Hvor pålitelige er evangeliene?

«Evangeliene må nå ses som et resultat av tidlig kristen mytedannelse.» — Burton L. Mack, pensjonert professor i nytestamentlige studier.

DEN professoren som er sitert ovenfor, er ikke alene om å ha et slikt syn. En rekke forskere har stilt seg skeptisk til påliteligheten av Matteus’, Markus’, Lukas’ og Johannes’ evangelier — de bibelske beretningene om Jesu liv og tjeneste. Hvorfor betrakter noen evangeliene som myter? Bør deres mening få deg til å tvile på om evangeliene er sannferdige? La oss undersøke noen av kjensgjerningene.

Evangelienes pålitelighet blir dratt i tvil

I de første 1700 årene av vår tidsregning ble det aldri reist alvorlig tvil om evangeliene var til å stole på. Men særlig fra 1800-tallet av har en rekke akademikere ment at evangeliene er diktet opp av mennesker og ikke er inspirert av Gud. De har dessuten benektet at evangelieskribentene hadde førstehånds opplysninger om Jesus, og de har hevdet at disse mennene ikke var i stand til å skrive ned pålitelig historie. Videre har de vært opptatt av likhetene i oppbygning og innhold mellom de tre første evangeliene, som av og til kalles synoptiske (som betyr «med samme syn»). De har tatt disse likhetene til inntekt for den teori at evangelistene i utstrakt grad kopierte hverandre. Mange kritikere har også avvist evangelienes beskrivelser av Jesu mirakler og hans oppstandelse. Noen har til og med påstått at Jesus ikke er en historisk person i det hele tatt.

De samme personene har trukket den slutning at Markus må ha skrevet sitt evangelium først, siden det ser ut til at hans evangelium ikke har særlig mye å føye til det som står i Matteus’ og Lukas’ evangelier. Kritikerne går også ut fra at Matteus og Lukas gjorde bruk av Markus’ evangelium da de utarbeidet sine evangelier, og at de rådførte seg med enda en kilde — et skrift som forskerne kaller Q (av det tyske ordet Quelle, som betyr «kilde»). Ifølge bibelkommentatoren A.F.J. Klijn har denne populære hypotesen «degradert evangelieskribentene til samlere av enkeltstående historier». En slik teori framstiller i virkeligheten evangelieskribentene som plagiatorer og mytemakere. Den har undergravd troen på at Bibelen er inspirert av Gud. — 2. Timoteus 3: 16.

Var evangelieskribentene plagiatorer?

Beviser virkelig likhetene mellom de synoptiske evangeliene at skribentene ganske enkelt kopierte hverandre? Nei. Hvorfor ikke? Ett moment er at Jesus lovte disiplene at den hellige ånd skulle ’minne dem om alt det han hadde sagt dem’. (Johannes 14: 26) Derfor er det ikke overraskende at evangelieskribentene husket og skrev ned noen av de samme hendelsene. Noen av bibelskribentene kan nok ha lest og støttet seg til andre bibelskribenters verker, men en slik framgangsmåte vitner bare om grundige undersøkelser, ikke om plagiat. (2. Peter 3: 15) I tillegg sier et bibelleksikon: «Forklaringen på at Jesu minneverdige uttalelser ble skrevet ned i identiske versjoner, kan godt være at man tok utgangspunkt i muntlige overleveringer.» — The Anchor Bible Dictionary.

 Lukas sa at han hadde snakket med mange øyenvitner, og at han nøye hadde «gått igjennom alle ting fra først av». (Lukas 1: 1—4) Tyder dette på at han drev med plagiat eller diktet opp historier? Tvert imot! Etter en grundig analyse av Lukas’ skrifter trakk arkeologen William Ramsay denne slutningen: «Lukas er en historiker av ypperste klasse — ikke bare er hans uttalelser om faktiske forhold pålitelige, men han er preget av den sanne historiske sans . . . Denne forfatteren bør regnes blant de aller største historikere.»

De tidlige kirkefedrenes vitnesbyrd, for eksempel det som ble sagt av teologen Origenes på 200-tallet, tyder på at apostelen Matteus var den første som skrev et evangelium. Origenes skrev: «Det første er skrevet av Matteus, han som en gang var skatteoppkrever, men senere ble en av Jesu Kristi apostler. Han utgav det med tanke på jøder som var blitt omvendt, og skrev det derfor på hebraisk.» Det er opplagt at Matteus, en apostel og et øyenvitne, ikke behøvde å plagiere skriftene til Markus, som ikke var et øyenvitne. Hva viser så de faktiske forhold når det gjelder påstandene om at Matteus og Lukas kopierte Markus og et formodet skrift kalt Q?

Ble Markusevangeliet skrevet først?

Teorien om at Markusevangeliet ble skrevet først og utgjorde et kildeskrift for Matteus og Lukas, er ikke basert på «et logisk, overbevisende argument,» erkjenner bibelleksikonet The Anchor Bible Dictionary. Mange forskere  mener likevel at Markus skrev sitt evangelium før Matteus og Lukas skrev sine, fordi Markus ifølge dem har lite å føye til det som står i de andre evangeliene. Johannes Kuhn, en bibelkommentator som levde på 1800-tallet, er en av dem som har hevdet at Markusevangeliet må ha blitt skrevet først. Hvis det ikke var slik, sa Kuhn, «må man forestille seg at Markus skar opp de to bokrullene til Matteus og Lukas i små biter, blandet disse bitene i en krukke og laget sitt evangelium ut fra denne blandingen».

