Gjør god bruk av din nysgjerrighet

«Mennesket er et vesen som stiller spørsmål. Helt fra vi blir født, begynner vi å stille spørsmål . . . Ja, det kan til og med sies at menneskenes historie er historien om de spørsmål og svar som vi mennesker har formulert.» — Octavio Paz, meksikansk dikter.

 HVA er det som inspirerer en kjøkkensjef til å lage en ny oppskrift? Hva er det som driver en oppdagelsesreisende til å dra til fjerne himmelstrøk? Hva er det som får et barn til å stille så mange spørsmål? Det er som oftest nysgjerrighet, eller vitebegjær.

Hvordan er det med deg? Er nye ideer eller et ønske om å finne svar på interessante spørsmål noe som pirrer din nysgjerrighet? Hva med slike spørsmål som: Hvordan oppstod livet? Hvorfor er vi her? Finnes det en Gud? Helt fra barnsben av har vår nysgjerrighet fått mange av oss til å stille slike spørsmål og til å prøve å finne de rette svarene på dem. Når noe fascinerer oss, anstrenger vi oss for å finne ut alt vi kan om det. Derfor kan vår nysgjerrighet hjelpe oss til å oppnå enestående resultater. Men den kan også skape vanskeligheter, ja til og med føre til ulykker.

Forsiktighet og likevekt nødvendig

Det finnes mange eksempler på at nysgjerrighet kan drive en for langt og være direkte farlig. Et barn kan for eksempel av ren nysgjerrighet ta på en varm ovn, noe som kan få skjebnesvangre følger. Det at vi er nysgjerrige, eller vitebegjærlige, av natur, kan på den annen side motivere oss til å øke vår kunnskap, eller til å komme til bunns i en sak. Men vil det være lurt å utforske hva som helst av det vi kanskje er nysgjerrige på?

Det sier seg selv at det finnes kunnskap som ikke er ønskverdig rett og slett fordi den er skadelig. Det å være nysgjerrig på pornografi, på det okkulte eller på sekters eller ekstremistgruppers lære kan lett bli en fare for oss. På disse og andre områder gjør vi vel i å etterligne den hebraiske salmisten som bad: «Vend mine øyne bort fra å se på det som er verdiløst.» — Salme 119: 37.

Det finnes også kunnskap som ikke er skadelig i seg selv, men som likevel er fjollete og unødvendig. Hvilken nytte har man for eksempel av å vite alt om filmstjerners eller kjendisers liv, å pugge hvilke resultater ethvert fotballag og deres spillere har oppnådd, eller å kunne alt om de nyeste innretningene eller de nyeste bilmodellene som har kommet på markedet? Folk flest har ingen nytte av å være «eksperter» på slike områder.

Et motiverende eksempel

Nysgjerrighet har naturligvis også en positiv side. Tenk for eksempel på Alexander von Humboldt, en tysk naturforsker og oppdagelsesreisende, som har fått Humboldtstrømmen (Perustrømmen), utenfor vestkysten av Sør-Amerika, oppkalt etter seg.

På et tidspunkt i livet skal Humboldt ha sagt: «Helt fra min tidligste ungdom hadde jeg et brennende ønske om å reise til fjerntliggende områder som var lite besøkt av europeere.» Han sa at dette ønsket hadde oppstått fordi han hadde følt «en uimotståelig dragning» mot å utvide sin horisont. Da han  var 29 år, drog han til Mellom- og Sør-Amerika på en ekspedisjon som varte i fem år. På bakgrunn av de opplysningene han innhentet, utarbeidet og utgav han en reisebeskrivelse i 30 bind.

Humboldt var interessert i det meste — fra temperaturen i havet og fisken som levde der, til planter han kom over. Han klatret i fjell, utforsket elver og seilte rundt på verdenshavene. Humboldts forskning la grunnlaget for mange moderne vitenskapsgrener. Det hele begynte med hans nysgjerrighet, og hans uslokkelige kunnskapstørst fulgte ham gjennom hele livet. Den amerikanske essayforfatteren Ralph Waldo Emerson kom til at «Humboldt var et av de unikumene . . . som framstår fra tid til annen, som for å vise oss menneskesinnets muligheter, dets styrke og dets allsidighet».

Et område det er verdt å undersøke

Nå er det jo svært få av oss som er i den situasjon at vi kan bli oppdagelsesreisende eller gjøre vitenskapelige oppdagelser. Men det finnes et kunnskapsområde som vi kan bruke våre mentale evner på, og som vi kan ha langt større utbytte av å studere enn noe annet. I en bønn til sin himmelske Far pekte Jesus Kristus på hva vi bør bestrebe oss på. Han sa: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» — Johannes 17: 3.

