1. Hvorfor må vi bevare et sterkt forhold til Jehova?

ER DU et innviet, døpt vitne for Jehova? Hvis du er det, har du noe dyrebart – et personlig forhold til Gud. Men dette forholdet er under angrep. Det blir utsatt for press, ikke bare fra Satans verden, men også fra våre egne ufullkommenheter. Dette gjelder alle kristne. Vårt forhold til Jehova må derfor være så sterkt som mulig.

2. Hvordan kan vi styrke vårt forhold til Jehova?

² Hvor nært er ditt forhold til Jehova? Ønsker du å styrke det? Jakob 4:8 viser hvordan du kan gjøre det. Der står det: «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere.» Legg merke til at dette er en toveisprosess. Hvis du tar skritt for å nærme deg Gud, vil han ta skritt for å nærme seg deg. Når dette fortsetter, blir ditt forhold til Jehova stadig sterkere. Det blir så nært at du vil føle det slik som Jesus følte det da han sa: «Han som har sendt meg, er virkelig . . . Jeg kjenner ham.» (Joh 7:28, 29) Men hva kan du rent konkret gjøre for å nærme deg Jehova?

3. Hvordan kan vi kommunisere med Jehova?

 ³ For at du skal nærme deg Jehova, må du og Jehova regelmessig kommunisere med hverandre. Hvordan kan du kommunisere med Gud? Tenk på hvordan du kommuniserer med en venn som bor langt unna. Sannsynligvis skriver dere til hverandre eller snakker sammen på telefon, og det gjør dere kanskje ofte. Du snakker til Jehova når du ber til ham, og det gjør du sikkert ofte. (Les Salme 142:2.) Og du lar Jehova snakke til deg, for å si det slik, når du regelmessig leser i hans skrevne Ord og mediterer over det du leser. (Les Jesaja 30:20, 21.) Vi skal derfor nå se på hvordan denne toveiskommunikasjonen styrker våre bånd til Jehova og gjør at vi kommer i et stadig nærere forhold til ham.

4, 5. Hvordan kommuniserer Jehova med deg personlig gjennom sitt skrevne Ord? Gi et eksempel.

⁴ Du er helt sikkert enig i at Bibelen inneholder Guds budskap til mennesker i sin alminnelighet. Men viser Bibelen også hvordan du personlig kan nærme deg Jehova? Ja! Når du leser og studerer Bibelen, så merk deg hvordan du reagerer på det du leser, og tenk over hvordan du kan anvende det på deg selv. Da lar du Jehova snakke til deg gjennom sitt Ord, og du kommer i et nærere forhold til ham. – Hebr 4:12; Jak 1:23–25.

⁵ Ta for eksempel Jesu uttalelse: «Slutt med å samle dere skatter på jorden.» Hva føler du når du leser disse ordene og mediterer over dem? Hvis du allerede setter Rikets interesser på førsteplassen i livet, vil du føle at det er som om Jehova roser deg. Hvis du på den annen side ser at du trenger å forenkle livet ditt og fokusere mer på Rikets interesser, har Jehova gjort deg oppmerksom på noe du kan gjøre for å nærme deg ham enda mer. – Matt 6:19, 20.

6, 7. (a) Hvilken virkning har vårt studium av Bibelen på vår kjærlighet til Jehova og hans kjærlighet til oss? (b) Hva bør være målet vårt når vi studerer?

⁶ Når vi studerer Bibelen, blir vi ikke bare klar over områder hvor vi kan gjøre åndelige framskritt. Vi får også større verdsettelse av de kjærlige tingene Jehova gjør, noe som får oss til å elske ham enda mer. Og når vår kjærlighet til Gud vokser, blir hans kjærlighet  til oss større, og på den måten blir vårt forhold til ham styrket. – Les 1. Korinter 8:3.

⁷ Men for at vi skal nærme oss Jehova, er det nødvendig at vi studerer med et rett motiv. Jesus sa: «Dette betyr evig liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og . . . ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» (Joh 17:3, fotn.) Derfor bør vårt mål når vi studerer, ikke bare være å ta til oss kunnskap, men å bli bedre kjent med Jehova som person. – Les 2. Mosebok 33:13; Sal 25:4.

