Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Visste du dette?

Visste du dette?

Visste du dette?

Hvorfor ble Pontius Pilatus redd da de religiøse lederne sa at Jesus hadde «gjort seg selv til Guds sønn»? — Johannes 19: 7.

Det romerske senat hadde opphøyd Julius Cæsar til gud etter hans død. Hans adoptivsønn og etterfølger, Octavian, ble deretter erklært divi filius, det vil si «sønn av en guddommelig», eller «Guds sønn». Denne latinske betegnelsen ble en høytidelig tittel på keiserne. Dette framgår av en rekke innskrifter på romerske altere, templer, statuer og mynter. Da jødene anklaget Jesus for å gjøre seg selv til «Guds sønn», anklaget de ham egentlig for å anta en offisiell tittel, noe som var ensbetydende med forræderi.

Da Jesus ble stilt for retten, hadde keiser Tiberius fått tittelen divi filius. Han hadde pådratt seg det skremmende rykte at han drepte dem han anså for å være fiender. Så da jødene antydet at Pilatus, som var romersk stattholder, ville være illojal mot keiseren hvis han ikke fordømte Jesus, ble Pilatus «enda reddere». Til slutt gav han etter for press og gav ordre om at Jesus skulle henrettes. — Johannes 19: 8, 12—16.

Hvorfor forutsa Sakarja ødeleggelsen av byen Tyrus lenge etter at den var blitt ødelagt av babylonerne?

Det gamle Tyrus, som lå ved middelhavskysten, bestod faktisk av to deler. Den ene lå på fastlandet, og den andre lå på en øy.

En gang i tiden var innbyggerne i Tyrus vennlig innstilt overfor israelittene. Men senere, da Tyrus var blitt en velstående by, trosset innbyggerne Jehova Gud. De gikk så langt at de stjal gullet og sølvet fra israelittene og solgte noen av dem som slaver. (Joel 3: 4—6) Dette førte til at Jehova felte en ugunstig dom over Tyrus. Gjennom sine profeter forutsa Jehova at Tyrus skulle falle i hendene på babylonerkongen Nebukadnesar, som førte sine styrker til Tyrus etter at han hadde ødelagt Jerusalem i 607 fvt. — Jesaja 23: 13, 14; Jeremia 27: 2—7; Esekiel 28: 1—19.

Da folk i Tyrus led nederlag, tok de med seg sine eiendeler og flyktet til øybyen. Babylonerne la fastlandsbyen i ruiner. Nesten hundre år senere inspirerte Jehova sin profet Sakarja til å kunngjøre Hans dom over Tyrus: «Se, Jehova selv skal frata henne hennes eiendom, og i havet skal han visselig styrte hennes militære styrke; og i ilden skal hun selv bli fortært.» — Sakarja 9: 3, 4.

I 332 fvt. ble øybyen ødelagt av Aleksander den store, og på den måten gikk Sakarjas profeti i oppfyllelse. Det Aleksander gjorde, var at han brukte ruinene av den gamle fastlandsbyen til å bygge en 800 meter lang veifylling ut til øybyen. Også det var blitt forutsagt av Esekiel. — Esekiel 26: 4, 12.

[Bilde på side 27]

«Beleiringen av Tyrus»

[Rettigheter]

Tegning av Andre Castaigne (1898—1899)