Barneoppdragelse i en normløs verden

HAR du noen gang sett et barn som maser om å få en leke som faren eller moren ikke ønsker å kjøpe? Eller et barn som har lyst til å løpe av sted og leke når faren eller moren har sagt: «Bli her»? Selv om den voksne i slike og lignende tilfeller ønsker å gjøre det som er til barnets beste, gir han eller hun altfor ofte etter. Hyl og skrik får den voksne til å forandre sitt nei til ja.

Det kan virke som om mange mener at det å være gode foreldre vil si å gi etter for barnas vilje i de fleste saker. I USA ble det for eksempel foretatt en undersøkelse som omfattet 750 barn mellom 12 og 17 år. Da barna ble spurt om hvordan de reagerer når foreldrene nekter dem noe, sa nesten 60 prosent av dem at de fortsetter å spørre. Omkring 55 prosent hadde erfart at denne taktikken vanligvis virket. Foreldrene har kanskje en følelse av at slik ettergivenhet er et uttrykk for kjærlighet. Men stemmer det?

Tenk over dette kloke ordspråket fra gammel tid: «Hvis en skjemmer bort sin tjener fra hans ungdom av, kommer han senere i livet til å bli en utakknemlig mann.» (Ordspråkene 29: 21) Et barn er riktignok ikke en tjener, men er du ikke enig i at prinsippet i dette ordspråket også gjelder i barneoppdragelsen? Når barn blir dullet med og får alt de peker på, kan de bli utakknemlige, bortskjemte og egensindige som voksne.

Bibelen har følgende råd til foreldre: «Lær opp en gutt i samsvar med den vei han skal gå.» (Ordspråkene 22: 6) Forstandige foreldre følger denne rettledningen ved å fastsette og håndheve klare, konsekvente og rimelige regler. De forveksler ikke kjærlighet med ettergivenhet, og de belønner heller ikke barna for deres gnål, mas eller raserianfall. De følger heller Jesu kloke ord: «La rett og slett deres ord ja bety ja og deres nei nei.» (Matteus 5: 37) Hva innebærer det så å oppdra barn? Det kan belyses med en tydelig illustrasjon.

’Som piler i en manns hånd’

I Bibelen blir forholdet mellom foreldre og barn illustrert på en måte som tydelig belyser et barns behov for veiledning fra foreldrenes side. I Salme 127: 4, 5 står det: «Som piler i en veldig manns hånd, slik er ungdoms sønner. Lykkelig er den sunne og sterke mann som har fylt sitt kogger med dem.» Barn blir altså sammenlignet med piler, og en far med en mektig kriger. Akkurat som en bueskytter vet at hans piler ikke treffer målet ved en tilfeldighet, vet kjærlige foreldre at  barneoppdragelsen ikke bør skje på måfå. De ønsker at barna deres skal nå et bestemt «mål» — at de skal få et meningsfullt liv som lykkelige, ansvarsbevisste voksne. De ønsker at barna deres skal treffe gode valg, at de skal være forstandige og unngå unødvendige problemer, og at de skal nå verdifulle mål som de setter seg. Men det er ikke nok å ønske dette.

Hva må til for at en pil skal treffe blink? Den må være nøyaktig formet, godt beskyttet og med kraft rettet mot målet. Barn trenger likeledes å bli formet, beskyttet og rettledet hvis deres ferd mot livet som voksen skal bli vellykket. La oss se nærmere på hver av disse tre sidene ved barneoppdragelsen.

Pilene blir nøyaktig formet

De pilene som ble brukt av bueskyttere i bibelsk tid, ble formet med stor omhu. Pilskaftet, som kanskje var av lett tre, måtte spikkes til for hånd og gjøres så rett som mulig. Spissen måtte være skarp. Bakerst på skaftet ble det festet styrefjær som skulle stabilisere pilen i flukten så den holdt stø kurs.

Foreldre vil gjerne at barna deres skal være som slike rette piler — at de skal være rettlinjete og stødige. Kloke foreldre lukker derfor ikke øynene for alvorlige svakheter hos barna, men de hjelper barna på en kjærlig måte til å arbeide med sine svakheter og overvinne dem. Det vil være mye å gjøre i denne forbindelse med ethvert barn, for «dårskap er bundet til en gutts hjerte». (Ordspråkene 22: 15) Bibelen oppfordrer derfor foreldre til å tilrettevise sine barn. (Efeserne 6: 4) Ja, tilrettevisning spiller en viktig rolle i forbindelse med det å forme og korrigere et barns sinn og holdninger.

