Den nye fødsel – en personlig avgjørelse?

HVEM er det som forårsaker den nye fødsel? Noen prester og predikanter som oppfordrer tilhørerne sine til å bli født på ny, siterer Jesu ord: «Dere må bli født på ny.» (Johannes 3:7) De bruker disse ordene som en befaling og sier i virkeligheten: «Bli født på ny!» De forkynner altså at dette er en befaling som det er opp til hver enkelt troende å følge, og at en selv må bestemme seg for å ta de skritt som skal til for å gjennomgå den nye fødsel. Et slikt resonnement innebærer at den nye fødsel er et spørsmål om personlig valg. Men stemmer dette med det Jesus sa til Nikodemus?

Når man leser Jesu ord nøye, ser man at Jesus ikke lærte at det er opp til mennesker selv å velge om de skal bli født på ny eller ikke. Hvorfor sier vi det? Det greske uttrykket som er oversatt med «født på ny», kan også gjengis med «født ovenfra». * Ifølge denne alternative gjengivelsen er den nye fødsel altså «ovenfra» – det vil si «fra himmelen», eller fra Faderen. (Johannes 19:11,  fotnote; Jakob 1:17) Ja, det er Gud som forårsaker den. – 1. Johannes 3:9.

Når vi merker oss gjengivelsen «ovenfra», er det ikke vanskelig å forstå hvorfor et menneske ikke kan gi seg selv den nye fødsel. Bare tenk på din fysiske fødsel. Var det opp til deg selv å bestemme at du skulle bli født? Selvfølgelig ikke! På lignende måte er det ikke opp til en troende selv å bestemme at han skal bli født på ny. Vi kan bli født på ny bare hvis Gud, vår himmelske Far, forårsaker vår nye fødsel. (Johannes 1:13) Apostelen Peter sier derfor med rette: «Velsignet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far, for i samsvar med sin store barmhjertighet gav han oss en ny fødsel.» – 1. Peter 1:3.

Er det en befaling?

Men noen spør kanskje: Hvis det er tilfellet at en ikke selv kan bestemme at en skal bli født på ny, hvorfor gav Jesus da befalingen: «Dere må bli født på ny»? Det er et godt spørsmål. Hvis Jesu ord virkelig er en befaling, ville han jo be oss gjøre noe vi ikke er i stand til. Det høres ikke rimelig ut. Hvordan skal vi så forstå ordene «dere må bli født på ny»?

Et nærmere blikk på denne setningen på originalspråket viser at den ikke står i imperativ, det vil si som en befaling. Den står derimot som et konstaterende utsagn. Med andre ord: Da Jesus sa: «Dere må bli født på ny», konstaterte han et faktum – han gav ikke en befaling. Ifølge Norsk Studiebibel, utgitt av Bibelforlaget i 1998, kan ordet «må» her gjengis med «det er nødvendig». En annen oversettelse gjengir setningen slik: «Det er nødvendig for dere å bli født ovenfra.» – Johannes 3:7, Modern Young’s Literal Translation.

Forskjellen på det å befale og det å konstatere et faktum kan illustreres slik: Tenk deg en by der en av de mange skolene er en skole utelukkende for studenter som tilhører en urbefolkningsgruppe som bor i et område langt fra byen. En dag sier en ung mann som ikke tilhører den befolkningsgruppen, til rektoren på denne skolen: «Jeg vil gjerne begynne på din skole.» Rektoren sier til ham: «For å gå på denne skolen må du tilhøre urbefolkningen.» Rektorens ord er naturligvis ikke en befaling. Han befaler ikke den unge mannen: «Bli en del av urbefolkningen!» Han bare konstaterer et faktum – hva som er kravet for å gå på denne skolen. Det var på lignende måte da Jesus sa: «Dere må bli født på ny.» Han bare konstaterte et faktum – hva som er kravet for å «komme inn i Guds rike».

Det Jesus kom inn på til slutt her – Guds rike – er forbundet med enda en side ved den nye fødsel. Det har sammenheng med spørsmålet: Hva er hensikten med den nye fødsel? Det er viktig å vite svaret på det spørsmålet for å forstå nøyaktig hva det vil si å bli født på ny.

[Fotnote]

[Bilde på side 6]

Hvilken likhet er det mellom den nye fødsel og en fysisk fødsel?