Jorden har «feber» — finnes det et middel mot det?

VI SER at jorden har «feber» — temperaturen stiger. Et eksempel som tydelig viser det, er det som skjer med landsbyen Newtok, som ligger i Alaska sør for polarsirkelen. Grunnen under Newtok har vært frosset året rundt, men nå er denne permafrosten i ferd med å smelte. «Jeg har ikke lyst til å bo i permafrost lenger,» sukker en innbygger som heter Frank. «Det er for gjørmete.» Studier viser at innen ti år kan denne kystlandsbyen ha blitt skylt vekk.

FNs klimapanel (IPCC) har kommet fram til at «oppvarmingen av klimasystemet er udiskutabel». Det at temperaturen stiger verden over, viser at oppvarmingen er et faktum. Det forskerne kaller klimaforandringer, har ført til ekstremvær, deriblant tørke, store nedbørmengder, hetebølger og orkaner verden over. Hvordan kommer det til å gå med jorden? Kan den kureres?

Diagnosen stilles

Akkurat som en alvorlig syk pasient på et sykehus blir overvåket, blir jordens livstegn omhyggelig overvåket av klimaforskere. Satellitter fører kontroll med isbreers tilbaketrekning, og værstasjoner måler nedbørmengden, mens bøyer registrerer temperaturer i havdypet, og luftfartøyer måler nivåer av atmosfæriske gasser. Den enorme mengden av klimadata blir matet inn i superdatamaskiner. Det blir laget simuleringer av klimasystemet for at man skal kunne forutsi hva som vil skje flere årtier, ja århundrer, fram i tid.

Hva er diagnosen? Noen mener at atmosfæren er overbelastet med drivhusgasser. Verdens karbondioksidutslipp bare i 2006 «kom nesten opp i svimlende 32 milliarder tonn,» skriver bladet Time. I likhet med glassrutene i et drivhus holder slike gasser på varmen. De hindrer varmen fra jorden i å slippe ut i rommet og bidrar dermed til global oppvarming. Hva betyr dette for framtiden? Ifølge IPCC vil fortsatte gassutslipp på det nåværende nivået føre til «mange forandringer i det globale klimasystemet», forandringer som høyst sannsynlig vil bli verre enn dem man allerede har erfart. Mange er nå enige om at løsningen  ligger i å begrense karbondioksidutslippene. Men selv om utslippene av disse gassene på en eller annen måte skulle bli stabilisert, tyder datamodeller på at det er sannsynlig at «oppvarmingen og [den resulterende] havnivåstigningen ville fortsette i hundrevis av år».

Hvor løsningen er å finne

Klimatologi er en komplisert vitenskap. En publikasjon på Internett (Earth Observatory) spør: «Hva vil for eksempel skje med skyene etter hvert som jorden blir varmere? Vil høytliggende, varmeabsorberende skyer som vil føre til enda mer oppvarming, bli vanligere enn tykke skyer som ikke slipper sollyset igjennom?» Svaret? «På det nåværende tidspunkt kan ikke forskerne besvare disse spørsmålene.»

Bibelen viser imidlertid at Jehova Gud er den som «har frambrakt himmel og jord», deriblant «skymassene oventil». (1. Mosebok 14: 19; Ordspråkene 8: 28) I poetiske vendinger omtaler han seg selv som den som har lagt «visdom i skylagene». Ja, Jehova forstår fullt ut det forskerne ikke forstår. — Job 38: 36.

Når det gjelder jordens atmosfære, kan vi merke oss noe som Gud har sagt, og som ble skrevet ned i Bibelen for omkring 2700 år siden: «Øsregnet . . . faller fra himlene og [vender] ikke . . . tilbake dit uten å ha gjennomvætt jorden.» (Jesaja 55: 10) Disse få ordene er virkelig en treffende beskrivelse av vannets kretsløp! Vanndamp i skyene kondenserer og faller ned som regn, som ’gjennomvæter jorden’. Varmen fra solen får fuktighet til å fordampe og ’vende tilbake dit’, til atmosfæren, for å begynne kretsløpet på nytt. Jehovas Ord åpenbarte forbausende detaljer om jordens klimasystem flere hundre år før ikke-bibelske skrifter gjorde det. Gir ikke dette deg tillit til Skaperen og til det han er i stand til å gjøre? Så når det gjelder utfallet av den nåværende klimakrisen, vil det ikke da være fornuftig av oss å sette vår lit til «Han som skapte vinden», ’regnets far’, han som vet hvordan denne planeten fungerer? — Amos 4: 13; Job 38: 28.

Jorden skapt i en bestemt hensikt

Selv om det er delte meninger om jordens framtid, er det én ting som er sikkert: Jorden er unik. I motsetning til andre planeter har den et forbausende mangfold av livsformer. Hva er det som gjør dette mulig? Forskerne peker på flere faktorer. For å nevne tre av dem: Jorden har rikelig med vann i flytende form, den befinner seg i den rette avstanden fra solen, og den har den rette blandingen av atmosfæriske gasser, deriblant store mengder oksygen.

Du blir kanskje overrasket over å høre at Bibelens skapelsesberetning, som står i 1. Mosebok, refererer til nettopp disse vesentlige faktorene. Angående den første faktoren sies det i 1. Mosebok 1: 10 at Gud samlet de ’vannene han kalte Hav’ — noe som helt tydelig sikter til en mengde vann i flytende form. Angående  den andre faktoren leser vi i 1. Mosebok 1: 3: «Gud tok til å si: ’La det bli lys.’» Planeten vår befinner seg såpass nær solen at det meste av vannet holder seg flytende, men ikke så nær den at alt vannet fordamper ut i rommet.

