1. Hvorfor ble Jesus «jublende glad i den hellige ånd»? (Se det første bildet i artikkelen.)

KAN du forestille deg hvordan det var å se Jesus Kristus bli «jublende glad i den hellige ånd»? Kanskje du ser for deg at ansiktet hans lyste opp i et stort smil, og at øynene strålte av glede. Hva var det som gjorde ham så glad? Kort tid tidligere hadde han sendt ut 70 disipler for at de skulle forkynne det gode budskap om Guds rike. Han hadde vært levende interessert i hvordan de kom til å utføre dette oppdraget. Det fantes mange mektige fiender av det gode budskap, for eksempel de intellektuelle og høyt utdannede skriftlærde og fariseerne. De fikk mange til å se ned på Jesus og bare betrakte ham som en tømmermann og hans disipler som «ulærde og alminnelige mennesker». (Apg 4:13; Mark 6:3) Disiplene kom imidlertid oppglødd og begeistret tilbake etter å ha utført sitt oppdrag. De hadde forkynt trass i motstand, til og med fra demoner! Hvorfor var de så glade og fulle av pågangsmot? – Les Lukas 10:1, 17–21.

2. (a) I hvilken forstand var Jesu disipler som barn? (b) Hva satte Kristi etterfølgere i stand til å forstå viktige åndelige sannheter?

² Legg merke til hva Jesus sa til Jehova: «Jeg lovpriser deg offentlig, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult disse ting for de vise og intellektuelle og åpenbart dem for  spedbarn. Ja, Far, for slik har det behaget deg å handle.» (Matt 11:25, 26) Jesus mente selvfølgelig ikke at disiplene var barn i bokstavelig forstand. Men han visste at de var som barn sammenlignet med de intellektuelle og høyt utdannede i landet, som var vise i egne øyne. Dessuten lærte Jesus sine etterfølgere å være som barn i den forstand at de skulle fortsette å være ydmyke og lærevillige. (Matt 18:1–4) Hvilket gagn ville de ha av å være ydmyke? Jehova hjalp dem ved sin hellige ånd til å forstå viktige åndelige sannheter, mens de vise og intellektuelle, som foraktet disiplene, fortsatte å være blinde på grunn av Satan og sin egen stolthet.

3. Hva skal vi drøfte i denne artikkelen?

³ Det er ikke rart at Jesus var så begeistret! Han var glad for å se hvordan Jehova åpenbarte dype åndelige sannheter for ydmyke mennesker, uavhengig av hvilken utdannelse og hvilke intellektuelle evner de hadde. Han gledet seg over at hans Far hadde behag i undervisning som var enkel og klar. Og Jehova har ikke forandret seg. Hvordan viser han at han fortsatt har behag i denne måten å undervise på? Vi skal nå finne svaret på dette. Det kan gi oss stor glede, akkurat som Jesus ble glad da han tenkte på hvordan Jehova åpenbarte sannheter den gangen.

4. Hvordan har den forenklede utgaven av Vakttårnet vist seg å være en kjærlig gave?

⁴ I de senere årene er det blitt lagt større vekt på at den åndelige undervisningen som Jehovas organisasjon gir, skal være enkel og klar. Vi kan nevne tre eksempler. Tenk for det første på den forenklede utgaven av Vakttårnet, som finnes på noen språk. * Denne utgaven har virkelig vist seg å være en kjærlig gave til dem som sliter med språk eller synes det er en utfordring å lese. Familieoverhoder har merket at barna nå er mer engasjert i studiet av Vakttårnet, som er det viktigste redskapet som blir brukt for å gi oss åndelig mat. Mange har skrevet brev hvor de gir uttrykk for stor verdsettelse. En søster som ikke hadde pleid å svare på Vakttårn-studiet, skriver: «Jeg følte at jeg stod på sidelinjen.» Etter at hun begynte å bruke den forenklede utgaven, føler hun det ikke lenger slik. Hun skriver: «Nå kommenterer jeg mer enn én gang, og jeg er ikke lenger redd! Jeg takker Jehova og dere.»

5. Hva er noen av fordelene med den reviderte engelske utgaven av Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter?

⁵ Tenk for det andre på den reviderte engelske utgaven av Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter, som ble presentert på årsmøtet den 5. oktober 2013. * Mange skriftsteder inneholder nå færre ord; likevel er meningen bevart eller til og med klarere. Antall ord i Job 10:1 ble for eksempel redusert fra 27 til 19, og ordene i Ordspråkene 8:6 ble redusert fra 20 til 13. Begge versene er klarere i den nye utgaven. En trofast salvet bror som har flere tiår med lojal tjeneste bak seg, sa faktisk: «Jeg har akkurat lest Jobs bok i den nye utgaven, og det føles som om jeg forstår den for første gang!» Mange har kommet med lignende kommentarer.