Kunnskap om den sanne Gud, Jehova, og om hans Sønn, Jesus Kristus, kan gi et vitebegjærlig sinn svar på spørsmål som ingen annen kunnskap kan gi svar på. Tenk på de spørsmålene om livet som står i begynnelsen av denne artikkelen. Vi kan også spørre: Hvorfor er det så mye lidelse i verden? Vil jorden bli ødelagt, ja kanskje tilintetgjort, av menneskene? Og hva skal Gud gjøre for at ikke menneskene skal lide en slik trist skjebne? Det er ikke bare for å få tilfredsstilt vår nysgjerrighet vi ønsker svar på slike spørsmål. Som Jesus sa, betyr dette «evig liv».

Hvorfor kan vi være sikker på det? Jo, fordi Bibelen er Guds inspirerte Ord. Apostelen Paulus skrev: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» — 2. Timoteus 3: 16, 17.

Bare tenk på det — apostelen sa at Bibelen gir oss kunnskap som kan utruste oss eller sette oss i stand til å gjøre alt som er godt. Den kan hjelpe oss til å se ting fra Guds synsvinkel. Og vi vet at Guds kunnskap og visdom er alle andres kunnskap og visdom langt overlegen. Profeten Jesaja ble inspirert av Gud til å skrive: «’Deres tanker er ikke mine tanker, og mine veier er ikke deres veier,’ lyder Jehovas utsagn. ’For som himlene er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker.’» — Jesaja 55: 8, 9.

Kunne du tenke deg å lære mer om Guds opphøyde veier og tanker? Får din nysgjerrighet deg til å ønske å finne ut hva Guds Ord, Bibelen, sier om Guds veier og tanker? Er du ivrig etter å lære hvordan Gud skal gjøre slutt på all lidelse, og hva godt han skal gjøre for lydige mennesker? Bibelen kommer med denne innbydelsen til deg: «Smak og se at Jehova er god; lykkelig er den sunne og sterke mann som tar sin tilflukt til ham.» — Salme 34: 8.

De vektige sannhetene i Guds Ord kan ha omtrent den samme virkning på et oppriktig hjerte som lys kan ha på en person som ser for første gang. Apostelen Paulus følte seg tilskyndt til å si: «Å dyp av Guds rikdom og visdom og kunnskap! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!» (Romerne 11: 33) Sannheten er at det vil ta en evighet for oss å forstå Guds kunnskap og  visdom fullt ut. Vi har faktisk utsikter til aldri å behøve å kjede oss, til alltid å kunne oppdage noe nytt!

Slutt aldri å tørste etter kunnskap!

De fleste av oss kommer sikkert aldri til å bli berømte oppdagelsesreisende eller oppfinnere. Og i løpet av en gjennomsnittlig levetid kommer vi sannsynligvis aldri til å forstå alt vi gjerne skulle ha forstått. Fortsett likevel å være vitebegjærlig. Stimuler den kunnskapstørst som Gud i sin kjærlighet har skapt oss med.

Gjør god bruk av denne vidunderlige gaven fra Gud og få en nøyaktig forståelse av Guds inspirerte Ord, Bibelen. Hvis du gjør det, vil du finne en mening med livet nå, og du vil kunne glede deg over livet i all evighet. «Alt har [Gud] dannet vakkert i dets tid,» sier Bibelen. «Også uavgrenset tid har han lagt i deres hjerte, slik at menneskene aldri kan utgrunne det verk som den sanne Gud har dannet fra begynnelsen til enden.» — Forkynneren 3: 11.

[Ramme/bilder på side 21]

Visste du at . . .

• århundrer før Columbus og Magellan antydet noe om jordens form, sa Bibelen at jorden var rund, ikke flat? — Jesaja 40: 22.

• lenge før astronauter var i stand til å se at jorden henger i det tomme rom, sa Bibelen at jorden henger på intet? — Job 26: 7.

• minst 2500 år før den engelske legen William Harvey beskrev menneskets blodomløp, omtalte Bibelen hjertet som livets kilde? — Ordspråkene 4: 23.

• for omkring 3000 år siden beskrev Bibelen med enkle ord vannets kretsløp som en del av det økosystem som gjør livet på jorden mulig? — Forkynneren 1: 7.

Er det ikke ganske forbløffende at Bibelen omtalte slike vitenskapelige fakta lenge før menneskene forstod eller oppdaget dem? Bibelen er faktisk et skattkammer med opplysninger som er av livsviktig betydning, og som bare venter på at du skal oppdage dem!

[Bilde på side 19]

Alexander von Humboldt