Er det galt å bruke Guds personlige navn?

I DE HEBRAISKE SKRIFTER, som ofte blir kalt «Det gamle testamente», forekommer Guds personlige navn nesten 7000 ganger i form av יהוה (leses fra høyre mot venstre). Guds navn blir altså skrevet med de fire hebraiske bokstavene jodh, he, waw og he, som vanligvis translittereres JHWH eller JHVH.

I gammel tid fikk jødene den overtroiske oppfatning at det var galt å bruke Guds navn. De nektet derfor å uttale det, og i sine skrifter begynte de å bruke andre uttrykk i stedet. Men i mange bibeloversettelser er navnet gjengitt med «Jahve», eller «Jehova». Ett eksempel er den katolske oversettelsen The Jerusalem Bible. Ifølge denne oversettelsen sa Gud til Moses da han spurte Ham om hva han skulle svare hvis israelittene ville vite hvem det var som hadde sendt ham til dem: «Du skal si til Israels sønner: ’Jahve, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere.’ Dette er mitt navn for alltid; ved dette navnet skal jeg bli påkalt i alle kommende generasjoner.» — 2. Mosebok 3: 15.

I en bønn sa Jesus hvordan han selv brukte Guds navn: «Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og vil gjøre det kjent.» Og i det som er alminnelig kjent som Fadervår, sa Jesus: «Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig.» — Johannes 17: 26; Matteus 6: 9, NO 1978/85.

Det overrasker kanskje mange, men i sin bok Jesus fra Nasaret skriver pave Benedict XVI om bruken av Guds navn: «Det [var] absolutt riktig at man i Israel nektet å uttale Guds navn, uttrykt i JHWH, og dermed unnlot å degradere det til bare ett av gudenavnene. Av samme grunn er det galt av nyere bibelutgivelser å skrive dette navnet som for Israel alltid vil være mysteriøst og unevnelig, som om det bare var et navn.»

Hva mener du? Er det rett eller galt å bruke Guds personlige navn? Som nevnt tidligere sier Jehova selv: «Dette er mitt navn for alltid; ved dette navnet skal jeg bli påkalt i alle kommende generasjoner.» Kan da noen med rette motsi ham?

[Bilde på side 30]

Jesus brukte Guds navn i sine bønner