Angående den tredje faktoren sier 1. Mosebok 1: 6 at Gud frambrakte det ’utstrakte rom’, det vil si atmosfæren. Deretter forteller versene 11 og 12 at Gud fikk jorden til å bære fram gress, planter og trær. Alt dette viser at det fantes oksygen, som senere ville gjøre det mulig for mennesker og dyr å opprettholde livet ved å puste.

Hvilken slutning kan vi så trekke? Da Gud skapte jorden — slik at den både hadde rikelig med vann i flytende form, var i akkurat riktig avstand fra solen og hadde den rette blandingen av gasser — må han ha hatt en mening med dette, en hensikt. Bibelen forteller at Gud «ikke skapte [jorden] forgjeves, men formet den til å være bebodd». (Jesaja 45: 18) Salme 115: 16 sier: «Himlene — himlene tilhører Jehova, men jorden har han gitt til menneskesønnene.» Ja, jorden ble skapt som bolig for menneskene.

Ifølge Bibelen skapte Gud de to første menneskene og satte dem i et vakkert paradis, Edens hage. De skulle «dyrke den og ta hånd om den». (1. Mosebok 2: 15) Gud sa også til dem: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden og legg den under dere.» (1. Mosebok 1: 28) Tenk på de fantastiske framtidsutsiktene de hadde! De skulle utvide paradiset, slik at det omfattet hele jorden, og de skulle få bo i det for bestandig. For en herlig framtid!

I stedet for å være lydige mot Gud valgte de første menneskene dessverre å trosse ham og følge en uavhengig kurs, og fram til vår tid har størsteparten av menneskeheten gjort det samme. (1. Mosebok 3: 1—6) Hva har det ført til? Mennesker «ødelegger jorden» i stedet for å dyrke den og ta hånd om den, og ødeleggelsene foregår i et omfang som man aldri tidligere hadde kunnet forestille seg. (Åpenbaringen 11: 18) Men det er oppmuntrende å vite at Guds hensikt med jorden ikke har forandret seg. Bibelen gir oss denne forsikringen: «[Gud] har grunnlagt jorden på dens grunnfestede steder; den skal ikke bli brakt til å vakle, ikke til uavgrenset tid, eller til evig tid.» (Salme 104: 5) Og Jesus lovte i Bergprekenen: «Lykkelige er de som har et mildt sinn, for de skal arve jorden.» (Matteus 5: 5) Hvordan skal dette skje?

En lys framtid

«Klimaforandringer er et globalt problem,» sier en tidligere amerikansk president. Er du ikke enig i at et globalt problem trenger en global løsning? Jesus Kristus pekte på løsningen — Guds rike. Han lærte sine etterfølgere å be: «La ditt rike komme.» (Matteus 6: 9, 10) Ifølge Bibelens profetier er dette himmelske riket en global regjering som snart skal «knuse og gjøre ende på alle disse rikene [nåværende styresmakter]». (Daniel 2: 44) Guds rike skal  dessuten «ødelegge dem som ødelegger jorden». (Åpenbaringen 11: 18) Det er tydelig at de som misbruker jorden og sløser med dens ressurser, vil bli stilt til ansvar og bli tilintetgjort.

Men hva vil skje med den forurensede planeten vår? Det er verdt å merke seg at da Jesus var på jorden, viste han at han hadde mirakuløs makt over naturkreftene, for eksempel vinden. Han fikk en voldsom storm og en opprørt sjø til å stilne ved bare å si noen få ord. (Markus 4: 35—41) Nå som Jesus er blitt «herrers Herre og kongers Konge» i himmelen, vil han snart vise i enda større grad at han har makt over jorden og naturkreftene. (Åpenbaringen 17: 14) Jesus omtalte faktisk sitt herredømme som «gjenskapelsen». (Matteus 19: 28) En annen oversettelse sier her «når alt fornyes». (New International Version) Jesus skal gjenskape, eller fornye, forholdene på jorden, slik at de blir som i Edens hage. Paradiset vil bli gjenopprettet. (Lukas 23: 43) Jorden vil bli kurert — dens «feberstillende middel» er Guds rike.

Allerede nå kan du nyte godt av Guds rikes styre. Hvordan det? Jesus forutsa: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene.» (Matteus 24: 14) Som følge av denne forkynnelsen reagerer millioner av mennesker positivt på det gode budskap. Mange får et helt nytt liv. Avhengighetsproblemer som kan føre til døden, blir overvunnet. Familieforhold blir bedre. Rasehat erstattes med kjærlighet. Guds rike utretter faktisk noe som ingen jordiske regjeringer er i stand til. Riket har forent nesten sju millioner mennesker fra over 235 land og øysamfunn i et virkelig internasjonalt brorskap! Ja, som undersåtter av Guds rike blir de nå forberedt til evig liv i et paradis her på jorden.

Jordens framtid er trygg. Måtte din framtid også være det!

[Bilde på side 27]

Bibelen beskrev vannets kretsløp flere hundre år før ikke-bibelske skrifter gjorde det

[Bilde på side 28]

Jesus «refset vinden og sa til sjøen: ’Stille! Vær rolig!’ Og vinden la seg, og det ble helt stille»

[Bilde på side 29]

Når jorden er blitt et paradis, vil den være «feberfri»

[Bilderettigheter på side 26]

Godo-Foto