerne var dyktige veibyggere. Romerske ingeniører bygde over 80 000 kilometer med veier, som knyttet nesten alle provinsene sammen. Veiene trengte gjennom skoger, krysset ørkener og gikk over fjell.

10 Romerne kunne i tillegg til veinettet benytte seg av rundt 27 000 kilometer med farbare elver og kanaler, og de kunne reise på havet. Romerske skip seilte på cirka 900 ruter til havs, som forbandt flere hundre havner med hverandre. De kristne kunne derfor reise rundt omkring i hele den romerske verden. Det kunne riktignok oppstå vanskeligheter, men Paulus og andre kunne reise overalt i Romerriket uten pass og visum. Det var ingen innreisekontroll og ingen tollkontroll. Landeveisrøvere var redd romersk straff, så veiene var forholdsvis trygge. Å seile over havet var også vanligvis trygt, for romerske marinefartøyer holdt sjøveiene fri for sjørøvere. Selv om Bibelen sier at Paulus forliste flere ganger og opplevde farer på sjøen, sier den ikke at han ble utsatt for sjørøveri. – 2. Kor 11:25, 26.

ET FELLESSPRÅK

Kodeksen gjorde det mye lettere å finne et skriftsted (Se avsnitt 12)

11. Hvorfor brukte disiplene det greske språket?

11 Det greske fellesspråket, koiné, bidrog til god kommunikasjon og enhet i de kristne menighetene. På grunn av erobringene til Aleksander den store hadde gresk blitt et utbredt språk. Guds tjenere kunne derfor kommunisere med alle slags mennesker, noe som bidrog til utbredelsen av det gode budskap. Dessuten hadde jøder som bodde i Egypt, oversatt De hebraiske skrifter til gresk. Mange kjente godt denne oversettelsen, som ble kalt Septuaginta, og de første kristne siterte ofte fra den. De kristne brukte også gresk til å skrive resten av Bibelen. Det var et ideelt språk til det formålet, for det hadde et stort ordforråd og var rikt på ord og uttrykk som var nyttige når åndelige spørsmål skulle forklares.

12. (a) Hva er en kodeks, og hvorfor var den lettere å bruke enn en bokrull? (b) Når ble det vanlig blant de kristne å bruke kodeksen?

12 Hva brukte de første kristne for å undervise fra Skriftene i forkynnelsesarbeidet? Til å begynne med brukte de bokruller. Men det var tungvint å bruke bokruller, for de måtte rulles ut og rulles sammen, og vanligvis var det skrevet bare på den ene siden av pergamentet. Matteus’ evangelium alene fylte en hel rull. Men så kom kodeksen – den første typen bok. Den bestod av ark som var bundet sammen. En leser kunne åpne en kodeks og lett finne et bestemt skriftsted. Man vet ikke nøyaktig når de kristne begynte å bruke kodeksen, men et oppslagsverk sier: «På 100-tallet er den kristne bruken av kodeksen så universell at den må ha blitt innført lenge før år 100 e.Kr.»

ROMERSK LOV OG RETT

13, 14. (a) Hvordan gjorde Paulus bruk av sin romerske borgerrett? (b) Hvordan var romersk lov og rett til nytte for de kristne?

13 Romersk lov og rett gjaldt i hele Romerriket, og en som hadde romersk borgerrett, hadde viktige rettigheter og friheter. Paulus benyttet seg av sin romerske borgerrett flere ganger. Da romerske soldater skulle til å piske ham i Jerusalem, spurte han en romersk offiser: «Har dere lov til å piske en mann som er romer og ikke er dømt?» Det hadde de ikke. Paulus nevnte da at han var født som romersk borger. «De mennene som skulle til å forhøre ham under tortur, trakk seg derfor straks unna ham; og den militære befalingsmannen ble redd da han fikk rede på at [Paulus] var romer, og at han hadde bundet ham.» – Apg 22:25–29.

