DET var en forferdelig tid i Jerusalem, den byen hvor Guds tempel stod. Kong Akasja var akkurat blitt drept. Det er vanskelig å forstå det Akasjas mor, Atalja, da gjorde. Hun sørget for at sønnene til Akasja – hennes egne barnebarn – ble myrdet! Vet du hvorfor? – * For at hun skulle kunne herske i stedet for en av dem.

Men ett av Ataljas barnebarn, Jehoasj, som bare var baby, ble reddet, og det visste ikke bestemoren hans noe om. Har du lyst til å vite hvordan han ble reddet? – Babyen hadde en tante som het Jehosjeba, og hun gjemte Jehoasj i Guds tempel. Hun kunne gjøre det fordi hun var gift med øverstepresten Jehojada. Sammen passet de på at Jehoasj hadde det trygt og godt.

Jehoasj ble holdt gjemt i templet i seks år. Der fikk han lære alt om Jehova Gud og om hans lover. Til slutt, da Jehoasj var sju år, gjorde Jehojada noe bestemt for at Jehoasj skulle bli konge. Vil du vite hva han gjorde, og hva som hendte med bestemoren til Jehoasj, den onde dronning Atalja? –

Jo, nå skal du høre. Jehojada kalte i hemmelighet til seg de spesielle livvaktene som kongene i Jerusalem hadde den gangen, og fortalte dem at han og hans kone hadde reddet den lille sønnen til kong Akasja. Og så lot Jehojada livvaktene få se Jehoasj, og de forstod at det var han som hadde rett til å herske. Deretter fikk de vite hva de skulle gjøre.

Jehojada førte Jehoasj ut og kronet ham til konge. Da begynte folket «å klappe i hendene og si: ’Leve kongen!’» Livvaktene stilte seg rundt Jehoasj for å beskytte ham. Da Atalja hørte at folket ropte av glede, kom hun løpende og protesterte på det som skjedde. Men Jehojada gav befaling om at livvaktene skulle drepe henne. – 2. Kongebok 11:1–16.

Tror du Jehoasj fortsatte å høre på Jehojada og gjøre det som var riktig? – Ja, han gjorde det, så lenge Jehojada levde. Jehoasj passet også på at folket  kom med penger, slik at Guds tempel kunne bli reparert. Det hadde ikke faren hans, Akasja, eller bestefaren hans, Jehoram, gjort. Men la oss se hva som skjedde da øverstepresten Jehojada døde. – 2. Kongebok 12:1–16.

Jehoasj var da omkring 40 år gammel. I stedet for å fortsette å være sammen med dem som tjente Jehova, ble han venn med dem som tilbad falske guder. Sakarja, Jehojadas sønn, var Jehovas prest på den tiden. Hva tror du Sakarja gjorde da han fikk vite om de onde tingene som Jehoasj gjorde nå? –

Sakarja sa til Jehoasj: «Fordi dere har forlatt Jehova, kommer han også til å forlate dere.» Disse ordene gjorde Jehoasj så sint at han befalte at Sakarja skulle steines til døde. Tenk på det – Jehoasj var blitt reddet fra å bli drept, men nå sørget han selv for at Sakarja ble myrdet! – 2. Krønikebok 24:1–3, 15–22.

Tror du vi kan lære noe av denne beretningen? – Ja, vi vil naturligvis ikke være lik Atalja, som var ond og hatet andre. Nei, vi skal jo elske dem som tilber Gud sammen med oss. Jesus lærte at vi til og med skal elske våre fiender. (Matteus 5:44; Johannes 13:34, 35) Og husk at hvis vi begynner å gjøre det som er riktig, slik Jehoasj gjorde, og vil fortsette med det, da må vi alltid ha dem som elsker Jehova, som våre venner, for de vil oppmuntre oss til å tjene ham.