«Vann som veller fram for å gi evig liv»

«Hver den som drikker av det vann som jeg vil gi ham, skal aldri noensinne bli tørst, men det vann som jeg vil gi ham, skal i ham bli en kilde med vann som veller fram for å gi evig liv.» — JOHANNES 4: 14.

 «MED ett, bak måneranden, . . . dukker det fram en funklende blå og hvit juvel, en lys, sart himmelblå kule omkranset av sakte blafrende hvite slør; litt etter litt stiger den fram som en liten perle i et mystisk, dypt, svart hav.» — Astronauten Edgar Mitchell om jordkloden sett fra verdensrommet.

Hva er det som gir vår planet en så vakker farge at den fikk astronauten til å uttrykke seg i slike lyriske vendinger? Det er vannet, som dekker nesten tre fjerdedeler av jordens overflate. Vannet tjener ikke bare til å gi jordkloden et vakkert utseende; det er også livsoppholdende. Nesten 65 prosent av menneskekroppen består av vann. Og et oppslagsverk sier om vann: «Det er livsviktig, ettersom det inngår i praktisk talt alle prosesser som foregår i planter, dyr og mennesker.» — Encyclopædia Britannica.

Takket være et effektivt kretsløp trenger jordens vannbeholdning aldri etterfylling. Et oppslagsverk forklarer: «Nesten hver dråpe vann vi bruker, går tilbake til havene. Der fordamper det på grunn av varmen fra solen. Siden faller det igjen ned på jorden som regn. Vannet blir brukt om og om igjen. Det blir aldri brukt opp.» (The World Book Encyclopedia) For omkring 3000 år siden ble denne fascinerende prosessen beskrevet slik i Bibelen: «Alle vinterbekkene renner ut i havet, men havet blir ikke fullt. Til det sted hvor vinterbekkene renner ut, dit vender de tilbake for atter å renne ut.» Vannets kretsløp er virkelig et av skaperverkets undere! — Forkynneren 1: 7.

Siden vann er livsviktig og blir skaffet til veie på en bemerkelsesverdig måte, er det ikke overraskende at Bibelen omtaler vann over 700 ganger. I Bibelen blir vannets enestående egenskaper — særlig den kraft som vann har til å rense og til å opprettholde liv — brukt som symbol på åndelige verdier. — Jesaja 58: 11; Johannes 4: 14.

Bibelens rensende kraft

Israelittene badet og vasket seg regelmessig i vann, og dermed skilte de seg ut ved sin fysiske renhet. Blant israelittene var det vanlig at man vasket føttene før man gikk inn i et hus for å spise. (Lukas 7: 44) I tillegg til at israelittene la vekt på fysisk renhet, brukte de også vann til å holde seg seremonielt rene. Prestene som tjente ved tabernaklet, måtte vaske seg selv og klærne sine regelmessig. (2. Mosebok 30: 18—21) Senere, i templet i Jerusalem, fikk Salomo laget et vaskekar av kobber som ble kalt «det støpte hav», og som normalt inneholdt over 44 000 liter vann — tilstrekkelig til at renselsesbestemmelsene i Guds lov ble overholdt. (2. Krønikebok 4: 2, 6) Hvilken betydning har denne bruken av vann for de kristne i vår tid?

Apostelen Paulus forklarte at Jesus hadde renset den kristne menighet «med vannbadet ved hjelp av ordet». Akkurat som vann har en rensende virkning i fysisk forstand, har sannheten i Guds Ord kraft til å rense oss i moralsk og åndelig forstand. Denne renselsen fører til at Kristi disipler blir ’hellige og uten lyte’. (Efeserne 5: 25—27) Alle som ønsker å ha Guds gunst, må derfor bestrebe seg på å holde seg «plettfrie og lyteløse» i moralsk og åndelig henseende. (2. Peter 3: 11, 14) Hvordan hjelper Guds Ord dem til å gjøre det?

De som er interessert i å behage Jehova Gud, tar til seg åndelig vann ved å studere Bibelen regelmessig. Når den kunnskapen de skaffer seg, når deres sinn og hjerte, får de et sterkt ønske om å følge Bibelens påbud: «Bli forvandlet ved å fornye deres sinn, så dere kan prøve for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje.» — Romerne 12: 2.

Nøyaktig kunnskap om Guds vilje setter slike mennesker i stand til å oppdage «flekker» på sin oppførsel og tankegang. Når de over tid følger Bibelens prinsipper i sitt liv, vil Guds Ord, som blir sammenlignet med rensende  vann, hjelpe dem til å bli «vasket rene» for selv alvorlige synder. — 1. Korinter 6: 9—11.

Alfonso, som bor i Spania, erfarte som ung mann denne forandringen. Han forteller: «Da jeg var 18, følte jeg meg ulykkelig og var misfornøyd med livet.» Alfonso var blitt narkoman og en forherdet forbryter. Han forteller videre: «Jeg følte meg skitten på grunn av den måten jeg behandlet kroppen min på, og den måten jeg behandlet andre mennesker på.

