Hvorfor bruker ikke Jehovas vitner korset i tilbedelsen?
Våre lesere spør
Hvorfor bruker ikke Jehovas vitner korset i tilbedelsen?
Jehovas vitner tror fullt og fast at Jesus Kristus ved sin død tilveiebrakte den løsepengen som gjør det mulig for dem som tror på ham, å oppnå evig liv. (Matteus 20: 28; Johannes 3: 16) Men de tror ikke at Jesus døde på et kors, slik det ofte blir framstilt på tradisjonelle bilder. De tror at han døde på en opprettstående stake uten tverrstokk.
Bruken av korset kan spores tilbake til oldtidens Mesopotamia, hvor det ble benyttet to tusen år før Kristus. Også i helleristninger fra bronsealderen i Skandinavia, mange hundre år før Jesus ble født, finner man kors. De hedenske folkene som laget disse bildene, brukte korset «som et magisk tegn . . . [som] beskyttet [og] brakte lykke,» skriver Sven Tito Achen, en dansk historiker og ekspert på symboler, i boken Symboler omkring os. Det er derfor ikke rart at New Catholic Encyclopedia sier: «Korset finnes i både førkristne og ikke-kristne kulturer, hvor det som regel knyttes til kosmos eller til naturen.» Hvorfor har da kirkesamfunnene valgt korset som sitt helligste symbol?
Den anerkjente britiske leksikografen W. E. Vine kommer med disse faktaopplysningene: «Ved midten av 200-tallet etter Kristus . . . ble hedninger opptatt i kirkene . . . og de fikk lov til å beholde en stor del av sine hedenske tegn og symboler. På denne måten ble Tau, eller T, . . . med tverrstykket senket, antatt.» — Vine’s Expository Dictionary of Old and New Testament Words.
Vine sier også at både det greske substantivet og det greske verbet som ofte blir oversatt med henholdsvis «kors» og «korsfeste», refererer til «en stake eller pæl», som er forskjellig fra «den kirkelige formen, et kors med to stokker». I samsvar med dette sier Companion Bible, som er utgitt av Oxford University Press: «En har . . . fullgodt bevis for at Herren ble drept på en opprettstående pæl og ikke på to trestokker som krysset hverandre i en eller annen vinkel.» Det er tydelig at kirkesamfunnene har tatt i bruk en ubibelsk tradisjon.
Achen, som er sitert ovenfor, sier: «Det er tvilsomt om de kristne i det hele tatt brukte korssymbolet de første to hundre årene etter Jesu død.» Han sier videre at for de første kristne må korset «først og fremst ha vært et bilde på døden og ondskapen, slik giljotinen eller den elektriske stol ble for senere generasjoner».
Men uansett hvilket redskap som ble brukt for å torturere og ta livet av Jesus, bør de kristne ikke vise ærbødighet for et bilde av et slikt redskap eller bruke et slikt bilde eller symbol i sin tilbedelse. «Flykt fra avgudsdyrkelse,» sier Bibelen. (1. Korinter 10: 14) Jesus selv fortalte hva som skulle være det virkelige kjennetegnet på hans sanne etterfølgere. Han sa: «Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» — Johannes 13: 35.
I likhet med de første kristne bestreber Jehovas vitner seg på å følge Bibelen, ikke tradisjoner, i alle sider ved sin religionsutøvelse. (Romerne 3: 4; Kolosserne 2: 8) De bruker derfor ikke korset i tilbedelsen.
[Bilde på side 22]
Relieff som viser en hedensk assyrisk konge med et kors, cirka år 800 fvt.
[Rettigheter]
Fotografi tatt med tillatelse av British Museum