Visste du dette?

Hvorfor helbredet Jesus en blind mann gradvis?

I Markus 8: 22—26 fortelles det at Jesus helbredet en blind mann i Betsaida. Beretningen sier at Jesus først spyttet på mannens øyne, la hendene på ham og spurte ham om han så noe. Mannens svar viste at han var temmelig forvirret: «Jeg ser mennesker, for jeg ser noe som synes å være trær, men de går omkring.» Så la Jesus hendene på mannens øyne igjen, og det følgende skjedde: «Mannen så klart, og han var frisk igjen, og han så alt tydelig.» Jesus helbredet altså mannen gradvis. Hvorfor?

Bibelen gir ikke noe klart svar, men vi kan tenke oss en mulig forklaring i dette bestemte tilfellet. Å begynne å se for første gang etter å ha vært blind i årevis — eller kanskje hele livet — er en stor forandring. Vi kan illustrere det slik: En gang i tiden brukte man ponnier som arbeidsdyr i gruver. Ponniene ble så vant til mørket at når de kom ut i det fri, trengte de så mye som en hel dag på å venne seg til dagslyset. For en som var blind, ville tilvenningsprosessen være enda mer omfattende. I nyere tid har det hendt at kirurger har klart å reparere mekaniske defekter i blinde menneskers øyne, slik at de har fått evnen til å se. Men pasientene er ofte blitt overveldet av den strømmen av informasjon som øynene sender til hjernen. Fordi de plutselig er blitt omgitt av en verden av farger, former og perspektiver, er de blitt så forvirret at de ikke har klart å identifisere selv vanlige gjenstander. Etter hvert som tiden går, lærer hjernen å tolke det øynene ser.

Det at Jesus i dette tilfellet helbredet den blinde mannen gradvis, kan ha vært et uttrykk for hans kjærlige omsorg for mannen. Til slutt «så [mannen] alt tydelig», det vil si, han forstod alt han så.

Hvorfor var det en ganske komplisert affære å lese fra en bokrull, slik man gjorde på Jesu tid?

Den vanlige størrelsen på de arkene som ble brukt til bokruller, var 23 til 28 cm i høyden og 15 til 23 cm i bredden. Flere av disse arkene ble limt sammen ved siden av hverandre eller sydd sammen med lintråd. I noen tilfeller ble det brukt lengre ark. Dødehavsrullen med Jesajas bok er laget av 17 pergamentstykker, og den har, i den stand som den nå er i, en samlet lengde på 7,3 meter. Den bokrullen med Jesajas bok som Jesus brukte i synagogen i Nasaret, kan ha hatt en lignende lengde. — Lukas 4: 16, 17.

Forfatteren Alan Millard sier om denne beretningen: «Leseren holdt boken [bokrullen] og rullet den ut med venstre hånd, samtidig som han tok tak i den ytterste delen med høyre hånd og rullet den delen sammen etter hvert som han leste, spalte for spalte. For at Jesus skulle komme til Jesaja 61, det kapitlet han leste høyt i synagogen, må han ha rullet ut det meste av bokrullen og så rullet den tilbake.» — Discoveries From the Time of Jesus.

På den tiden var ikke Jesajas bok delt inn i kapitler og vers, slik vi er vant med i dag. Da bokrullen med Jesajas bok ble overrakt Jesus i synagogen i Nasaret, måtte han lete seg fram til den passasjen som nå er betegnet som Jesaja 61: 1, 2 i våre bibler. Jesus hadde ingen problemer med å ’finne det stedet’, noe som viser hvor godt kjent han var i Guds Ord.