8. (a) Hva kan noen kanskje lure på når det gjelder den måten Jehova behandlet Asarja på ifølge 2. Kongebok 15:1–5? (b) Hvorfor vil vi ikke sette spørsmålstegn ved det Jehova gjør, hvis vi kjenner ham?

⁸ Når vi kjenner Jehova godt, vil vi ikke bli urolige hvis vi leser noe i Bibelen som får oss til å lure på hvorfor han i noen situasjoner gjorde som han gjorde. Hvordan reagerer du for eksempel når du leser om hva han gjorde med Juda-kongen Asarja? (2. Kong 15:1–5) Selv om «folket fortsatte å ofre og frambringe offerrøyk på offerhaugene», fortsatte Asarja «å gjøre det som var rettskaffent i Jehovas øyne». Likevel «slo Jehova kongen med en plage, og han forble spedalsk inntil sin dødsdag». Hvorfor? Det sier ikke beretningen i 2. Kongebok noe om. Bør vi la dette uroe oss og få oss til å lure på om Jehova straffet Asarja uten å ha en god grunn? Nei. Hvis vi kjenner Jehova godt, vet vi at han alltid tilretteviser «i passende grad». (Jer 30:11) Slik kunnskap gjør at vi kan være sikre på at selv om vi ikke skulle vite hvorfor Jehova straffet Asarja, så var hans dom rettferdig.

9. Hvilke opplysninger hjelper oss til å forstå hvorfor Jehova slo Asarja med spedalskhet?

⁹ Men i dette tilfellet finnes det faktisk ytterligere opplysninger et annet sted i Bibelen. Kong Asarja var også kjent som kong Ussia. (2. Kong 15:7, 32) I parallellberetningen i 2. Krønikebok 26:3–5, 16–21 kan vi lese at selv om Ussia en tid gjorde det som var rett i Jehovas øyne, ble han senere i livet «så hovmodig at det førte til ødeleggelse». Han prøvde formastelig å utføre oppgaver som var forbeholdt prestene, og som derfor lå utenfor hans myndighetsområde. Åttien prester forsøkte å korrigere og stoppe ham. Hvordan reagerte Ussia? Han viste hvor stolt han hadde blitt. Han «ble rasende» på prestene. Disse tilleggsopplysningene hjelper oss til å forstå hvorfor Jehova slo ham med spedalskhet.

10. Hvorfor bør vi ikke føle at vi alltid trenger en forklaring på det Jehova gjør, og hvordan kan vi styrke vår tillit til at Jehova alltid gjør det som er rett?

¹⁰ Hva er poenget med å trekke fram dette eksemplet? I tilfellet med kong Asarja har vi nok opplysninger til å forstå hvorfor Jehova straffet ham. Men hvordan ville du reagere hvis du leste beretninger i Bibelen som ikke gir oss alle detaljer? Ville du da sette spørsmålstegn ved Guds rettferdighet? Eller ville du tenke som så at Bibelen inneholder nok informasjon til at vi kan ha tillit til at Jehova alltid gjør det som er rett, og tenke at det er Jehova som fastsetter normen for hva som er rett, og hva som er galt? (5. Mos 32:4) Jo bedre kjent vi blir med Jehova som person, jo mer vil vår kjærlighet og tillit til ham vokse. Og da vil vi ikke trenge en forklaring på alt han gjør. Du kan være sikker på at jo mer du studerer og mediterer over Guds skrevne Ord, desto mer vil du verdsette Jehovas måte å gjøre  tingene på. (Sal 77:12, 13) Dette vil i sin tur føre til at du kommer i et enda nærere forhold til Jehova.

11–13. Hvordan vet du at Jehova hører bønner? (Se det første bildet i artikkelen.)

¹¹ Når vi ber, nærmer vi oss Jehova. Vi lovpriser ham, takker ham og søker hans veiledning. (Sal 32:8) Men for at du skal ha et nært forhold til Jehova, må du være overbevist om at han hører bønner.