Det er derfor ikke så merkelig at Ordspråkene 13: 24 sier: «Den som sparer sin kjepp, hater sin sønn, men den som elsker ham, holder øye med ham med tukt.» I denne sammenhengen står ordet «kjepp» for tilrettevisning. Når foreldre på en kjærlig måte gir tukt, eller tilrettevisning, gjør de det for å korrigere svakheter som ellers, hvis de fikk utvikle seg og slå rot, kunne være årsak til at barnet som voksen fikk store vanskeligheter. Det å unnlate å gi slik tilrettevisning kan virkelig sies å være hat, mens det å gi slik tilrettevisning er en kjærlighetshandling.

Kjærlige foreldre hjelper også barna til å forstå grunnene til at reglene blir gitt. Tilrettevisning vil derfor ikke bare si å gi befalinger og komme med restriksjoner, men også noe som er enda viktigere, nemlig å lære barna å forstå hva som ligger bak reglene, og derved hjelpe dem til å bli forstandige. Bibelen sier: «En forstandig sønn retter seg etter loven.» — Ordspråkene 28: 7.

De fjærene en bueskytter fester til pilene sine, medvirker til at pilene holder stø kurs etter at han har skutt dem ut. Den bibelske lære, som kommer fra Ham som har innstiftet familieordningen, kan likeledes bli bevart i barna også etter at de flytter hjemmefra, og være til gagn for dem gjennom hele livet. (Efeserne 3: 14, 15) Hvordan kan så foreldre forsikre seg om at Bibelens lære faktisk «fester» seg hos barna?

Legg merke til hvilket råd Gud gav israelittiske foreldre på Moses’ tid: «Disse ord som jeg gir deg befaling om i dag, skal være i ditt hjerte; og du skal innprente dem i dine sønner.» (5. Mosebok 6: 6, 7) Det er derfor to ting foreldre bør gjøre: De må bli kjent med Guds Ord og etterleve det selv, ja, de må faktisk lære å elske Guds lover. (Salme 119: 97) Da vil de være i stand til å gjøre det som står i den andre delen av skriftstedet, nemlig å «innprente» Guds lover i sine barn. Det vil si at de gjennom effektiv undervisning og stadig repetisjon får barna til å bli klar over verdien av disse lovene i sitt hjerte.

Det er ikke noe gammeldags eller avleggs ved det å undervise i bibelske prinsipper eller gjøre bruk av kjærlig tilrettevisning for å rette opp alvorlige svakheter. Dette er avgjørende for om de dyrebare ’pilene’ skal kunne holde stø kurs mot tilværelsen som voksne.

 Hvordan pilene kan beskyttes

La oss gå tilbake til den illustrasjonen vi finner i Salme 127: 4, 5. Husk at bueskytteren hadde «fylt sitt kogger» med pilene sine. Da pilene var formet, måtte de beskyttes. Bueskytteren bar dem derfor med seg i et kogger, hvor de ikke så lett kunne bli skadet eller brukket. Det er interessant å se at Bibelen i profetisk sammenheng omtaler Messias som en polert pil som hans Far ’skjulte i sitt kogger’. (Jesaja 49: 2) Jehova Gud, den kjærligste Far man kan tenke seg, beskyttet virkelig sin elskede Sønn, Jesus, mot all slags skade fram til den fastsatte tid da Messias som forutsagt skulle bli drept. Til og med da beskyttet Gud sin Sønn mot å bli varig skadet av døden, for han brakte ham trygt tilbake til himmelen, hvor han skal leve i all evighet.

Gode foreldre er også opptatt av å beskytte barna sine mot farene i denne fordervede verden. Foreldre forbyr kanskje barna å delta i visse aktiviteter som helt unødvendig kunne utsette dem for farlig påvirkning. Kloke foreldre tar derfor dette prinsippet alvorlig: «Dårlig omgang ødelegger gode vaner.» (1. Korinter 15: 33) Det å beskytte barna mot å omgås slike som ikke respekterer Bibelens moralnormer, vil sannsynligvis føre til at de unge blir spart for å begå en rekke skjebnesvangre, og kanskje dødbringende, feil.

