Visste du dette?

Hvorfor begynte jødenes sabbat om kvelden?

Da Jehova gav sitt folk loven om soningsdagen, sa han: «Dere skal ikke gjøre noe som helst arbeid på nettopp den dagen . . . Det er en sabbat med fullstendig hvile for dere . . . Fra kveld til kveld skal dere holde deres sabbat.» (3. Mosebok 23: 28, 32) Denne befalingen gjenspeilte det syn at hvert døgn begynte om kvelden ved solnedgang og endte ved solnedgang dagen etter. For jødene varte altså døgnet fra kveld til kveld.

Denne måten å regne dager på var i samsvar med det mønsteret Gud selv hadde innført. Beretningen om den første billedlige skapelsesdagen sier: «Det ble kveld, og det ble morgen, første dag.» De etterfølgende «dagene» ble også regnet på samme måte — de begynte om ’kvelden’. — 1. Mosebok 1: 5, 8, 13, 19, 23, 31.

Jødene var ikke det eneste folket som regnet dager på denne måten. Atenerne, numiderne og fønikerne gjorde det samme. Babylonerne, derimot, betraktet soloppgangen som begynnelsen på hvert nytt døgn, mens egypterne og romerne regnet sine døgn fra midnatt til midnatt, slik det er vanlig å gjøre i dag. Våre dagers jøder begynner og avslutter fortsatt sin sabbatsfeiring ved solnedgang.

Hva var «en sabbatsreise»?

Etter at Jesu disipler hadde vært vitne til at Jesus steg opp til himmelen fra Oljeberget, vendte de tilbake til Jerusalem, som lå «en sabbatsreise derfra». (Apostlenes gjerninger 1: 12) En som reiste til fots, kunne kanskje tilbakelegge tre mil eller mer på en dag. Men Oljeberget ligger like ved Jerusalem. Så hva menes det med «en sabbatsreise»?

Sabbaten var en dag da israelittene skulle hvile fra sine vanlige gjøremål. De kunne ikke engang tenne opp ild i hjemmene sine den dagen. (2. Mosebok 20: 10; 35: 2, 3) «Bli hver og én på sin egen plass,» befalte Jehova. «La ingen gå ut fra sitt sted på den sjuende dagen.» (2. Mosebok 16: 29) Denne loven gav israelittene anledning til å hvile fra sine vanlige gjøremål, slik at de kunne vie de åndelige sider ved livet større oppmerksomhet.

Rabbinerne, som la overdreven vekt på regler og bestemmelser, var ikke fornøyd med de prinsippene som var nedfelt i Jehovas lov. Av den grunn fastsatte de nøyaktig — og nokså vilkårlig — hvor langt man kunne gå på sabbaten, for eksempel for å delta i religionsutøvelse. Et oppslagsverk sier i den forbindelse: «Som følge av de strenge lovene om overholdelse av sabbaten . . . ble det bestemt at ingen israelitt kunne gå lenger enn en bestemt distanse på sabbaten, en distanse som ble kalt en sabbatsreise.» (Cyclopedia of Biblical, Theological, and Ecclesiastical Literature) En sabbatsreise ble fastsatt til 2000 alen, som utgjør en distanse i størrelsesorden 900 til 1000 meter.

[Bilde på side 11]

Jerusalem sett fra Oljeberget