Alle som er overfølsomme for parfyme og andre dufter, møter utfordringer. Når de treffer fremmede i hverdagen, blir de eksponert for dufter, noe de sannsynligvis har liten kontroll over. Noen har imidlertid spurt om det vil være mulig å be om at brødrene og søstrene lar være å bruke parfyme, etterbarberingsvann og andre parfymerte produkter på møter og stevner.

Det er klart at ingen kristen med overlegg vil gjøre det vanskelig for en annen å være til stede på kristne sammenkomster. Vi trenger alle den oppmuntringen som blir gitt på møtene. (Hebr 10:24, 25) De som sliter med parfyme- og duftoverfølsomhet i så sterk grad at det hindrer dem i å være til stede på møtene, ønsker derfor kanskje å snakke med de eldste om dette. Det vil ikke være bibelsk eller passende å lage regler for bruk av parfymerte produkter for dem som kommer på møtene, men de eldste kan kanskje gi informasjon som kan hjelpe menighetens medlemmer til å forstå de utfordringene andre har. Avhengig av omstendighetene kan de eldste kanskje bestemme seg for å drøfte informasjon som er blitt utgitt tidligere, i en «Planlegges lokalt»-post på tjenestemøtet, eller de kan velge å gi en taktfull opplysning om emnet. * Men de eldste kan ikke komme med opplysninger av denne typen stadig vekk. På møtene våre vil det alltid være nyinteresserte og andre besøkende som ikke er klar over problemet, og vi vil at de skal føle seg velkomne. Vi ønsker ikke å få noen til å føle seg ille til mote fordi de bruker parfymerte produkter i moderat grad.

I menigheter hvor noen har dette problemet, er det kanskje mulig for eldsterådet å ordne det slik at de som er overfølsomme for parfyme og andre dufter, kan sitte i et eget område i Rikets sal, hvis omstendighetene tillater det. Det kan for eksempel være at de kan sitte på et møterom som har høyttaleranlegg, slik at de kan få utbytte av møtene. Hvis man ikke finner en rimelig løsning og noen er alvorlig plaget, kan menigheten kanskje gjøre opptak av møteprogrammet for dem eller ordne det slik at de, i likhet med andre som er nødt til å holde seg hjemme, kan høre programmet på telefon hjemme hos seg selv.

De senere årene har Vår tjeneste for Riket oppfordret brødre og søstre til å vise spesiell omtanke i denne forbindelse under regionale stevner. Fordi de fleste stevnene blir holdt innendørs i haller med mekanisk ventilasjon, er stevnedeltakerne blitt bedt om å begrense bruken av parfyme og etterbarberingsvann som lukter sterkt. Det er blitt oppfordret til spesielt å vise hensyn under regionale stevner, siden det vanligvis ikke er mulig å ordne med egne områder for allergikere der disse stevnene holdes. Men det har aldri vært meningen at denne veiledningen skulle bli en generell regel i forbindelse med menighetsmøter, og den skal ikke oppfattes slik.

Så lenge vi lever i den nåværende tingenes ordning, lider vi alle under følgene av nedarvet ufullkommenhet. Vi setter stor pris på at andre tar hensyn for å lindre våre plager. For noen kan det kanskje være et offer å la være å bruke parfyme, etterbarberingsvann eller andre parfymerte produkter på kristne møter. Men hvis dette kan gjøre det lettere for en bror eller søster å være til stede, kan kjærlighet få oss til å treffe et slikt valg.

Pontius Pilatus er en kjent person for dem som leser Bibelen, på grunn av den rollen han spilte da Jesus ble stilt for retten og ble henrettet. (Matt 27:1, 2, 24–26) Men navnet hans forekommer også en rekke ganger i andre historiske opptegnelser fra den samme tidsperioden. Ifølge bibelleksikonet The Anchor Bible Dictionary er de opplysningene som finnes om ham i historiske kilder, «flere og mer detaljerte enn de som finnes om noen annen romersk stattholder i Judea».

Pilatus’ navn forekommer oftest i skriftene til den jødiske historieskriveren Josefus, som skrev om tre konkrete hendelser i forbindelse med de vanskelighetene Pilatus opplevde mens han var stattholder i Judea. Og den jødiske historieskriveren Filon fortalte om en fjerde hendelse. Den romerske skribenten Tacitus, som skrev ned de romerske keisernes historie, bekreftet at Pontius Pilatus i Tiberius’ regjeringstid gav ordre om at Jesus skulle bli henrettet.

I 1961 oppdaget arkeologer som holdt på med utgravninger i det gamle romerske teatret i Cæsarea i Israel, en steinplate som hadde en innskrift der man tydelig kunne se navnet Pilatus skrevet med latinske bokstaver. Innskriften (vist her) er ufullstendig, men man tror at det opprinnelig har stått: «Til de ærede gudene (dette) Tiberieum Pontius Pilatus, prefekt i Judea, hadde viet.» Tiberieum, den bygningen som ble omtalt, var trolig et tempel til ære for den romerske keiseren Tiberius.

I «Spørsmål fra leserne» i Vakttårnet for 15. juli 2002 stod det at en søster bør ha noe på hodet hvis hun leder et bibelstudium og det er en mannlig forkynner til stede – uansett om han er døpt eller ikke. Etter at saken har blitt grundigere vurdert, ser det ut til at det vil være passende å moderere denne veiledningen.

Hvis den mannlige forkynneren som er til stede når søsteren leder et avtalt bibelstudium, er døpt, vil hun uten tvil ønske å ha noe på hodet. Slik viser hun respekt for Jehovas ordning for lederskap i den kristne menighet. Hun utfører jo da en oppgave som det vanligvis ville være en bror som hadde ansvaret for. (1. Kor 11:5, 6, 10) Alternativt kan hun be broren lede studiet hvis han er kvalifisert og i stand til det.

Hvis en søster på den annen side har med seg en udøpt mannlig forkynner som ikke er ektemannen hennes, er hun bibelsk sett ikke forpliktet til å ha noe på hodet. Men også i slike tilfeller kan det være at noen søstre av samvittighetsgrunner velger å ha noe på hodet.