Bygg opp familien med «tiltalende ord»

FOR hvert minutt som gikk, ble David mer og mer frustrert. Mens han satt i bilen og ventet på sin kone, kastet han stadig et blikk på klokken. Da hans kone, Dina, endelig kom ut av huset, var han så sint at han eksploderte.

«Hvorfor lar du meg sitte og vente?» brølte han. «Du er alltid sent ute! Kan du ikke være ferdig i rett tid bare én eneste gang?»

Dina følte seg helt knust. Hun brast i gråt og løp inn i huset igjen. David skjønte at han hadde gjort en tabbe. Utbruddet hans hadde bare gjort tingene verre. Hva kunne han gjøre nå? Han slo av motoren, sukket dypt og fulgte langsomt etter henne inn i huset.

Det ovenstående er en tenkt situasjon, men du er kanskje enig i at den ikke er urealistisk. Har du noen gang sagt noe du skulle ønske hadde forblitt usagt? Hvis man snakker uten å ha tenkt seg om først, sier man ofte noe man senere angrer på. Bibelen sier med god grunn: «Den rettferdiges hjerte mediterer for å kunne svare.» — Ordspråkene 15: 28.

Men det kan være vanskelig å tenke klart før man snakker, spesielt når man er sint eller redd eller føler seg såret. Særlig i den nærmeste familie kan ens forsøk på å gi uttrykk for det man føler, lett utarte til krass kritikk av den man snakker med. Dette kan i sin tur skape sårede følelser og føre til krangel.

Hva kan vi gjøre for at samtalene i familien skal få et mer positivt utfall? Hvordan kan vi hindre at følelsene løper av med oss? Vi kan lære noe av det bibelskribenten Salomo gjorde.

Tenk over hva du skal si, og hvordan du skal si det

Da Salomo, som skrev den bibelske boken Forkynneren, nedtegnet sin tankevekkende beskrivelse av hvor tomt livet kan være, var dette tydeligvis et emne som vakte sterke følelser hos ham. «Jeg hatet livet,» sa han. På et tidspunkt omtalte han livet som «tomheters tomhet». (Forkynneren 2: 17; 12: 8, NW, fotnote) Boken er likevel ikke en opptegnelse over Salomos frustrasjoner. Salomo helte ikke til den oppfatning at man bare skal si det som det er. I slutten av boken forteller han at han «søkte å finne tiltalende ord og å skrive rette ord, sannhets ord». (Forkynneren 12: 10) En annen oversettelse sier at han «forsøkte å forklare disse tingene på den beste og mest nøyaktige måten». — Contemporary English Version.

Salomo forstod tydeligvis at han måtte beherske sine følelser. Det var som om han stadig spurte seg selv: Er det jeg har tenkt å si, virkelig sant og riktig? Hvis jeg bruker disse  ordene, vil andre da synes at de er tiltalende og passende? Ved å søke å finne ’tiltalende og sanne ord’ klarte han å hindre at hans egne følelser gjorde tankene hans uklare.

Resultatet ble en bok som ikke bare er et litterært mesterverk, men som i tillegg inneholder et vell av visdom fra Gud når det gjelder meningen med livet. (2. Timoteus 3: 16, 17) Kan den måten Salomo gikk fram på da han skulle drøfte et emne som vakte sterke følelser, lære oss noe om hvordan vi kan forbedre kommunikasjonen med våre nærmeste? La oss se på et eksempel.

Lær å beherske dine følelser

Sett at en gutt kommer hjem med karakterene fra skolen og ser nedtrykt ut. Faren hans ser på listen over fag og legger merke til at gutten har fått dårlig karakter i et av fagene. Faren blir straks sint og tenker på de mange gangene da gutten har utsatt lekselesingen. Faren føler trang til å rope: «Du er bare lat! Hvis du fortsetter sånn, kommer du aldri til å bli til noe!»

Før faren lar de negative følelsene løpe av med seg, bør han spørre seg selv: Er det jeg tenker, egentlig sant og riktig? Dette spørsmålet kan hjelpe ham til å skille mellom følelser og fakta. (Ordspråkene 17: 27) Kommer sønnen virkelig til å bli en taper fordi han har problemer med ett fag? Er han generelt lat, eller utsetter han lekselesingen fordi det er enkelte begreper han strever med å forstå? Bibelen understreker gang på gang at det er viktig å ha et rimelig, realistisk syn på tingene. (Titus 3: 2; Jakob 3: 17) En som ønsker å ha en oppbyggende virkning på barnet sitt, må bruke «rette ord, sannhets ord».

Gå inn for å finne de rette ordene

Så snart faren har bestemt seg for hva han skal si, kan han spørre seg selv: Hvordan kan jeg si det med ord som sønnen min vil synes er tiltalende og passende? Det er riktignok ikke lett å finne de rette ordene, men foreldre må huske at barn og unge ofte har en tendens til å tenke at hvis de ikke lykkes med alt, er de fullstendig mislykket. Når de mislykkes eller kommer til kort en enkelt gang, kan de ta det så alvorlig at denne hendelsen blir avgjørende for hvordan de ser på seg selv. Hvis foreldrene overreagerer, kan de komme til å forsterke barnas negative tankegang. Kolosserne 3: 21 sier: «Dere fedre, gjør ikke deres barn forbitret, for at de ikke skal bli motløse.»

