«Mirakuløs helbredelse» i vår tid — er det Gud som står bak?

I VISSE land er det vanlig å se pilegrimer besøke hellige steder der mange hevder at de er blitt helbredet for plager og sykdommer som var «uhelbredelige». I andre land finnes det medisinmenn som hevder at de kan helbrede folk ved hjelp av overnaturlige krefter. Og på noen steder arrangeres det følelsesladede massemøter der syke mennesker reiser seg fra rullestolen eller kaster krykkene og hevder at de er blitt helbredet.

De som utfører slike helbredelser, tilhører som regel forskjellige trossamfunn og vil ofte anklage hverandre for å være frafalne, falske eller hedenske. Vi kan derfor spørre: Utfører Gud mirakler ved å bruke mange forskjellige og ofte motstridende kanaler? Bibelen sier jo: «Gud er ikke en uordens Gud, men en freds Gud.» (1. Korinter 14: 33) Så er det virkelig Gud som står bak slike «mirakuløse helbredelser»? Noen som utfører helbredelser, hevder at de gjør det ved Jesu kraft. La oss se på hvordan Jesus helbredet andre.

Hvordan Jesus utførte helbredelser

Når Jesus helbredet syke mennesker, gikk han fram på en helt annen måte enn vår tids helbredere gjør. For eksempel helbredet han alle som kom til ham for å få hjelp. Han helbredet ikke visse personer som var plukket ut fra en folkemengde, mens han sendte fra seg andre uten å helbrede dem. Jesu helbredelser var dessuten fullstendige og nesten alltid øyeblikkelige. Bibelen sier: «Og hele folkemengden forsøkte å røre ved ham, for det gikk kraft ut fra ham og helbredet dem alle.» — Lukas 6: 19.

I motsetning til vår tids helbredelsespredikanter, som ofte klandrer de syke for å mangle tro hvis det ikke finner sted en helbredelse, kunne Jesus helbrede noen som faktisk ennå ikke hadde begynt å tro på ham. En gang henvendte han seg for eksempel til en blind mann og helbredet ham uten å ha blitt bedt om det. Senere spurte Jesus ham: «Tror du på Menneskesønnen?» Mannen svarte: «Hvem er han, herre, så jeg kan tro på ham?» Jesus sa til ham: «Han som taler med deg, han er det.» — Johannes 9: 1—7, 35—38.

Du spør kanskje: Hvis det ikke var nødvendig å ha tro for å bli helbredet av Jesus, hvorfor sa da Jesus ofte til dem han helbredet: «Din tro har gjort deg frisk»? (Lukas 8: 48; 17: 19; 18: 42) Når Jesus sa dette, påpekte han at de som oppsøkte ham fordi de trodde på ham, ble helbredet, mens de som lot være å oppsøke ham, gikk glipp av den muligheten. De som ble helbredet, ble ikke helbredet ved sin tro; de ble helbredet ved Guds kraft. Bibelen sier om Jesus: «Gud salvet ham med hellig ånd og kraft, og han gikk gjennom landet og gjorde godt og helbredet alle dem som var undertrykt av Djevelen; for Gud var med ham.» — Apostlenes gjerninger 10: 38.

I de fleste tilfeller ser det ut til at penger spiller en viktig rolle i forbindelse med de helbredelsene som tilsynelatende finner sted i vår tid. Helbredelsespredikanter er kjent for å drive omfattende pengeinnsamling. En av disse predikantene skal angivelig ha klart å samle inn 450 millioner kroner på bare ett år gjennom sin verdensomspennende virksomhet. Kirkelige organisasjoner tjener også penger på pilegrimer som reiser til hellige steder i håp om å bli helbredet. I motsetning til dette hendte det aldri at Jesus samlet inn penger fra dem han helbredet. Ved behov sørget han faktisk for mat til dem. (Matteus 15: 30—38) Da Jesus sendte sine disipler ut for å forkynne, sa  han til dem: «Leg syke, oppreis døde, gjør spedalske rene, driv ut demoner. Dere har fått det for intet; gi det for intet.» (Matteus 10: 8) Hvorfor er virksomheten til vår tids helbredere så annerledes enn Jesu virksomhet?