6. Hva synes du om den justerte forståelsen av Matteus 24:45–47?

⁶ Tenk for det tredje på noen av våre  siste justerte forståelser. Det var for eksempel spennende å lese den justerte forståelsen av hvem som er «den tro og kloke slave», som det ble redegjort for i Vakttårnet for 15. juli 2013. (Matt 24:45–47) Det ble forklart at den tro slave er det styrende råd, mens ‘tjenestefolkene’ er alle de som får åndelig mat, enten de er av de salvede eller tilhører de «andre sauer». (Joh 10:16) For en glede det er å lære slike sannheter og undervise andre i dem! På hvilke andre måter har Jehova vist at han finner behag i undervisning som blir gitt på en enkel og klar måte?

7, 8. Nevn noen eksempler på inspirerte profetiske bilder i Bibelen.

⁷ Hvis du har tjent Jehova i noen tiår, har du kanskje lagt merke til en gradvis forandring i den måten litteraturen vår forklarer mange av de bibelske beretningene på. Hva er det som er blitt forandret? Før var det vanligere at litteraturen vår forklarte bibelske beretninger ved å redegjøre for forbilder og motbilder. Den bibelske beretningen ble betraktet som et forbilde, og den eventuelle profetiske oppfyllelsen av den ble sett på som et motbilde. Har vi noe bibelsk grunnlag for å betrakte bibelske beretninger som profetiske forbilder? Ja. Jesus snakket for eksempel om «profeten Jonas tegn». (Les Matteus 12:39, 40.) Jesus forklarte at Jonas opphold i fiskens buk – som ville ha blitt Jonas grav om ikke Jehova hadde bevart ham i live – var et profetisk bilde på Jesu opphold i graven.

⁸ Bibelen inneholder også andre inspirerte profetiske bilder. Apostelen Paulus drøftet flere av dem. For eksempel var Abrahams forhold til Hagar og Sara et profetisk bilde på Jehovas forhold til nasjonen Israel og den himmelske delen av Guds organisasjon. (Gal 4:22–26) Tabernaklet og templet, soningsdagen, øverstepresten og andre trekk ved Moseloven var på lignende måte «en skygge av de kommende goder». (Hebr 9:23–25; 10:1) Det er fascinerende og trosstyrkende å studere slike profetiske bilder. Men kan vi trekke den slutning at hver eneste person, hendelse og gjenstand som er beskrevet i Bibelen, var et forbilde på noen eller noe?

9. Hvordan har den bibelske beretningen om Nabot blitt forklart tidligere?

⁹ Før i tiden forklarte vi ofte bibelske beretninger på en slik måte. Ta for eksempel beretningen om Nabot. Den onde dronning Jesabel arrangerte en urettferdig rettssak mot Nabot for å få ham henrettet, slik at Akab, mannen hennes, kunne overta Nabots vingård. (1. Kong 21:1–16) I 1932 ble denne beretningen forklart som et profetisk drama. Det ble forklart at Akab og Jesabel var et bilde på Satan og hans organisasjon, at Nabot var et bilde på Jesus, og at Nabots død derfor var et bilde på Jesu død. Omkring 30 år senere ble det derimot forklart i boken «La ditt navn bli helliget», som ble utgitt på engelsk i 1961 (på norsk i 1963), at Nabot var et bilde på de salvede, og at Jesabel var et bilde på kristenheten. Jesabels forfølgelse av Nabot var et bilde på forfølgelsen av de salvede i de siste dager. I mange år syntes Guds folk at denne måten å forklare bibelske beretninger på var trosstyrkende. Så hvorfor forklarer vi ting annerledes nå?

10. (a) På hvilken måte har den tro slave blitt mer forsiktig når det gjelder å forklare enkelte bibelske beretninger? (b) Hva fokuserer litteraturen vår mer på i dag?

¹⁰ Som man kunne ha forventet, har Jehova opp gjennom årene hjulpet «den  tro og kloke slave» til å bli stadig mer klok og innsiktsfull. Det har ført til at den er blitt mer forsiktig med å kalle en bibelsk beretning for et profetisk drama når det ikke er et klart bibelsk grunnlag for å gjøre det. Noen av de eldre forklaringene om forbilder og motbilder har dessuten vist seg å være vanskelige for mange å forstå. Detaljene i slike forklaringer – hvem som er et bilde på hvem, og hvorfor – kan være vanskelige å ha klart for seg, huske og anvende. Men noe som er mer bekymringsfullt, er at for mye fokus på mulige motbilledlige oppfyllelser kan føre til at man ikke får tak i de moralske og praktiske tingene man kan lære av de bibelske beretningene. Derfor fokuserer litteraturen vår nå mer på de enkle og praktiske tingene vi kan lære av de bibelske beretningene når det gjelder tro, utholdenhet, gudhengivenhet og andre viktige egenskaper. *

11. (a) Hvordan forstår vi beretningen om Nabot nå, og hvorfor kan vi alle ha nytte av hans eksempel? (b) Hvorfor har publikasjonene våre i de senere årene sjelden nevnt forbilder og motbilder? (Se «Spørsmål fra leserne» i dette nummeret.)