Slike ord som «alltid» og «aldri» utgjør ofte en generalisering eller en overdrivelse. Når faren eller moren sier: «Det blir aldri noe av deg», hvordan er det da mulig for barnet å beholde sin verdighet? Hvis mange situasjoner i livet blir preget av et slikt fordømmende språk, kan barnet begynne å betrakte seg selv som totalt mislykket. Det er selvsagt ikke bare nedslående, men også usant.

Det er som regel mye bedre å framheve de positive sidene ved en situasjon. Faren i illustrasjonen kunne si noe slikt som dette: «Jeg skjønner at du er bekymret fordi du har fått en dårlig karakter. Men jeg vet at du vanligvis jobber flittig med oppgavene dine. Så la oss prate om dette faget og finne ut hva vi kan gjøre med det du synes er vanskelig.» Og hvis faren stiller noen konkrete spørsmål for å klarlegge eventuelle underliggende problemer, kan dette kanskje hjelpe ham til å finne ut hvordan han best kan hjelpe sønnen.

Å bruke en slik vennlig og godt gjennomtenkt framgangsmåte vil sannsynligvis gi mye bedre resultater enn å komme med et impulsivt utbrudd. Som Bibelen sier: «Liflige ord er . . . søte for sjelen og en legedom for knoklene.» (Ordspråkene 16: 24) Barn — ja alle i familien — trives i en fredelig og kjærlig atmosfære.

«Av hjertets overflod»

Tenk igjen på mannen i den situasjonen som ble nevnt innledningsvis. Ville det ikke ha vært bedre om han hadde tatt seg tid til å finne noen ’tiltalende og sanne ord’ i stedet  for å gi kona en overhøvling? En mann i en slik situasjon burde spørre seg selv: Én ting er at min kone bør jobbe med å bli mer presis, men er det virkelig sant at hun alltid er sent ute? Er dette det beste tidspunktet å ta opp saken på? Vil sinte og kritiske ord gjøre henne interessert i å forbedre seg? Hvis vi stopper opp for å stille oss selv slike spørsmål, kan det hjelpe oss til å unngå at vi uten å ville det sårer dem vi er glad i. — Ordspråkene 29: 11.

Men hva om samtalene i familien gang på gang utarter til krangel? Da må vi kanskje se på de underliggende årsakene og tenke over hvilke følelser som ligger bak ordvalget vårt. Det vi sier, særlig når vi er urolig for noe eller føler oss presset, kan fortelle mye om hvordan vi er innerst inne. Jesus sa: «Av hjertets overflod taler munnen.» (Matteus 12: 34) Med andre ord: Det vi sier, gjenspeiler ofte våre innerste tanker, ønsker og holdninger.

Har vi et realistisk og optimistisk syn på livet? Da vil den tonen vi snakker i, og det vi prater om, sannsynligvis gjenspeile dette. Har vi en tendens til å være strenge, pessimistiske eller kritiske? Da kan det være at vi gjør andre nedtrykt enten ved det vi sier, eller ved måten vi sier det på. Vi er kanskje ikke selv klar over hvor negativ vår tankegang eller vår måte å snakke på er blitt. Vi tror kanskje til og med at vår måte å se tingene på er rett. Men vi må være på vakt, så vi ikke bedrar oss selv. — Ordspråkene 14: 12.

Heldigvis har vi Guds Ord. Bibelen kan hjelpe oss til å granske våre tanker og vurdere hvilke som er rette, og hvilke som må korrigeres. (Hebreerne 4: 12; Jakob 1: 25) Uansett hva slags tilbøyeligheter vi har arvet, og hva slags oppvekst vi hadde, kan vi alle velge å forandre den måten vi tenker og oppfører oss på, hvis vi virkelig vil. — Efeserne 4: 23, 24.

I tillegg til å bruke Bibelen kan vi også gjøre noe annet for å få hjelp til å vurdere vår måte å kommunisere på. Vi kan ganske enkelt spørre andre. Be for eksempel ektefellen din eller barnet ditt om å fortelle deg åpent og ærlig hvordan de opplever din måte å kommunisere på. Eller spør en moden venn som kjenner deg godt. Det vil kreve ydmykhet å godta det de har å si, og å foreta de nødvendige korrigeringer.

Tenk før du snakker!

Når alt kommer til alt, er det slik at hvis vi virkelig ønsker å unngå å såre andre med det vi sier, må vi gjøre som det står i Ordspråkene 16: 23: «Intelligente mennesker tenker før de snakker; da blir det de sier, mer overbevisende.» (Today’s English Version) Det kan nok være at det ikke alltid er lett å beherske sine følelser. Men hvis vi prøver å forstå andre i stedet for å angripe eller ydmyke dem, kan vi lettere finne de rette ordene og få uttrykt oss på en god måte.

Nå er det jo ingen av oss som er fullkomne. (Jakob 3: 2) Av og til kommer vi alle med noen tankeløse ord. (Ordspråkene 12: 18) Men med Guds Ords hjelp kan vi lære å tenke før vi snakker, og å sette andres følelser og interesser foran våre egne. (Filipperne 2: 4) La oss gå bevisst inn for å bruke ’tiltalende og sanne ord’, ikke minst når vi snakker med våre nærmeste. Da vil det vi sier, ikke virke sårende og nedbrytende, men legende og oppbyggende. — Romerne 14: 19.

[Bilde på side 12]

Hvordan kan du unngå å si noe du senere vil angre på?