Hva er det egentlig som skjer når man dør?

«Alle sjeler er udødelige, også de ondes . . . Straffet med den uslokkelige ilds evige hevn og udødelige som de er, er det umulig for dem å få en ende på sine lidelser.» — Clemens fra Alexandria, en skribent i det andre og tredje århundre evt.

DE SOM forsvarer læren om helvete som et pinested, forutsetter at menneskesjelen er udødelig, slik Clemens gjorde. Støtter Bibelen læren om en udødelig sjel? Tenk over hvilke svar Guds Ord gir på de følgende spørsmålene.

Hadde det første menneske, Adam, en udødelig sjel? I forbindelse med at Adam ble skapt, står det i bibeloversettelsen Norsk Bibel: «Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel.» (1. Mosebok 2: 7) Legg merke til at dette verset ikke sier at Adam fikk en sjel.

Hva var det som til slutt skjedde med Adam, etter at han hadde syndet? Den straffen Gud fastsatte, var ikke evig pine i et helvete. Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85 gjengir Guds uttalelse på denne måten: «Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Av jord er du, og til jord skal du bli.» (1. Mosebok 3: 19; uthevet av oss.) Det er ikke noe i Guds uttalelse som antyder at en del av Adam skulle leve videre etter at han var død. Da Adam døde, døde sjelen Adam.

Er det noe menneske som har en udødelig sjel? Gud sa til profeten Esekiel: «Den sjel som synder, den skal dø.» (Esekiel 18: 4, Den norske King James-oversettelsen) Apostelen Paulus skrev: «Synden kom inn i verden ved ett menneske [Adam], og døden ved synden, og døden [er] således . . . trengt frem til alle mennesker, fordi alle har syndet.» (Romerne 5: 12, norsk katolsk oversettelse av Det nye testamente [1938]) Siden alle mennesker synder,  er det logisk å trekke den konklusjon at alle sjeler dør.

Kan en død sjel tenke eller føle? Guds Ord sier: «De levende vet at de skal dø, men de døde vet slett ingen ting.» (Forkynneren 9: 5, NO 1978/85) Bibelen beskriver hva som skjer med et menneske når det dør: «Han [vender] tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.» (Salme 146: 4, NO 1930) Hvis det altså er slik — at «de døde vet slett ingen ting», og at ’det er forbi med deres tankes råd’ — hvordan skulle de da kunne føle noen pine i et helvete?

Jesus Kristus sammenlignet døden med søvn, ikke med en eller annen bevisst tilstand. * (Johannes 11: 11—14) Men noen innvender kanskje at Jesus lærte at det finnes et brennende helvete, og at syndere kommer dit. La oss se hva Jesus egentlig sa om helvete.

[Fotnote]