«Helbredelse» fra hvilken kilde?

I årenes løp har noen helsearbeidere undersøkt påstandene til religiøse helbredere. Hva har de funnet ut? En britisk lege som har brukt 20 år på å granske dette emnet, sa ifølge London-avisen The Daily Telegraph: «Meldinger fra karismatisk hold om mirakuløse helbredelser er ikke underbygd av et eneste medisinsk bevis.» Likevel tror mange mennesker oppriktig at de er blitt helbredet ved kraften fra relikvier, hellige steder eller religiøse helbredere. Kan de ha blitt utsatt for bedrag?

I sin berømte bergpreken sa Jesus at religiøse bedragere skulle si til ham: «Herre, Herre, har vi ikke . . . gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?» Likevel skulle han svare: «Jeg har aldri kjent dere! Gå bort fra meg, dere som øver lovløshet.» (Matteus 7: 22, 23) Når det gjelder kilden til den kraften som slike personer hevder å ha, advarte apostelen Paulus: «Den lovløses nærvær er i samsvar med Satans virksomhet, med enhver kraftig gjerning og løgnaktige tegn og varsler og med ethvert urettferdig bedrag.» — 2. Tessaloniker 2: 9, 10.

«Helbredelser» som er knyttet til relikvier og gudebilder, kan dessuten ikke skrive seg fra Gud. Hvorfor ikke? Fordi Guds Ord uttrykkelig befaler: «Flykt fra avgudsdyrkelse», og: «Vokt dere for avguder.» (1. Korinter 10: 14; 1. Johannes 5: 21) Slike «helbredelser» hører med til de knep Djevelen bruker for å trekke folk vekk fra den sanne tilbedelse. Bibelen sier: «Satan selv gjør seg stadig om til en lysets engel.» — 2. Korinter 11: 14.

Hvorfor Jesus og apostlene utførte helbredelser

De ekte mirakuløse helbredelsene som er omtalt i De kristne greske skrifter, viste tydelig at Jesus og apostlene var fra Gud. (Johannes 3: 2; Hebreerne 2: 3, 4) Jesu mirakuløse helbredelser bestyrket også det budskapet han forkynte: «Han [drog] omkring i hele Galilea og underviste i synagogene deres og forkynte det gode budskap om riket og leget all slags sykdom.» (Matteus 4: 23) Jesu mektige gjerninger — som ikke bare bestod i at han helbredet syke, men også mettet folkeskarer, øvde kontroll over naturkrefter og til og med oppreiste døde — viste hva han kommer til å utrette til gagn for lydige mennesker under sitt styre som konge i Guds rike. Virkelig et godt budskap!

Det ble slutt på slike mektige gjerninger, eller åndsgaver, da Jesus og apostlene og alle som hadde mottatt disse gavene fra dem, var døde. Apostelen Paulus skrev: «Enten det er gaver til å profetere, så skal de bli avskaffet; eller det er [mirakuløs tale i] tunger, så skal de opphøre; eller det er [guddommelig åpenbart] kunnskap, så skal den bli avskaffet.» (1. Korinter 13: 8) Hvorfor? Etter at slike mektige gjerninger, deriblant helbredelser, hadde utrettet det som var hensikten med dem — å vise at Jesus var den lovte Messias, og at den kristne menighet hadde Guds gunst — var det ikke lenger behov for dem. De ’ble avskaffet’.

Jesu helbredelsesmirakler har likevel et viktig budskap til oss i vår tid. Hvis vi retter vår oppmerksomhet mot det Jesus lærte om Guds rike, og viser tro på det, kan vi se fram til å få oppleve den tid da denne inspirerte profetien vil gå i oppfyllelse både åndelig og fysisk: «Ingen innbygger skal si: ’Jeg er syk.’» — Jesaja 33: 24; 35: 5, 6; Åpenbaringen 21: 4.