EN KULLGRUVE i nærheten av Pittsburgh i Pennsylvania i USA ble for en tid tilbake oversvømt av mange millioner liter vann. Ni gruvearbeidere var fanget i en luftlomme 73 meter under bakken. Tre dager senere var de ute av gruven i god behold. Hvordan ble de reddet?

Redningsmennene brukte kart over gruvegangene og navigasjonssystemet GPS for å finne ut hvor gruvearbeiderne befant seg. De boret et hull på 65 centimeter i diameter og firte en høy, smal redningskurv ned til dem. Ved hjelp av den ble gruvearbeiderne én etter én trukket opp av gruven — opp av det som kunne ha blitt deres grav. Alle var glade og takknemlige for at de var blitt reddet.

De fleste av oss kommer aldri til å bli fanget i en slik underjordisk felle som disse ni kullgruvearbeiderne ble, eller til å se døden i øynene i en katastrofe. Men likevel trenger vi alle å bli reddet eller utfridd, for vi kan ikke unngå følgene av sykdom og alderdom, som til slutt ender med døden. «Mennesket, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro,» sa den trofaste patriarken Job. «Lik en blomst er han kommet fram og blir han skåret av, og han flykter som skyggen og blir ikke stående.» (Job 14: 1, 2) I dag, omkring 3500 år senere, er disse ordene fortsatt sanne, for hvem av oss kan unngå livets fatale utgang — døden? Uansett hvor vi bor, eller hvor flinke vi er til å ta vare på helsen, trenger vi alle å bli utfridd av lidelsenes, alderdommens og dødens favntak.

Vitenskapsmenn og andre gjør seg store anstrengelser for å forlenge det folk nå betrakter som en normal levetid. En organisasjon som kaller seg «The Immortality Institute» (instituttet for udødelighet), melder at dens oppgave er «å beseire den svøpe som ufrivillig død er», og «å hjelpe sine medlemmer til å lykkes i deres bestrebelser for å gjøre det mulig for menneskene å oppnå fysisk udødelighet». Men hittil har ikke kombinasjonen av avansert vitenskap og ren viljestyrke forlenget menneskenes liv mye utover de 70—80 årene som Moses omtalte for 3500 år siden. — Salme 90: 10.

Enten du er enig i det Job sa om liv og død, eller ikke, er det ikke til å unngå at du også, etter hvert som årene går, kommer til å ’flykte som skyggen’ inn i døden — langt bort fra vennene dine, familien din, hjemmet ditt og alt det du har oppnådd. «De levende vet at de skal dø,» skrev den vise kong Salomo i det gamle Israel. «De døde vet slett ingen ting, og de har ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt.» — Forkynneren 9: 5.

Det sørgelige faktum er, som Bibelen viser, at døden har ’hersket som konge’ — som en tyrannisk hersker — over menneskene. Ja, døden er den største fiende som menneskeslekten trenger å bli utfridd, eller frelst, fra. (Romerne 5: 14; 1. Korinter 15: 26) Men selv ikke de dyktigste redningsarbeidere med det beste utstyr kan sørge for varig utfrielse. En slik utfrielse har imidlertid menneskenes Skaper, Jehova Gud, sørget for.