På skolen la jeg merke til en ung kvinne på min alder som virket så ren, velstelt og uskyldig at hun skilte seg ut fra de andre elevene. Hennes eksempel gav meg et ønske om å leve et rent liv, slik hun gjorde. På hennes oppfordring gikk jeg på et av Jehovas vitners møter. Snart begynte jeg å studere Bibelen og å utvikle et vennskap med Gud. I løpet av et år fikk jeg orden på livet mitt og ble et døpt vitne. Denne radikale forandringen fikk mange foreldre i nabolaget til å komme bort og spørre om jeg ville hjelpe tenåringsbarna deres som var blitt narkomane.»

Vann som gir evig liv

Jesus fortalte en gang en samaritansk kvinne som hentet vann ved Jakobs brønn, at det finnes «levende vann». Han sa: «Hver den som drikker av det vann som jeg vil gi ham, skal aldri noensinne bli tørst, men det vann som jeg vil gi ham, skal i ham bli en kilde med vann som veller fram for å gi evig liv.» (Johannes 4: 10, 14) Jesu ord antyder at det «levende vann» er et symbol på Guds foranstaltninger for liv slik de blir forklart i Guds Ord, Bibelen. De gjør det mulig for mennesker å leve for bestandig. En viktig del av dette symbolske vannet er Jesu gjenløsningsoffer. Jesus forklarte: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» — Johannes 3: 16.

Alfonso, som er omtalt tidligere, har kommet til å sette svært stor pris på det «levende vann» fra Gud. Han forteller om noen som fortsatte med kriminalitet og narkotika, og sier: «Min kjødelige bror er død, og det samme gjelder alle de gamle kameratene mine. Kunnskap fra Guds Ord har reddet meg fra å lide en lignende skjebne. Takket være Jehovas åndelige gaver er jeg i live.» På grunn av det Alfonso har lært fra Guds Ord, ser han dessuten fram til å få leve evig i Guds lovte nye verden. — 2. Peter 3: 13.

En innbydelse til alle

I Bibelens siste bok står det om «en elv med livets vann, klar som krystall, som rant ut fra Guds og fra Lammets trone». (Åpenbaringen 22: 1) Elven med livets vann er et symbol på de foranstaltninger Gud har truffet for at mennesker med tiden skal kunne oppnå den fullkomne tilstand som Adam og Eva befant seg i ved begynnelsen av menneskenes historie.

Etter beskrivelsen av denne elven fortsetter beretningen med følgende innbydelse: «La enhver som tørster, komme; la enhver som  ønsker det, ta livets vann for intet.» (Åpenbaringen 22: 17) I dag blir denne innbydelsen kunngjort over hele jorden. Jehovas vitner i over 235 land og øysamfunn bruker hvert år over en milliard timer på å hjelpe mennesker til å tilegne seg livgivende kunnskap fra Bibelen.

Tørster du etter livets vann? Ved å ta til deg dette krystallklare vannet — det vil si ved å lære om og benytte deg av de foranstaltninger vår Skaper har truffet til gagn for oss mennesker — kan også du være blant dem som «i sikkerhet legger seg opp som en skatt en god grunnvoll for framtiden, for at de skal få et fast grep om det virkelige liv». — 1. Timoteus 6: 19.

[Uthevet tekst på side 14]

Akkurat som vann har en rensende virkning i fysisk forstand, har sannheten fra Bibelen kraft til å rense oss i moralsk og åndelig forstand

[Rmme/bilde på side 15]

HVORDAN MAN SKAFFET SEG VANN I BIBELSK TID

I bibelsk tid gjorde folk seg store anstrengelser for å finne pålitelige vannkilder. Abraham og Isak gravde brønner i nærheten av Be’er-Sjeba for å sikre seg nok vann til husstanden og dyrene sine. — 1. Mosebok 21: 30, 31; 26: 18.

Brønner som ikke var dype, tørket ofte ut i løpet av de lange, varme somrene. For å sikre seg tilgang på vann måtte man derfor ha en brønn som var dyp. (Ordspråkene 20: 5) I Lakisj finnes det en brønn som er 44 meter dyp. Og i Gibeon finnes det en brønn som er 25 meter dyp og 11 meter bred. For å få gravd den sistnevnte brønnen måtte man fjerne cirka 3000 tonn kalkstein. Den samaritanske kvinnen som kom for å dra opp vann av Jakobs brønn, sa til Jesus: «Brønnen er dyp.» Vannstanden i brønnen kan ha vært 23 meter under bakkenivå. — Johannes 4: 11.

I oldtidens Midtøsten skaffet man seg dessuten vann ved hjelp av cisterner. I disse underjordiske kamrene samlet man det regnvannet som falt fra oktober til april. Man hadde hogd ut kanaler i fjellsiden for å lede overflatevannet ned i cisternene. Israelittene hogg ut store cisterner for å samle vann. — 2. Krønikebok 26: 10.

Å dra opp vann fra brønner og cisterner var, og er fortsatt, anstrengende. Kvinner som Rebekka og døtrene til Jetro utførte en viktig oppgave ved hver dag å dra opp vann til familien og husdyrene. — 1. Mosebok 24: 15—20; 2. Mosebok 2: 16.

[Bilde på side 15]

Nå lærer Alfonso andre om Guds Ord