Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Tror Jehovas vitner på Det gamle testamente?

Tror Jehovas vitner på Det gamle testamente?

Våre lesere spør

Tror Jehovas vitner på Det gamle testamente?

Jehovas vitner betrakter Bibelen som Guds Ord og mener at både Det gamle testamente og Det nye testamente er nødvendige deler av den helheten som Bibelen utgjør. De foretrekker imidlertid å bruke de mer passende betegnelsene «De hebraiske skrifter» og «De kristne greske skrifter». Hebraisk og gresk var de to hovedspråkene som Det gamle testamente og Det nye testamente opprinnelig ble skrevet på.

Enkelte som bekjenner seg til kristendommen, er på den annen side uvillig til å godta Det gamle testamente. De sier at det skildrer en vred Gud som tillot kriger, mord og andre handlinger som harmonerer dårlig med beskrivelsen av den kjærlige og moralske Gud i Det nye testamente. Noen hevder også at Det gamle testamente ikke har noen interesse for de kristne fordi det hovedsakelig handler om den jødiske religion. Men i 5. Mosebok 12: 32 sier Gud at man ikke skal legge noe til eller ta noe bort fra hans ord. Tyder det på at det ovennevnte kan betraktes som holdbare grunner til å forkaste omkring tre fjerdedeler av Bibelen?

I år 50, da den kristne apostelen Paulus besøkte dem som bodde i Tessalonika i Hellas, «resonnerte han med dem ut fra Skriftene, idet han forklarte og beviste ved hjelp av henvisninger at Kristus måtte lide og oppstå fra de døde». (Apostlenes gjerninger 17: 1—3) Noen av dem som hørte på Paulus, ble kristne, og Paulus roste dem senere ved å si: «Da dere mottok Guds ord, som dere hørte av oss, tok dere imot det, ikke som menneskers ord, men slik som det i sannhet er, som Guds ord.» (1. Tessaloniker 2: 13) Den gangen han besøkte Tessalonika, var det trolig bare Matteusevangeliet av de 27 bøkene i De kristne greske skrifter som var blitt skrevet. Så de «Skriftene» Paulus brukte for å argumentere «ved hjelp av henvisninger», var åpenbart tekster fra De hebraiske skrifter.

Ja, de som skrev De kristne greske skrifter, henviste direkte til tekster i De hebraiske skrifter omkring 320 ganger og i tillegg indirekte flere hundre ganger. Hva var grunnen til det? «For alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår opplæring, for at vi ved vår utholdenhet og ved trøsten fra Skriftene skulle ha håp.» (Romerne 15: 4) Dette viser tydelig at de som i vår tid godtar hele Bibelen, har stort utbytte av å gjøre det.

De kristne greske skrifter, som er basert på den grunnvollen som ble lagt av De hebraiske skrifter, er en logisk fortsettelse av Guds Ord som har kommet i stand som følge av den gradvise åpenbaringen av Guds hensikter. Disse skriftene svekker på ingen måte verdien av De hebraiske skrifter. Herbert H. Farmer, en professor i teologi ved Cambridge universitet, sier at evangeliene «ikke kan forstås løsrevet fra det som fant sted i det gamle paktsfolks tidligere historie, slik det er beskrevet i Det gamle testamente».

Guds Ord har ikke behov for noen revisjon. Men «de rettferdiges sti er som det klare lys, som blir lysere og lysere til det er høylys dag». (Ordspråkene 4: 18) Da Gud føyde De kristne greske skrifter til den bibelske kanon, kastet han økt lys over gjennomføringen av sin hensikt, uten at verdien av De hebraiske skrifter ble svekket. Begge disse delene av Bibelen hører med til det «Jehovas ord [som] varer evig». — 1. Peter 1: 24, 25.