Hvordan oldtidsriket Lydia berører oss i dag

DU HAR kanskje aldri hørt om oldtidsriket Lydia, så det kan være at du blir overrasket over å få vite at en oppdagelse som ble gjort der, har forandret den måten verden gjør forretninger på. Bibellesere blir kanskje også overrasket over å få vite at en lydisk oppfinnelse kaster lys over en gåtefull bibelsk profeti. Hva var det lydierne fant ut? Før vi ser nærmere på det, kan det være interessant å lære noe om samfunnsforholdene i dette nesten glemte riket.

 Kongene i Lydia hersket fra hovedstaden, Sardes, i den vestlige delen av det som den gangen ble kalt Lilleasia, men som nå heter Tyrkia. Lydias siste konge, Kroisos (Krøsus), samlet seg eventyrlige rikdommer, men omkring 546 fvt. mistet han sitt rike til perserkongen Kyros den store — den samme Kyros som erobret det babylonske rike noen år senere.

Lydias oppfinnsomme handelsmenn sies å ha vært de første som brukte mynter. Gull og sølv hadde lenge vært brukt som penger, men på grunn av den uregelmessige størrelsen på gullbarrer og gullringer måtte folk veie pengene hver gang de gjorde forretninger. Profeten Jeremia i Juda forteller for eksempel hvordan han gikk fram da han kjøpte et stykke land: «Jeg begynte å veie opp pengene til ham, sju sekel og ti sølvstykker.» — Jeremia 32: 9.

På Jeremias tid var det noen i Lydia som oppfant noe som forenklet handelen — å bruke mynter som var påført et offisielt stempel som garanterte en bestemt vekt og verdi. De første lydiske myntene var laget av en naturlig legering av gull og sølv som ble kalt elektrum. Da Kroisos ble konge, erstattet han disse med mynter av nesten rent sølv og mynter av nesten rent gull. Lydierne oppfant også et bimetallisk pengesystem der tolv sølvmynter tilsvarte én gullmynt. Men systemet ble truet av falske gullmynter som var blandet med ringere metaller. Handelsmennene hadde behov for å kunne teste myntenes gullinnhold på en enkel måte.

Lydierne oppdaget at en lokal svart bergart som blir kalt lydisk stein, kunne løse problemet. Når man skraper en mynt mot en stein av denne fine og tette bergarten, avsettes det et merke. Når fargen på dette merket sammenlignes med fargene på merker som er laget med probernåler med kjent gullinnhold, kan man se hvor mye gull det er i mynten. Det var denne oppdagelsen, bruken av en prøvestein, som gjorde det mulig å lage et pålitelig myntsystem. Hvordan kan det å kjenne til bruken av en prøvestein hjelpe oss til å forstå Bibelen?

Billedlige prøvesteiner i Bibelen

Etter hvert som det å undersøke gull med en prøvestein ble en vanlig framgangsmåte blant handelsmenn, fikk ordet for «prøvestein» den generelle betydningen «undersøkelsesmetode». I gresk, det språket som en del av Bibelen ble skrevet på, ble ordet også brukt om det å undersøke eller forhøre ved bruk av tortur.

Fordi det var fangevoktere som torturerte fanger, ble det ordet som var avledet av ordet for «prøvestein», også brukt om fangevoktere. I Bibelens gjengivelse av en av Jesu lignelser sies det derfor at en utakknemlig slave ble overgitt til «fangevokterne» — eller i noen oversettelser — «dem som piner», «dem som torturerer». (Matteus 18: 34; Norsk Bibel, Den norske King James-oversettelsen) Et bibelleksikon sier om dette verset: «Sannsynligvis ble fengselsoppholdet i seg selv betraktet som en ’pine’ (noe det utvilsomt også var), og ’pinerne’ trenger derfor ikke å ha vært annet enn fangevoktere.» (International Standard Bible Encyclopaedia) Dette gjør det lettere å forstå et interessant skriftsted.

 En gåte blir løst

Oppriktige bibellesere har lenge undret seg over Satans skjebne. Bibelen sier: «Djevelen . . . ble kastet i ild- og svovelsjøen, hvor både villdyret og den falske profet allerede var; og de skal bli pint dag og natt for evig og alltid.» (Åpenbaringen 20: 10) At Jehova skulle dømme noen til et evig liv i pine, er avgjort i strid med hans kjærlighet og rettferdighet. (Jeremia 7: 31) Dessuten framstiller Bibelen evig liv som en gave, ikke som en straff. (Romerne 6: 23) Det er derfor tydelig at Åpenbaringen 20: 10 er skrevet i billedspråk. Villdyret og ildsjøen er symboler. (Åpenbaringen 13: 2; 20: 14) Er pinen også symbolsk? Hva kan dette ordet i så fall bety?

Som vi har sett, er det greske ordet for «pine» avledet av ordet for «prøvestein» og kan referere til den pine det medfører å være i fangenskap. At Satan skal bli «pint» for evig og alltid, kan derfor bety at han skal bli sperret inne i det sikreste av alle fengsler — døden.

Lydiernes prøvestein hjelper oss til å forstå noe annet om Satans evige «pine» som harmonerer med Guds kjærlighet. På noen språk blir ordet «prøvestein» brukt om en norm som noe blir bedømt ut fra. På norsk kan ordet «prøvestein» bety «middel til å prøve ektheten, kvaliteten av noe». At Satan skal bli «pint» i all evighet, viser at dommen over ham vil tjene som en evig prøvestein som kan brukes hvis det noen gang skulle bli gjort opprør mot Jehova i framtiden. Det vil aldri mer være nødvendig å la et opprør mot Jehovas overherredømme pågå en viss tid for at det skal bli bevist at opprøreren tar feil.

Når vi forstår hvorfor handelsmenn overalt tok i bruk lydisk stein som prøvestein, og når vi kjenner den overførte betydningen som ordet «prøvestein» har fått på grunn av denne framgangsmåten, forstår vi bedre hva som skal skje med Satan. Dommen over ham vil for evig og alltid tjene som en prøvestein som vil gjøre det unødvendig at Gud noen gang tolererer et opprør igjen. — Romerne 8: 20.

[Uthevet tekst på side 23]

Satans symbolske pine viser at dommen over ham for evig og alltid vil tjene som en prøvestein

[Kart på side 21]

(Se den trykte publikasjonen)

Svartehavet

LYDIA

SARDES

Middelhavet

[Bilde på side 22]

Ruiner i det gamle Sardes

[Bilde på side 22]

I oldtiden ble det brukt vekter for å veie penger

[Rettigheter]

E. Strouhal/Werner Forman/Art Resource, NY

[Bilder på sidene 22 og 23]

Bruken av prøvesteiner har holdt seg helt fram til våre dager

[Rettigheter]

Mynter: Courtesy Classical Numismatic Group, Inc.; prøvestein: Science Museum/Science & Society Picture Library

[Bilderettigheter på side 21]

Mynt av elektrum: Courtesy Classical Numismatic Group, Inc.