Har du lest nøye igjennom de siste numrene av Vakttårnet? Se om du kan besvare disse spørsmålene:

Bør kristne be til Jesus Kristus?

Nei. Jesus lærte oss å be til Jehova og foregikk med et tydelig eksempel ved selv å be til sin Far. (Matt 6:6–9; Joh 11:41; 16:23) De første kristne bad derfor til Gud, ikke til Jesus. (Apg 4:24, 30; Kol 1:3) – 1.1., side 14.

Hva kan vi hvert år gjøre for å forberede oss til feiringen av minnet om Jesu død?

Én ting vi kan gjøre, er å følge den planen for bibellesning som er satt opp i forbindelse med minnehøytiden. Vi kan også gå inn for å øke vår tjeneste i tiden rundt minnehøytiden. Og vi kan under bønn meditere over det håpet Gud har gitt oss. – 15.1., sidene 14–16.

Hvordan gikk det med de to egyptiske fangene som fortalte Josef om de gåtefulle drømmene de hadde hatt?

Josef sa til faraos munnskjenk at farao skulle innsette ham i embetet hans igjen. Bakerens drøm betydde at farao skulle få ham drept og hengt på en pæl. Begge tydningene viste seg å stemme. (1. Mos 40:1–22) – 1.2., sidene 12–14.

Hvilken overraskende gave fikk våre brødre og søstre i Japan?

De fikk en liten bok som inneholdt Matteus’ evangelium fra Ny verden-oversettelsen. De tilbyr den i tjenesten, og mange som ikke er kjent med Bibelen, har tatt imot den. – 15.2., side 3.

Hvilke faktorer i det første århundre bidrog til at det gode budskap fikk stor utbredelse?

På grunn av de stabile forholdene under pax Romana var middelhavsområdet forholdsvis fritt for stridigheter. De første kristne kunne bruke et nettverk av gode veier. Det greske språket ble brukt av mange, og det gjorde det lettere å forkynne for folk, også for jøder som var spredt omkring i Romerriket. Og disiplene kunne benytte seg av romersk lov og rett for å forsvare det gode budskap. – 15.2., sidene 20–23.

Hvorfor feirer ikke sanne kristne påske?

Jesus sa at hans etterfølgere skulle minnes hans død, ikke hans oppstandelse. (Luk 22:19, 20) – 1.3., side 8.

Hvorfor har publikasjonene våre i de senere årene sjelden drøftet forbilder og motbilder?

Bibelen sier at noen personer var forbilder på noe større. Vi finner et eksempel på det i Galaterne 4:21–31. Men hvis det ikke er noe bibelsk grunnlag for å tillegge en bestemt person eller beretning en forbilledlig betydning, er det best ikke å gjøre det. Vi kan imidlertid se etter nyttige ting vi kan lære av personer og hendelser som er nevnt i Bibelen. (Rom 15:4) – 15.3., sidene 17–18.

Hvorfor er et papyrusfragment som ble funnet i Egypt i en søppelhaug fra gammel tid, av spesiell interesse?

I forrige århundre ble et fragment som inneholder deler av Johannesevangeliet, funnet. Det kan være at det daterer seg fra bare noen tiår etter at Johannes skrev sitt evangelium, og innholdet bekrefter den teksten vi har i dag, noe som viser at Bibelen er pålitelig. – 1.4., sidene 10–11.

Hvordan kan man si at det er kjærlig å ekskludere en overtreder som ikke angrer?

Bibelen redegjør for det alvorlige skritt å gå til eksklusjon, som kan gi gode resultater. (1. Kor 5:11–13) Det å ekskludere en overtreder som ikke angrer, er til ære for Guds navn, beskytter den rene, kristne menighet og kan få overtrederen til å komme til fornuft. – 15.4., sidene 29–30.