Ettersom Markusevangeliet er det korteste, er det ikke overraskende at det er dette evangeliet som inneholder minst særstoff. Men dette er ikke noe bevis for at det må ha blitt skrevet først. Dessuten er det simpelthen ikke sant at Markus ikke har noe å føye til det Matteus og Lukas skrev ned. I Markus’ kraftfulle, handlingsmettede beretning om Jesu tjeneste finnes det faktisk over 180 passasjer og fascinerende detaljer som Matteus og Lukas ikke har med, noe som betyr at den virkelig er en unik beretning om Jesu liv. — Se  rammen på side 13.

Hva med skriftet Q?

Hva kan sies om skriftet Q, som ifølge enkelte ble brukt som kilde av Matteus og Lukas? James M. Robinson, som er professor i religion, sier: «Q er uten tvil den viktigste kristne tekst vi har.» Denne uttalelsen er overraskende, for skriftet Q eksisterer ikke i dag, og det er faktisk ingen som kan bevise at det noen gang har eksistert! Det at skriftet har forsvunnet fullstendig, er desto mer merkelig, ettersom det ifølge forskerne må ha vært flere eksemplarer i omløp. Et annet moment er at skriftet Q aldri blir sitert av kirkefedrene.

Tenk over dette. Man antar at Q har eksistert, og man antar at Q har støttet den teori at Markusevangeliet ble skrevet først. Vil ikke det si at én hypotese bygger på en annen hypotese? Når det gjelder slike teorier, bør vi ha dette ordspråket i tankene: «En enfoldig mann tror hvert ord han hører; en klok mann innser behovet for beviser.» — Ordspråkene 14: 15, The New English Bible.

Evangeliene — autentiske og pålitelige

Ved å komme med spekulasjoner og framsette ubegrunnede hypoteser har kritiske forskere avledet manges oppmerksomhet, slik at de ikke undersøker de pålitelige evangelieberetningene om Jesu liv og tjeneste. Disse beretningene viser tydelig at de første kristne ikke betraktet skildringene av Jesu liv og tjeneste og hans død og oppstandelse som myter. Flere hundre øyenvitner bekreftet at disse hendelsene virkelig hadde funnet sted. De første kristne, som var villig til å møte forfølgelse og lide døden for å kunne følge Jesus, var fullstendig klar over at det ville være meningsløst å være en kristen hvis skildringene av Jesu tjeneste og oppstandelse var fri fantasi. — 1. Korinter 15: 3—8, 17, 19; 2. Timoteus 2: 2.

I en omtale av striden omkring hypotesene om at Markusevangeliet ble skrevet først, og at det har eksistert et mystisk, forsvunnet skrift kalt Q, sier George W. Buchanan, professor i teologi: «Når en som studerer Bibelen, blir opptatt av hypoteser om opprinnelse, blir hans oppmerksomhet avledet fra studiet av selve teksten.» Den tanken er i harmoni med apostelen Paulus’ veiledning til Timoteus om at man ikke skal «rette sin oppmerksomhet mot usanne historier og mot slektsregistre, som ikke fører til noe, men som snarere framkaller spørsmål til gransking enn til en utdeling av noe fra Gud i forbindelse med tro». — 1. Timoteus 1: 4.

Evangeliene er pålitelige. De inneholder sannferdige beretninger som skriver seg fra øyenvitner. De er basert på grundige undersøkelser. De gir oss mange fascinerende opplysninger om Jesu Kristi liv. I likhet med Timoteus i gammel tid gjør vi derfor klokt i å følge Paulus’ formaning: «Bli du i de ting som du har lært og er blitt overbevist om så du tror på dem.» Vi har vektige grunner til å godta at «hele Skriften er inspirert av Gud» — også de fire evangeliene. — 2. Timoteus 3: 14—17.

[Ramme på side 13]

 Hvis Markusevangeliet ikke var blitt skrevet, ville vi ikke ha visst at . . .

Jesus så seg omkring med harme, dypt bedrøvet over deres hjerters ufølsomhet (Markus 3: 5)

Johannes og Jakob fikk tilnavnet Boanerges (Markus 3: 17)

kvinnen med blødninger hadde brukt opp alt hun eide (Markus 5: 26)

Herodias bar nag til døperen Johannes og Herodes fryktet Johannes og holdt ham beskyttet (Markus 6: 19, 20)

Jesus oppfordret disiplene til å hvile litt (Markus 6: 31)

fariseerne vasket hendene opp til albuen (Markus 7: 2—4)

Jesus tok barna i armene sine (Markus 10: 16)

Jesus fikk den unge styresmannen kjær (Markus 10: 21)

Peter, Jakob, Johannes og Andreas begynte å spørre Jesus da de var for seg selv (Markus 13: 3)

en ung mann lot sin linkledning bli igjen (Markus 14: 51, 52)

Det er også et faktum at en av Jesu illustrasjoner og to av hans mirakler bare er omtalt i Markusevangeliet. — Markus 4: 26—29; 7: 32—37; 8: 22—26.

Markusevangeliet inneholder også mange andre førstehånds opplysninger som ikke er tatt med i de andre evangeliene. Vår verdsettelse av dette evangeliet vil utvilsomt øke når vi tar oss tid til å meditere fullt ut over verdien av alle slike betydningsfulle detaljer.