Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Tenk på ’hva enden vil bli siden’

Tenk på ’hva enden vil bli siden’

Tenk på ’hva enden vil bli siden’

PÅ VÅR reise gjennom livet hender det ofte at vi må treffe et valg. Det er utvilsomt fornuftig av oss å prøve å finne ut hvor en vei ender, før vi begynner å gå på den. Noen har angret bittert på avgjørelser de har truffet. Kanskje også du har sagt: «Hvis jeg bare hadde visst at det kom til å ende slik, hadde jeg valgt helt annerledes.»

En erfaren veifarende ønsker å vite hvor hver vei fører hen. Det kan være at han studerer et kart og snakker med lokalkjente folk. Han merker seg selvfølgelig de skiltene som står langs veien. Men når det gjelder vår reise gjennom livet, hvordan kan vi da være sikker på hva som er den beste veien å ta? Gjennom Moses sa Gud en gang om fortidens israelitter: «Var de bare vise! Da ville de grunne på dette. De ville tenke på hva deres ende ville bli siden.» — 5. Mosebok 32: 29.

Den beste veiledningen

Vi trenger ikke å være i tvil om ’hva enden vil bli siden’, når det gjelder de veiene det er mulig å velge på vår reise gjennom livet. Fra sitt gunstige utsiktspunkt er Gud spesielt godt egnet til å fortelle alle menneskelige veifarende hva som er den beste veien å ta. Han har sett alle de forskjellige veiene som mennesker ferdes på, og han har sett hvordan det ender. Bibelen sier: «Mannens veier er framfor Jehovas øyne, og han gir akt på alle hans spor.» — Ordspråkene 5: 21.

Jehova bryr seg om dem som elsker ham. Gjennom sitt Ord, Bibelen, peker han ut den beste veien for dem. Vi leser: «Jeg skal gi deg innsikt og lære deg om den vei du bør gå. Jeg vil gi deg råd med mitt øye rettet mot deg.» Så før du begynner å gå i en eller annen retning, bør du først søke Jehovas råd, slik kong David i det gamle Israel gjorde. Han bad: «Gjør meg kjent med den vei jeg bør vandre på.» — Salme 32: 8; 143: 8.

Når du følger en rute som en pålitelig, erfaren veifarende har pekt ut for deg, kan du føle deg rolig og trygg. Du behøver ikke å bekymre deg for hvor veien fører hen. David bad om og fulgte Jehovas veiledning. Som følge av det fikk han fred i sinnet, slik det er vakkert beskrevet i Salme 23. David skrev: «Jehova er min Hyrde. Jeg skal ikke mangle noe. På gressrike beitemarker lar han meg ligge; ved vannrike hvilesteder fører han meg. Min sjel gir han ny styrke. Han leder meg i rettferdighetens spor for sitt navns skyld. Selv om jeg vandrer i den dype skygges dal, frykter jeg ikke noe ondt.» — Salme 23: 1—4.

Hvilken framtid har de i vente?

En salmist som enten var Asaf eller en av hans etterkommere, innrømmet at han «nesten [hadde] veket av» fra den rette vei. Hva hadde skjedd? Han hadde merket seg uærlige og voldelige personers velstand, og han hadde vært misunnelig på «de ondes fred». For ham virket det som de var «sorgløse til uavgrenset tid». Og hva verre var, han hadde begynt å tvile på om det var fornuftig å vandre på den rettferdige vei som han hadde valgt. — Salme 73: 2, 3, 6, 12, 13.

Så gikk salmisten inn i Jehovas helligdom og tenkte under bønn over de ondes endelikt. «Jeg ønsket å skjelne deres framtid,» sa han. Han grunnet over hva som ville skje med dem han var misunnelig på. Hvilken framtid hadde de i vente? Han forstod at slike mennesker var «på glatte steder» og skulle bli «gjort ende på ved plutselige redsler». Hva med den veien som salmisten selv vandret på? Han innså: «Deretter skal du [Jehova] føre meg endog til herlighet.» — Salme 73: 17—19, 24.

Det at salmisten mediterte over hva som vil skje med dem som oppnår velstand ved hjelp av hensynsløse eller tvilsomme metoder, fikk ham til å forstå at han befant seg på den rette vei. Han trakk denne slutningen: «Det er godt for meg å nærme meg Gud.» Å ha et fortrolig forhold til Jehova Gud bringer alltid varige goder. — Salme 73: 28.

«Vit hvor du skal»

Vi kan bli stilt overfor lignende valg i dag. Du kan få tilbud om å inngå en forlokkende kontrakt, bli forfremmet eller bli partner i et lønnsomt forretningsforetagende. Det er selvfølgelig alltid en viss risiko inne i bildet når man gir seg i kast med noe nytt. Men ser du ikke likevel at det er fornuftig å vurdere ’hva enden vil bli siden’, før du treffer ditt valg? Hva er de sannsynlige konsekvensene? Vil du bli nødt til å være hjemmefra, noe som kan være en påkjenning for både din ektefelle og deg selv? Vil du bli utsatt for dårlig omgang fra forretningsforbindelser eller dem du treffer på hoteller og andre steder? Ved å granske den veien som ligger foran deg, vil du bli i stand til å treffe en klok avgjørelse. Følg Salomos råd: «Vit hvor du skal.» — Ordspråkene 4: 26, Contemporary English Version.

