Tel Arads tause vitnesbyrd

Den glemte by. Et gåtefullt tempel. Mange gamle innskrifter. Dette høres kanskje ut som rammen rundt en spenningsfilm. Men inntil arkeologer begynte å grave ved Tel Arad i Israel, lå dette og mye mer skjult i århundrer under flere lag med ørkensand.

DET moderne Arad blir av mange besøkende i vår tid sett på som en typisk israelsk by. Med sine 27 000 innbyggere ligger den i Judeas ødemark vest for Dødehavet. Den israelittiske oldtidsbyen Arad lå imidlertid omkring åtte kilometer mot vest. Det er der arkeologer omhyggelig har fjernet lag på lag med sand og avdekket mange ruiner og innskrifter.

Innskriftene ble funnet på ostraka, potteskår som i bibelsk tid ble brukt som skrivemateriale. Under sine utgravninger ved Tel Arad har arkeologene avdekket det som er blitt beskrevet som det stedet i Israel der den mest omfattende samling av ostraka noen gang er blitt funnet. Men hvilken verdi har disse arkeologiske utgravningene?

Funnene ved Tel Arad dekker en lang periode av Bibelens historiske beretning, helt fra dommertiden i Israel til babylonerne invaderte Juda i 607 fvt. Disse funnene bidrar derfor til å bekrefte Bibelens nøyaktighet. De kaster også lys over hvordan folk i det gamle Israel betraktet Guds personlige navn.

Arad og Bibelen

Bibelen sier relativt lite om Arad. Men den strategisk beliggende byen kontrollerte en gang i tiden en viktig handelsrute. Det er derfor ikke overraskende at historiske opptegnelser og arkeologiske funn viser at denne oldtidsbyen opp gjennom sin skiftende historie gjentatte ganger ble beseiret,  ødelagt og gjenoppbygd. Den stadige gjenoppbyggingen har skapt en imponerende tell, eller ruinhaug.

Den første gangen Arad er nevnt i Bibelen, er i beretningen om den siste delen av israelittenes 40 år lange ørkenvandring. Kort tid etter at Moses’ bror, Aron, var død, passerte Guds folk langs den sørlige grensen til det lovte land. Arads kanaaneiske konge må åpenbart ha tenkt at disse ørkenvandrerne ville være et lett bytte, så han angrep dem. Israelittene gikk imidlertid med Jehova Guds hjelp tappert til motangrep, og selv om noen av Arads innbyggere overlevde, vant israelittene full seier over byen og jevnet den med jorden. — 4. Mosebok 21: 1—3.

Kanaaneerne bygde raskt opp igjen sin strategiske by, for da Josva gikk inn i området noen få år senere, kom han fra nord og viet systematisk kanaaneerne til tilintetgjørelse fra «fjellområdet og Negev», og én av dem han beseiret, var «kongen i Arad». (Josva 10: 40; 12: 14) Etterkommere av kenitten Hobab, som hadde slått seg sammen med israelittene da de oppholdt seg i ødemarken, bosatte seg senere i dette området av Negev. — Dommerne 1: 16.

Arkeologiske funn

Ruinene i Tel Arad underbygger på en interessant måte Bibelens beretning om ting som skjedde senere. Arkeologer har for eksempel funnet en rekke festningsverker. Noen av disse skriver seg muligens fra kong Salomos tid. Salomo var kjent for å bygge mange byer. (1. Kongebok 9: 15—19) Et av de lagene som er blitt gravd ut, vitner om at det har vært en stor brann, og den er blitt datert til begynnelsen av 900-tallet fvt. Slike funn stemmer overens med tidspunktet for den egyptiske kong Sjisjaks invasjon, omkring fem år etter Salomos død. I Karnak i det sørlige Egypt finnes det et veggrelieff til minne om denne invasjonen, og det omtaler Arad blant de mange beseirede byene. — 2. Krønikebok 12: 1—4.

Noe som er spesielt interessant, er at mange av de omkring 200 ostrakaene som er funnet, er beskrevet med hebraiske navn som også finnes i Bibelen, for eksempel Pasjhur, Meremot og Korahs sønner. Noen av disse ikke-bibelske dokumentene er av enda større interesse fordi de inneholder Guds personlige navn. Det består av de fire hebraiske bokstavene יהוה (JHWH), vanligvis kalt tetragrammet, som er unikt for Den Allmektige Gud. Overtro har i ettertid fått mange til å mene at det å uttale eller skrive Guds navn, er gudsbespottelig. Men i likhet med mange andre funn bekrefter funnene i Tel Arad at Guds navn ble mye brukt i bibelsk tid — i dagliglivet, i hilsener og i velsignelser. Én innskrift lyder: «Til min herre Eljasjib. Måtte Jahve [Jehova] se til at det går deg godt. . . . Han bor i Jahves tempel.»

Men hva med det gåtefulle templet i Tel Arad som ble nevnt innledningsvis? Restene av dette bygningskomplekset med et tilhørende  alter fra den judeiske perioden, har vært årsak til en god del spekulasjon. Selv om det er mye mindre enn Salomos tempel i Jerusalem, har det mange likhetstrekk med dette templet. Hvorfor og når ble templet i Arad bygd? Hvordan ble det brukt? Det er noe arkeologer og historikere bare kan gjette seg til.

Jehova gjorde det helt klart at templet i Jerusalem var det eneste godkjente senter for feiring av de årlige høytidene og for frambæring av ofre. (5. Mosebok 12: 5; 2. Krønikebok 7: 12) Templet i Arad ble derfor bygd og brukt i strid med Guds lov, kanskje i en periode da alternative altere og ritualer fikk mange til å vende seg bort fra den rene tilbedelse. (Esekiel 6: 13) Hvis det var tilfellet, ble dette sentret for falsk tilbedelse sannsynligvis fjernet som følge av kongene Hiskias og Josjias grundige reformer på 700- og 600-tallet fvt. — 2. Krønikebok 31: 1; 34: 3—5, 33.

Vi kan altså lære mye av de restene som er igjen av fortidens Arad. Etter mange hundre år har man funnet kulturgjenstander som bekrefter Bibelens nøyaktighet, som dokumenterer at en falsk etterligning av den sanne tilbedelse har oppstått og falt, og som viser at Jehovas navn var i alminnelig bruk i oldtiden.

[Kart/bilde på side 23]

(Se den trykte publikasjonen)

JERUSALEM

Dødehavet

Arad

Tel Arad

[Rettigheter]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

[Bilde på side 24]

En detalj av veggrelieffet i Karnak i Egypt

[Rettigheter]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

[Bilde på side 25]

En del av denne innskriften lyder: «Måtte Jahve [Jehova] se til at det går deg godt»

[Rettigheter]

Foto © Israel Museum, Jerusalem; gjengitt med tillatelse av Israel Antiquities Authority

[Bilde på side 25]

En del av tempelkomplekset i Tel Arad

[Bilde på side 25]

Utsikt over Tel Arads festningsverker fra østsiden

[Bilderettigheter på side 25]

Todd Bolen/Bible Places.com