Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Visste du dette?

Visste du dette?

Visste du dette?

Hvor mye var enkens to små mynter verd?

Den årlige tempelskatten som jødene måtte betale i det første århundre evt., «to-drakmeskatten», var verd omkring to daglønner. (Matteus 17: 24) Jesus sa som en kontrast til dette at to spurver ble solgt «for en mynt av liten verdi», noe som tilsvarte 45 minutters lønn. For det dobbelte, det man tjente på omkring 90 minutter, fikk man faktisk fem spurver. — Matteus 10: 29; Lukas 12: 6.

Det bidraget som Jesus la merke til at den fattige enken gav, var verdt enda mindre. Disse to myntene — to lepta — var de minste kobbermyntene som var i bruk i Israel den gangen. De svarte bare til 1⁄64 av en daglønn, eller mindre enn tolv minutters lønn basert på en vanlig arbeidsdag på tolv timer.

Jesus Kristus anså enkens bidrag for å være større enn de bidragene som ble gitt av dem som gav «av sin overflod». Hvorfor? Beretningen forteller at hun hadde «to småmynter». Hun kunne derfor ha gitt den ene og beholdt den andre selv. Men hun gav «alt det hun hadde, hele sitt livsopphold». — Markus 12: 41—44; Lukas 21: 2—4.

Når ble Saulus kjent som Paulus?

Apostelen Paulus var født hebreer, men hadde romersk borgerskap. (Apostlenes gjerninger 22: 27, 28; Filipperne 3: 5) Han hadde derfor trolig hatt både det hebraiske navnet Saulus og det romerske navnet Paulus helt fra barndommen av. Noen av Paulus’ slektninger hadde i likhet med ham utenlandske, eller ikke-jødiske, navn. (Romerne 16: 7, 21) Og det var ikke uvanlig for datidens jøder, særlig blant dem som bodde utenfor Israel, å ha to navn. — Apostlenes gjerninger 12: 12; 13: 1.

I mer enn ti år etter at denne apostelen var blitt kristen, kjente folk ham tydeligvis best ved hans hebraiske navn, Saulus. (Apostlenes gjerninger 13: 1, 2) Men på sin første misjonsreise, omkring år 47—48 evt., kan han ha foretrukket å bruke sitt romerske navn, Paulus. Han fikk i oppdrag å forkynne det gode budskap for ikke-jøder, og han kan ha følt at det ville være lettere for folk å godta det romerske navnet. (Apostlenes gjerninger 9: 15; 13: 9; Galaterne 2: 7, 8) Han kan også ha brukt navnet Paulus fordi den greske uttalen av hans hebraiske navn, Saulus, er svært lik uttalen av et gresk ord med negativ klang. Uansett hva som var grunnen til denne forandringen, viste Paulus at han var villig til å bli «alt for alle slags mennesker, for i hvert fall å kunne frelse noen». — 1. Korinter 9: 22.

[Bilde på side 12]

En lepton i naturlig størrelse