¹² Noen tror at bønn bare er av psykologisk verdi. De hevder at du ikke blir bønnhørt, men at bønn bare hjelper deg fordi du setter ord på tankene dine, identifiserer problemet ditt og konsentrerer deg om å finne en løsning. Det er sant at bønn kan ha slike fordeler, men når du ber oppriktige bønner til Jehova, hører han virkelig på deg. Hvordan kan du være sikker på det?

¹³ Tenk over dette: I sin førmenneskelige tilværelse fikk Jesus med egne øyne se hvordan Jehova besvarte bønnene til sine tjenere på jorden. Da Jesus så var på jorden, brukte han bønn for å fortelle sin himmelske Far hva han tenkte og følte. Ville han ha gjort det – og til og med bedt en hel natt – hvis han trodde at Jehova egentlig ikke hører bønner? (Luk 6:12; 22:40–46) Og ville han ha lært disiplene å be hvis han trodde at bønn ikke var noe annet enn en mental krykke? Det er tydelig at Jesus visste at bønn er kommunikasjon med Jehova. En gang sa Jesus: «Far, jeg takker deg for at du har hørt meg. Jeg visste jo at du alltid hører meg.» Vi kan i likhet med Jesus ha tillit til at Jehova er den som «hører bønner». – Joh 11:41, 42; Sal 65:2.

14, 15. (a) Hvorfor bør vi være konkrete når vi ber? (b) Hvordan styrket en søsters bønner hennes forhold til Jehova?

¹⁴ Hvis du er konkret når du ber, vil du lettere se hvordan Jehova besvarer bønnene dine, selv om svarene kanskje ikke alltid er like tydelige. Når du opplever at Jehova besvarer bønnene dine,  blir han mer virkelig for deg. Og jo mer du gir uttrykk for dine innerste tanker og følelser i bønn til Jehova, jo mer vil han nærme seg deg.

¹⁵ Tenk over det Kathy * opplevde. Hun var ikke glad i felttjenesten, selv om hun regelmessig tok del i den. Hun forteller: «Jeg likte ikke å gå på feltet. Jeg mener, jeg likte det virkelig ikke. Da jeg gikk av med pensjon, gav en eldste uttrykk for at han håpet jeg kunne bli alminnelig pioner; han gav meg til og med et søknadsskjema. Jeg bestemte meg for å bli pioner, men jeg begynte også å be daglig om at Jehova måtte få meg til å like å gå på feltet.» Besvarte Jehova bønnene hennes? Hun sier: «Dette er det tredje året jeg er pioner. Fordi jeg har brukt mer tid i tjenesten og har lært av andre søstre, har jeg litt etter litt blitt flinkere i forkynnelsen. I dag liker jeg ikke å gå på feltet – jeg elsker det. Og framfor alt er mitt forhold til Jehova blitt så mye nærere enn det var før.» Kathys bønner har virkelig hjulpet henne til å få et nærere forhold til Jehova.

16, 17. (a) Hva må vi gjøre for å fortsette å styrke vårt forhold til Jehova? (b) Hvilken spesiell utfordring skal vi se på i den neste artikkelen?

¹⁶ Å utvikle et nærere forhold til Jehova er en livslang prosess. Vi må gjøre noe aktivt for å nærme oss Gud hvis vi vil at han skal nærme seg oss. La oss derfor fortsette å kommunisere regelmessig med Jehova ved å studere Bibelen og ved å be til ham. Da vil vårt forhold til ham bli stadig sterkere, og vi vil kunne takle prøvelser på en god måte.

¹⁷ Men hva om vi har personlige problemer som vedvarer til tross for våre inderlige bønner? En slik utfordring kan føre til at vår tillit til Jehova vakler. Vi kan begynne å lure på om Jehova egentlig hører bønnene våre, eller til og med om han virkelig ser på oss som sine venner. Hva kan vi gjøre hvis vi føler det slik? Det skal vi se på i den neste artikkelen.