Vi bør alle sammen tenke over denne veiledningen, men den er særlig aktuell for unge mennesker. En ung mann leide en film som han visste inneholdt seksuelt pirrende scener. Han fortalte senere at da han hadde sett filmen, var han så opphisset at han oppsøkte en prostituert som bodde i nærheten. Han endte opp med hjertesorg, dårlig samvittighet og frykt for at han kunne ha pådratt seg en sykdom. Det som skjedde, var nøyaktig det som blir beskrevet i Bibelen: «Plutselig går han etter henne, som en okse som er på vei til slakting.» Om han bare hadde tenkt over ’hva enden ville bli siden’! — Ordspråkene 7: 22, 23.

Stol på «veiskiltene»

De fleste er innforstått med at det ikke er særlig klokt å ignorere veiskilt. Men det er dessverre det noen gjør på sin reise gjennom livet når den angitte retningen ikke stemmer med det de selv foretrekker. Tenk over tilfellet med visse israelitter på Jeremias tid. Nasjonen stod ved et veiskille, og Jehova Gud oppfordret dem: «Spør etter fortidens stier, hvor nå den gode vei er; og gå på den.» Men folket svarte gjenstridig at de ’ikke kom til å gå på’ den veien. (Jeremia 6: 16) Hva ble ’enden siden’ når de fulgte en slik opprørsk kurs? I 607 fvt. kom babylonerne og ødela Jerusalem og førte innbyggerne i fangenskap til Babylon.

Å ignorere «veiskilt» som Jehova har satt opp, vil aldri være til vårt beste. Bibelen formaner: «Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen forstand. Gi akt på ham på alle dine veier, og han skal gjøre dine stier rette.» — Ordspråkene 3: 5, 6.

Noen av Guds advarsler kan sammenlignes med «Ingen adgang»-skilt. Bibelen sier for eksempel: «Slå ikke inn på de ugudeliges sti, og gå ikke like inn på de ondes vei.» (Ordspråkene 4: 14) Blant slike skadelige stier eller veier er den som er beskrevet i Ordspråkene 5: 3, 4: «Som en vokskake med honning drypper stadig en fremmed kvinnes lepper, og hennes gane er glattere enn olje. Men ettervirkningen av henne er bitter som malurt; den er skarp som et tveegget sverd.» For noen kan en umoralsk forbindelse — enten med en prostituert eller en annen — virke spennende. Men hvis man ignorerer «’Ingen adgang’-skilt» som forteller oss hva slags oppførsel som er moralsk forkastelig, fører det ikke til annet enn katastrofe.

Før du tar det første skrittet på en slik vei, bør du spørre deg selv: «Hvor fører dette meg hen?» Bare det at du stopper opp og tenker over ’hva enden vil bli siden’, kan være nok til at du lar være å slå inn på en kurs som kan få alvorlige følger. Aids og andre seksuelt overførte sykdommer, uønskede svangerskap, aborter, et ødelagt forhold til andre og dårlig samvittighet forsøpler veien for dem som har valgt å ignorere Guds «veiskilt». Hva som befinner seg ved enden av veien for dem som lever et umoralsk liv, blir tydelig angitt av apostelen Paulus. De skal «ikke . . . arve Guds rike». — 1. Korinter 6: 9, 10.

«Dette er veien»

Noen ganger er det vanskelig å se hvor en vei fører hen. Vi har derfor all grunn til å være takknemlig for Guds kjærlige omsorg og klare veiledning. «Dette er veien. Gå på den,» har Jehova sagt. (Jesaja 30: 21) Hva befinner seg ved enden av den veien som Jehova peker ut for oss? Selv om veien er smal og vanskelig, sa Jesus at den fører til evig liv. — Matteus 7: 14.

Stopp opp og tenk over hvilken vei du ferdes på. Er det den rette vei? Hvor fører den hen? Søk Jehovas veiledning i bønn. Studer «veikartet», Bibelen. Kanskje du også kan ha nytte av å rådføre deg med en erfaren veifarende, en som har anstrengt seg for å vandre på Guds vei. Hvis du da ser at du bør forandre retning, må du gjøre det med én gang.

En veifarende blir ofte oppmuntret når han ser et skilt som forteller ham at han er på rett vei. Hvis din vurdering av din kurs i livet forteller deg at du vandrer på de rettferdiges sti, burde det oppmuntre deg til å fortsette i samme retning. Den mest givende delen av reisen ligger like foran deg. — 2. Peter 3: 13.

Alle veier fører et sted. Når du kommer fram til enden av den veien du vandrer på, hvor vil du da befinne deg? Det vil ha lite for seg å stå der og tenke: «Å, jeg skulle ønske at jeg hadde valgt en annen vei!» Så før du tar det neste skrittet på din reise gjennom livet, bør du spørre deg selv: «’Hva vil enden bli siden’?»

[Ramme/bilder på side 10]

Hva vil ’enden bli siden’?

Unge mennesker føler seg ofte fristet til å eksperimentere med ting som virker populære, eller de blir presset til å gjøre det. Her er noen sannsynlige situasjoner.

Noen prøver å få deg til å røyke en sigarett.

En velmenende lærer oppfordrer deg til å ta høyere utdanning på et universitet.

Du blir invitert på en fest der alkohol og kanskje også narkotika vil være lett tilgjengelig.

«Skal du ikke legge ut profilen din på Internett?» foreslår en annen.

En venn vil at dere skal se en film som skildrer vold eller umoral.

Hvis du kommer opp i en av disse situasjonene, hva vil du da gjøre? Vil du ganske enkelt gi etter, eller vil du tenke på ’hva enden vil bli siden’? Du gjør klokt i å spørre deg selv: «Kan en mann rake sammen ild i sin favn uten at hans klær blir brent? Eller kan en mann gå på glødende kull uten at hans føtter blir svidd?» — Ordspråkene 6: 27, 28.