«Krigen som skal gjøre slutt på all krig»

’Jeg lover dere at dette vil bli den siste krigen — krigen som skal gjøre slutt på all krig.’ — WOODROW WILSON, AMERIKANSK PRESIDENT (1913—1921).

DETTE var de høye forventingene en av verdens ledere hadde ved slutten av den første verdenskrig, for omkring 90 år siden. Den globale konflikten var så grusom at seierherrene ønsket — og hadde behov for — å tro at de mange ofrene de hadde brakt, ville føre til varige goder. Men det hender sjelden at menneskenes kriger løser problemer, langt mindre at de fjerner det dypt rotfestede problemet som krig i seg selv utgjør.

Omkring 20 år etter at president Wilson kom med dette forhastede løftet, brøt den annen verdenskrig ut. Den førte med seg mye mer død og ødeleggelse enn den første. To tiår med teknologiske nyvinninger hadde gitt menneskene større innsikt i hvordan man foretar massenedslakting. Da den annen verdenskrig var over, innså verdens ledere at faren for krig var større enn noensinne.

I 1945 sa den amerikanske generalen Douglas MacArthur: «Vi har hatt vår siste sjanse. Hvis vi ikke finner opp et eller annet større og rettferdigere system, da blir det neste vårt Harmageddon.»

General MacArthur visste hva to atombomber hadde gjort med Nagasaki og Hiroshima helt mot slutten av den annen verdenskrig. Den skremmende ødeleggelsen som rammet disse to japanske byene, fikk ham til å gi ordet «Harmageddon» en ny mening — en kjernefysisk verdensbrann som  kunne bety slutten for all sivilisasjon på jorden.

Tanken på en mulig atomkrig fortsetter å plage menneskeheten. I 1960-årene hadde verdens supermakter utviklet en strategi om «garantert gjensidig tilintetgjørelse». Deres mål var å ha nok missiler eller våpenbæringssystemer, slik at man garantert ville utslette 25 prosent av fiendens sivilbefolkning og 50 prosent av dens industrielle kapasitet — uten hensyn til hvilken side som startet konflikten. Det var få som følte noen trygghet ved en slik strategi for å bevare verdensfreden.

I vår tid øker antallet av kjernevåpen, og regionale kriger fører stadig til at utallige tusener blir drept. Risikoen for en kjernefysisk katastrofe truer fortsatt menneskeheten. Selv om folk lengter etter at det skal bli slutt på all krig, er det få som tror at det kan bli gjennomført ved krig eller ved noen annen militær eller politisk strategi.

Bibelen omtaler likevel en helt spesiell krig som skal gjøre slutt på all krig. Den kaller denne krigen «Harmageddon» — akkurat det ordet folk ofte forbinder med en kjernefysisk katastrofe. Hvordan kan Harmageddon virkelig gjøre slutt på all krig? Den neste artikkelen vil drøfte det spørsmålet.

[Bilderettigheter på side 3]

DTRA Photo

[Bilderettigheter på side 4]

Nagasaki, Japan, 1945: USAF photo