¹¹ Hvordan forklarer vi beretningen om Nabot i dag? På en mye enklere og klarere måte. Denne rettferdige mannen ble ikke drept fordi han var et forbilde på Jesus eller de salvede, men fordi han hadde bestemt seg for å være trofast mot Gud. Han holdt fast ved Jehovas lov selv om han ble utsatt for grovt maktmisbruk. (4. Mos 36:7; 1. Kong 21:3) Vi kan ha nytte av hans eksempel, for vi kan alle bli utsatt for lignende forfølgelse. (Les 2. Timoteus 3:12.) Uansett hvilken bakgrunn vi har, kan vi lett forstå og huske en slik trosstyrkende beretning og se hvordan den angår oss.

12. (a) Hvilken konklusjon bør vi ikke trekke når det gjelder bibelske beretninger? (b) Hvordan kan vi forstå selv dype ting i Guds Ord? (Se fotnoten.)

¹² Bør vi trekke den konklusjon at bibelske beretninger bare har en praktisk anvendelse og ingen annen betydning? Nei. I dag viser publikasjonene våre  ofte hvordan én ting i en beretning kan minne oss om eller illustrere noe annet. Men det er altså ikke så vanlig lenger at de plasserer mange bibelske beretninger i en fastlåst ramme med profetiske forbilder og motbilder. Vi kan for eksempel med rette si at den ulastelighet som Nabot viste da han ble forfulgt og så døden i øynene, minner oss om Kristi og de salvedes ulastelighet. Men den minner oss også om det trofaste standpunktet mange av Herrens «andre sauer» har tatt. En slik enkel og klar sammenligning kjennetegner undervisning som skriver seg fra Gud. *

13. Hvilke eksempler viser at vi nå forklarer noen av Jesu illustrasjoner på en enklere og klarere måte?

¹³ Jesus Kristus var den største Lærer som noen gang har levd på jorden. En av de undervisningsmetodene han likte best, var å bruke illustrasjoner. (Matt 13:34) Illustrasjoner er virkningsfulle fordi de forklarer ting på en enkel måte som kan få oss til å tenke, og som rører ved hjertet. Har litteraturen vår også forklart Jesu illustrasjoner på en enklere og klarere måte i de senere årene? Ja! Var det ikke spennende å lese den justerte og klarere forståelsen av Jesu illustrasjoner om surdeigen, sennepsfrøet og slepenoten som stod i Vakttårnet for 15. juli 2008? Vi ser nå tydelig at disse illustrasjonene får sin anvendelse på Guds rike og hvordan det virkelig har lyktes med å samle inn sanne etterfølgere av Kristus fra denne onde verden.

14. (a) Hvordan forklarte vi en gang lignelsen om den barmhjertige samaritan? (b) Hvordan forstår vi Jesu lignelse nå?

¹⁴ Hva så med de mer detaljerte fortellingene, eller lignelsene, som Jesus fortalte? Noen av dem er selvsagt symbolske og profetiske, mens andre framhever praktiske ting vi kan lære. Men hvordan kan vi vite hvilke som er hvilke? Svaret har gradvis blitt klarere med årene. Tenk for eksempel på hvordan vi en gang forklarte Jesu lignelse om den barmhjertige samaritan. (Luk 10:30–37) I 1924 sa The Watch Tower at samaritanen var et bilde på Jesus; veien nedover fra Jerusalem til Jeriko var et bilde på at det har gått nedover med menneskeheten etter opprøret i Eden; røverne på veien var et bilde på store kommersielle selskaper og grådige forretningsfolk; presten og levitten var symboler på geistlige systemer. I dag bruker litteraturen vår denne illustrasjonen for å minne alle kristne om at de fordomsfritt må gi hjelp til dem som trenger det, spesielt åndelig sett. Blir vi ikke glade når vi ser at Jehova underviser oss på en klar måte?

15. Hva skal vi se på i den neste artikkelen?

¹⁵ I den neste artikkelen skal vi undersøke en annen av Jesu lignelser – den om de ti jomfruene. (Matt 25:1–13) Hvordan mente Jesus at hans etterfølgere i de siste dager skulle forstå denne illustrasjonen? Som en detaljert profetisk billedlig framstilling hvor hver eneste person, gjenstand og hendelse har en symbolsk betydning? Eller mente han at hans etterfølgere skulle lære noe praktisk som kunne være til nytte for dem i de siste dager? La oss se.