Spiller det noen rolle hvordan vi tilber Gud?

«RELIGIØSITET er dypt rotfestet i menneskenaturen.» Dette skriver professor Alister Hardy i boken The Spiritual Nature of Man. En undersøkelse som ble foretatt for få år siden, støtter denne konklusjonen. Undersøkelsen viser at omkring 85 prosent av verdens innbyggere sier at de har en eller annen form for religiøs tilknytning.

Undersøkelsen viser dessuten at disse tilhører 19 hovedreligioner, og at de som bekjenner seg som kristne, tilhører hele 37 000 forskjellige trossamfunn! Får ikke dette deg til å lure på om Gud betrakter alle religioner og trossamfunn som like bra? Spiller det egentlig noen rolle hvordan vi tilber ham?

I dette viktige spørsmålet kan vi ikke basere oss på våre egne følelser og meninger. Vi må finne ut hvordan Gud ser på saken. Da bør vi vende oss til Guds Ord, Bibelen. Hvorfor? Fordi Jesus Kristus sa i en bønn til Gud: «Ditt ord er sannhet.» (Johannes 17: 17) Og den trofaste apostelen Paulus forsikret: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk.» — 2. Timoteus 3: 16.

Bibelen viser at Gud ikke godkjenner alle former for religionsutøvelse; den inneholder historiske eksempler på noen som Gud godkjente, og noen som han forkastet. Ved å studere slike eksempler grundig kan vi lære hva vi må gjøre og hva vi ikke må gjøre for at Gud skal ha behag i vår tilbedelse.

Et eksempel fra gammel tid

Gjennom profeten Moses gav Jehova Gud israelittene en lovsamling som lærte dem hvordan de skulle tilbe Gud på en antagelig måte. Når de oppfylte kravene i denne lovsamlingen, som blir kalt Moseloven, ble de godkjent av Gud som hans folk og ble velsignet av ham. (2. Mosebok 19: 5, 6) Men selv om israelittene hadde Guds gunst, holdt de ikke fast ved den form for tilbedelse som han godkjente. Gang på gang vendte de Gud ryggen og fulgte de religiøse skikkene til de folkeslagene som bodde rundt dem.

På 600-tallet fvt., da profetene Esekiel og Jeremia levde, var det mange israelitter som ignorerte Guds lov og hadde nært samkvem med folk fra nabolandene. Ved å følge deres skikker og delta i deres religiøse fester utøvde israelittene en blandingsreligion. Mange av israelittene sa: «La oss bli som nasjonene, som slektene i landene, ved å tjene tre og stein.» (Esekiel 20: 32; Jeremia 2: 28) De sa at de tilbad Jehova Gud, men samtidig dyrket de «skitne avguder», og de til og med ofret sønnene sine til dem. — Esekiel 23: 37—39; Jeremia 19: 3—5.

Arkeologene kaller en slik sammenblanding av religioner for synkretisme. I dag mener mange at i vårt pluralistiske samfunn bør vi være liberale på alle områder, også når det gjelder religion. De ser derfor ikke noe galt i å tilbe Gud på en hvilken som helst måte de har lyst til. Men er dette synspunktet riktig? Er det bare et spørsmål om å være tolerant og liberal? La oss se nærmere på noen skikker som var en del av de frafalne israelittenes blandingsreligion, og på hva det førte til å følge slike skikker.

 Israelittenes form for blandingsreligion

Sentrene for israelittenes blandingsreligion var «offerhaugene». Dette var helligdommer med røkelsesaltere og andre altere foruten hellige steinstøtter samt hellige pæler av tre som var symboler på Asjera, en kanaaneisk fruktbarhetsgudinne. Det var mange slike sentre i Juda. Andre Kongebok 23: 5, 8 nevner «offerhaugene i Judas byer og i Jerusalems omegn, . . . fra Geba [ved nordgrensen] like til Be’er-Sjeba [ved sørgrensen]».

På disse offerhaugene frambrakte israelittene «offerrøyk for Ba’al, for solen og for månen og for dyrekretsens stjernebilder og for hele himlenes hær». De hadde hus for «mannlige tempelprostituerte . . . i Jehovas hus» og ofret sine barn ved å la dem «gå gjennom ilden for Molek». — 2. Kongebok 23: 4—10.

Arkeologene har funnet hundrevis av terrakottafigurer i Jerusalem og Juda, hovedsakelig i ruinene av private boliger. De fleste figurene forestiller en naken kvinne med kjempestore bryster. Forskerne setter disse figurene i forbindelse med fruktbarhetsgudinnene Asjtoret og Asjera. Man mener at figurene har vært «talismaner som skulle sikre befruktning og barnefødsel».