14 Det at Paulus var romersk borger, hadde innvirkning på hvordan han ble behandlet i Filippi. (Apg 16:35–40) I Efesos viste byskriveren til det romerske rettssystemet etter at han hadde roet ned en hissig folkemengde. (Apg 19:35–41) Senere, i Cæsarea, anket Paulus saken sin til keiseren i Roma, noe som gjorde at han fikk forsvart sin tro overfor ham. (Apg 25:8–12) Romersk lov og rett gjorde det altså mulig å «forsvare og juridisk sett grunnfeste det gode budskap». – Fil 1:7.

JØDISKE SAMFUNN SPREDT OMKRING I ROMERRIKET

15. Hvor fantes det jødiske samfunn i det første århundre?

15 Noe annet som kan ha lettet de kristnes forkynnelsesarbeid, var at det fantes jødiske samfunn rundt omkring i hele Romerriket. Flere hundre år tidligere hadde assyrerne og deretter babylonerne forvist jødene fra hjemlandet deres. På 400-tallet fvt. fantes det jødiske samfunn i alle de 127 provinsene i Perserriket. (Est 9:30) Da Jesus var på jorden, fantes det jødiske samfunn i Egypt og andre deler av Nord-Afrika og i Hellas, Lilleasia og Mesopotamia. Det er blitt anslått at over 4 millioner av de 60 millioner innbyggerne i Romerriket var jøder. Uansett hvor jødene kom, hadde de religionen sin med seg. – Matt 23:15.

16, 17. (a) Hva betydde det for mange ikke-jøder at jødene var spredt omkring? (b) På hvilke måter fulgte de kristne jødenes eksempel?

16 Fordi jødene var spredt vidt omkring, var det mange ikke-jøder som ble kjent med De hebraiske skrifter. De fikk vite at det bare finnes én sann Gud, og at de som tjener ham, følger høye etiske og moralske normer. De lærte også at De hebraiske skrifter inneholdt en mengde profetier om Messias. (Luk 24:44) Både jøder og kristne forstod at De hebraiske skrifter var Guds inspirerte Ord, noe som gjorde det mulig for Paulus å skape en felles plattform med dem som hadde en rett hjertetilstand. Han pleide derfor å gå inn i jødenes synagoger for å resonnere med dem ut fra Skriftene. – Les Apostlenes gjerninger 17:1, 2.

17 Jødene kom regelmessig sammen for å tilbe i synagoger eller på møtesteder utendørs. De sang, bad og drøftet Skriftene. De kristne fulgte dette mønsteret, og det gjør også våre menigheter i dag.

MULIG MED JEHOVAS HJELP

18, 19. (a) Hva gjorde de forholdene i det første århundre som vi nå har sett på, det mulig for disiplene å gjøre? (b) Hva får det vi har drøftet i denne artikkelen, deg til å føle for Jehova?

18 Vi har sett at det var flere spesielle faktorer som bidrog til at forkynnelsen av det gode budskap hadde framgang i det første århundre. Både pax Romana, at det var forholdsvis lett å reise, at det fantes et fellesspråk, at romersk lov og rett ble håndhevet, og at det fantes jødiske samfunn rundt omkring i hele Romerriket, hjalp Jesu disipler til å utføre det forkynnelsesoppdraget Gud hadde gitt dem.

19 Omkring 400 år tidligere hadde den greske filosofen Platon latt en av sine litterære figurer si: «Det ville vært en vanskelig oppgave å oppdage universets skaper og far, og selv om vi skulle finne ham, ville det vært umulig å fortelle alle og enhver om ham.» Men Jesus sa: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.» (Luk 18:27) Universets Skaper vil at menneskene skal finne ham og bli kjent med ham. Jesus sa også til sine etterfølgere: «Gjør disipler av mennesker av alle nasjonene.» (Matt 28:19) Med Jehova Guds hjelp er det mulig å fullføre dette oppdraget. Den neste artikkelen viser hvordan det gode budskap blir forkynt verden over i dag.