Det er ikke alltid barn setter pris på den beskyttelse foreldrene forsøker å gi dem. Det kan faktisk hende at de noen ganger stritter imot deres forsøk, for det å beskytte barna vil ofte bety å si nei til noe. En ansett forfatter av bøker om barneoppdragelse sier: «Barn ønsker egentlig at foreldrene skal sørge for trygge og forutsigbare rammer i livet deres, selv om de ikke alltid viser det og sannsynligvis ikke vil takke deg for det i øyeblikket. Vi kan sørge for slike rammer ved å være autoritative foreldre som setter grenser for barnas atferd.»

Ja, når du beskytter barna dine mot noe som kunne berøve dem deres fred, deres uskyld eller deres gode forhold til Gud, viser du på en helt vesentlig måte at du elsker dem. Etter hvert vil de sannsynligvis  forstå dine motiver og sette pris på din kjærlige beskyttelse.

Pilene rettes mot målet

Legg merke til at Salme 127: 4, 5 sammenligner en far med ’en veldig mann’. Betyr dette at det bare er en far som kan fylle foreldrerollen på en god måte? På ingen måte. Prinsippet i denne illustrasjonen gjelder både fedre og mødre — også aleneforeldre. (Ordspråkene 1: 8) Med uttrykket ’veldig mann’ siktes det til at det skulle ganske stor styrke til for å skyte en pil fra en bue. I bibelsk tid var buer noen ganger beslått med kobber, og det ble sagt om soldater at de ’trådte buen’ — noe som kanskje betyr at de støttet den ene enden av buen med foten, bøyde den andre enden og festet strengen til den. (Jeremia 50: 14, 29) Det krevde stor kraft og anstrengelse å trekke denne stramme strengen tilbake for å kunne skyte pilene mot målet.

Det å oppdra barn krever også anstrengelser. Det er ikke slik at barn ganske enkelt oppdrar seg selv, liksom en pil heller ikke skyter seg selv ut mot sitt mål. Det ser dessverre ut til at mange foreldre i vår tid er uvillige til å gjøre seg de anstrengelsene som må til. De velger den minste motstands vei. De lar TV, skole og skolekamerater lære barna om rett og galt, om moral og om sex. De lar barna få alt de ønsker seg. Når de synes det er for slitsomt å si nei, sier de ganske enkelt ja — og ofte unnskylder de sin avgjørelse med at de ikke ønsker å såre barnas følelser. Det er i virkeligheten det at de gir etter, som vil være til virkelig og varig skade for barna.

Det er hardt arbeid å oppdra barn. Det er virkelig krevende å utføre dette arbeidet helhjertet i samsvar med Guds Ord, men det fører til uvurderlige resultater. I et amerikansk tidsskrift for foreldre kunne man lese: «Studier  . . . har vist at barn som oppdras av kjærlige, men myndige foreldre — foreldre som er en god støtte for barna, men samtidig holder fast ved klare grenser — de barna gjør det bedre på skolen, utvikler bedre sosiale ferdigheter, har god selvfølelse og er i det store og hele lykkeligere enn de barna som har foreldre som enten er for ettergivende eller overdrevent strenge.»

Det finnes også en enda bedre belønning. Vi har ovenfor sett på den første delen av Ordspråkene 22: 6: «Lær opp en gutt i samsvar med den vei han skal gå.» Verset fortsetter med disse hjertevarmende ordene: «Ikke engang når han blir gammel, kommer han til å vike fra den.» Utgjør dette inspirerte ordspråket en garanti for at foreldre vil oppnå et godt resultat? Ikke nødvendigvis. Barn har en fri vilje og vil bruke den når de vokser opp. Men dette verset gir likevel foreldre en kjærlig forsikring. Hva går den ut på?

Foreldre som lærer opp barna sine i samsvar med Bibelens veiledning, skaper de gunstigste betingelser for å oppnå et godt resultat, nemlig at barna vokser opp og blir glade, dyktige og ansvarsfulle voksne. (Ordspråkene 23: 24) Du bør derfor forme disse dyrebare ’pilene’, beskytte dem og anstrenge deg for å rettlede dem. Det vil du aldri angre på.

[Bilde på side 13]

Viser foreldre kjærlighet til barna sine ved å gi dem alt de peker på?

[Bilde på side 15]

Kjærlige foreldre forklarer hva som ligger bak de reglene som gjelder i familien

[Bilde på side 15]

Gode foreldre beskytter barna sine mot de farene de blir utsatt for i denne fordervede verden

[Bilde på side 16]

Det krever anstrengelser å oppdra barn, men det gir uvurderlige resultater