Hvordan så israelittene på disse sentrene for blandingsreligion? Professor Ephraim Stern ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem skriver at mange av disse offerhaugene sannsynligvis var «innviet til Jahve [Jehova]». Arkeologiske tekstfunn støtter denne uttalelsen. En av tekstene lyder: «Jeg velsigner deg ved Jahves Samaria og ved hans asjera [hellige pæl]», og en annen lyder: «Jeg velsigner deg ved Temans Jahve og ved hans asjera.»

Disse eksemplene illustrerer hvordan israelittene inngikk kompromiss ved å blande den rene tilbedelsen av Jehova Gud med vanærende hedenske skikker. Resultatet var moralsk forfall og åndelig mørke. Hvordan så Gud på israelittenes blandingsreligion?

Guds reaksjon på blandingsreligion

Gjennom sin profet Esekiel uttrykte Gud sin harme over israelittenes fornedrede form for religionsutøvelse og sin fordømmelse av den ved å si: «På alle de steder hvor dere bor, skal byene bli herjet og offerhaugene bli lagt øde, for at de kan ligge i ruiner og deres altere kan ligge øde og bli knust og deres skitne avguder kan bli gjort ende på og deres røkelsessokler bli hogd ned og deres verk bli utslettet.» (Esekiel 6: 6) Det er ingen tvil om at Jehova betraktet deres gudsdyrkelse som totalt uakseptabel og forkastet den.

 Jehova Gud forutsa hvordan ødeleggelsen skulle finne sted: «Jeg sender bud til Nebukadressar, Babylons konge, min tjener, og jeg vil føre dem mot dette landet og mot dets innbyggere og mot alle disse nasjonene rundt omkring; og jeg vil vie dem til tilintetgjørelse . . . Og hele dette landet skal bli til et herjet sted.» (Jeremia 25: 9—11) Som en oppfyllelse av disse ordene kom babylonerne i 607 fvt. mot Jerusalem og ødela byen og dens tempel fullstendig.

Om ødeleggelsen av Jerusalem skriver professor Stern, som er sitert tidligere, at de funn som arkeologene har gjort der, «er et klart speilbilde av de bibelske kildene (2. Kongebok 25: 8; 2. Krønikebok 36: 18, 19) som forteller at hus og murer ble ødelagt, brent opp og revet ned». Han skriver videre: «De arkeologiske vitnesbyrdene om denne fasen i Jerusalems historie . . . kan regnes blant de mest dramatiske på noe bibelsk sted.»

Hva kan vi lære av dette?

Det viktigste vi kan lære av dette, er at Gud ikke godkjenner religionsutøvelse der man forsøker å blande Bibelens lære med dogmer, tradisjoner eller ritualer fra andre religioner. Apostelen Paulus viste tydelig at han forstod dette viktige punktet. Han var jøde av fødsel og var blitt opplært og undervist i fariseernes lov. Hva gjorde han da han etter hvert lærte og erkjente at Jesus var den lovte Messias? «De ting som var vinning for meg, dem har jeg betraktet som tap på grunn av Kristus,» sa han. Han forandret sin levemåte og ble en trofast etterfølger av Kristus. — Filipperne 3: 5—7.

Som reisende misjonær var Paulus godt kjent med forskjellige folkeslags filosofier og religiøse skikker. Han skrev til de kristne i Korint: «Hvilket fellesskap har lys med mørke? Og hvilken harmoni er det mellom Kristus og Belial? Eller hvilken del har en troende med en ikke-troende? Og hvilken overensstemmelse er det mellom Guds tempel og avguder? . . . ’Gå derfor ut fra dem og skill dere ut,’ sier Jehova, ’og hold opp med å røre det urene’; ’og jeg vil ta imot dere.’» — 2. Korinter 6: 14—17.

Nå som vi er klar over at Gud faktisk bryr seg om hvordan vi tilber ham, kan vi spørre oss selv: Hvilken form for religionsutøvelse er det Gud godkjenner? Hvordan kan jeg få et nært forhold til Gud? Og hva bør jeg personlig gjøre for å tilbe Gud på en antagelig måte?

Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg til å finne svar på disse og andre spørsmål som har med Bibelen å gjøre. Vi oppfordrer deg til å kontakte vitnene i nærmeste Rikets sal eller skrive til Jehovas vitner, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk, og be om å få et gratis bibelkurs på et tidspunkt og et sted som passer for deg.

[Bilde på side 10]

Ruiner av et gammelt senter for avgudsdyrkelse i Tel Arad i Israel

[Rettigheter]

Garo Nalbandian

[Bilde på side 10]

Asjtoret-figurer fra boliger i det gamle Juda

[Rettigheter]

Photograph © Israel Museum, Jerusalem; courtesy of Israel Antiquities Authority