Tro – en sikker forventning

Bibelen sier: «Tro er den sikre forventning om ting en håper på, det tydelige bevis for virkelige ting, enda de ikke ses.» (Hebreerne 11:⁠1) «Den sikre forventning» er en oversettelse av det greske ordet hypọstasis. Dette ordet forekommer ofte i gamle forretningsdokumenter som er skrevet på papyrus. Det overbringer tanken om noe som ligger til grunn for synlige forhold og står som en garanti for at man i framtiden vil komme i besittelse av noe. På bakgrunn av dette foreslår Moulton og Milligan gjengivelsen: «Tro er skjøtet på ting man håper på.» (Vocabulary of the Greek Testament, 1963, side 660) Det greske ordet ẹlegkhos, som er oversatt med «det tydelige bevis», overbringer tanken om at det blir framskaffet vitnesbyrd som bevis for noe, særlig for noe annet enn det som i utgangspunktet synes å være tilfellet. Slike vitnesbyrd bringer klarhet i noe som man tidligere ikke har kunnet skjelne klart, og motbeviser derved det som bare tilsynelatende har vært tilfellet. «Det tydelige bevis», det overbevisende vitnesbyrd, er så vektig eller sterkt at det kan sies om troen at den er «det tydelige bevis».

Tro bygger på konkrete vitnesbyrd. De synlige skapergjerninger vitner om at det finnes en usynlig Skaper. (Romerne 1:​20) Begivenheter som fant sted i løpet av Jesu Kristi jordiske liv, identifiserer Jesus som Guds Sønn. (Matteus 27:​54) Det faktum at Gud har sørget for og sørger for sine jordiske skapninger, utgjør et solid grunnlag for å tro at han vil sørge for sine tjenere, og det at han har vist seg å være en som gir liv og oppreiser mennesker fra de døde, utgjør et sterkt vitnesbyrd om at oppstandelseshåpet er pålitelig. (1. Korinter 15:⁠3⁠–8) Det at Guds Ord er troverdig, og den nøyaktige oppfyllelsen av profetiene inngir dessuten tillit til at alle de løfter Gud har gitt, kommer til å bli oppfylt. (Josva 23:​14) Alt dette er eksempler på at ’troen kommer av det en hører’. – Romerne 10:⁠17.

Sann tro er altså ikke godtroenhet. Personer som latterliggjør troen, har vanligvis selv full tiltro til venner som har vist seg å være pålitelige. En vitenskapsmann har tro på prinsippene innen sin vitenskap. Han bygger nye eksperimenter på tidligere oppdagelser, og i sine bestrebelser for å gjøre nye oppdagelser bygger han på det som allerede er etablert som sant. På lignende måte vil en bonde bearbeide og tilså jorden i forventning om at såkornet vil spire som i tidligere år, og at plantene, som alltid, vil vokse når de får tilstrekkelig med væte og sol. Troen på at de naturlover som styrer universet, er stabile, utgjør således grunnlaget for menneskenes planer og aktiviteter.

Ikke alle har tro, ettersom tro er en frukt av Guds ånd. (2. Tessaloniker 3:⁠2; Galaterne 5:​22) Og en kristens tro er ikke statisk, men er noe som vokser. (2. Tessaloniker 1:⁠3) Det var derfor på sin plass at disiplene rettet følgende anmodning til Jesus: «Gi oss mer tro.» Jesus etterkom deres anmodning ved å tilveiebringe ytterligere vitnesbyrd og gi dem større forståelse, noe som utgjorde det grunnlaget de trengte for å få større tro. – Lukas 17:⁠5.

De kristnes liv er i virkeligheten helt og fullt styrt av troen, som setter dem i stand til å forsere fjellignende hindringer  som kunne stå i veien for deres tjeneste for Gud. (2. Korinter 5:⁠7; Matteus 21:​21, 22) Som et uttrykk for sin tro må de kristne dessuten gjøre gjerninger som er i harmoni med troen og er uttrykk for tro, men Moselovens krav gjelder ikke for de kristne. (Jakob 2:​21⁠–26; Romerne 3:​20) Prøvelser kan styrke ens tro. Troen tjener som et beskyttende skjold i de kristnes åndelige krigføring. Den hjelper de kristne til å overvinne Djevelen og seire over verden. – 1. Peter 1:​6, 7; Efeserne 6:​16; 1. Peter 5:⁠9; 1. Johannes 5:⁠4.

Man må imidlertid ikke ta troen for gitt, for mangel på tro blir omtalt som «den synd som lett vikler seg om oss». For å bevare en sterk tro må man kjempe en hard kamp for troen, unngå og motstå mennesker som kunne få en til å gjøre seg skyldig i umoral, bekjempe kjødets gjerninger, unngå å bli fanget i materialismens snare, sky menneskelagde filosofier og tradisjoner som virker nedbrytende på troen, og, framfor alt, ’se ufravendt på vår tros Hovedformidler og Fullender, Jesus’. (Hebreerne 12:​1, 2; Judas 3, 4; Galaterne 5:​19⁠–21; 1. Timoteus 6:​9, 10; Kolosserne 2:⁠8.) – Fra oppslagsverket Innsikt i De hellige skrifter, bind 2, sidene 1122⁠–1124. Utgitt av Jehovas vitner.