Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

De elsket Guds Ord

De elsket Guds Ord

De elsket Guds Ord

VIKTIGE budskaper blir ofte oversatt til mange språk for at de skal bli forstått av så mange som mulig. Bibelen, som er Guds Ord, inneholder et viktig budskap. Selv om det er lenge siden Bibelen ble skrevet, ble de opplysningene den inneholder, «skrevet til vår opplæring» og for at vi skulle få trøst og et håp for framtiden. – Romerne 15:4.

Det sier seg derfor selv at Bibelen, som inneholder det viktigste budskapet som noen gang er blitt skrevet, måtte gjøres tilgjengelig på mange språk. Opp gjennom historien har mennesker gjort seg anstrengelser for å oversette Bibelen til tross for alvorlig sykdom, myndighetenes forbud og trusler om henrettelse. Hvorfor har de gjort seg slike anstrengelser? Fordi de elsket Guds Ord. Beretningen nedenfor gir et innblikk i det bemerkelsesverdige arbeidet som ble gjort i forbindelse med oversettingen av Bibelen.

«En engelskmann lærer Kristi lov best på engelsk»

Da John Wycliffe ble født omkring 1330, ble gudstjenestene i England holdt på latin. Men det språket som ble brukt av vanlige mennesker, var engelsk. De snakket med hverandre på engelsk, og de bad til og med til Gud på engelsk.

Wycliffe, som var katolsk prest, snakket flytende latin. Men han mente at det var galt å undervise i Bibelen på latin, som han betraktet som et språk for eliten. «Kunnskap om Guds lov bør bli formidlet på det språket som er enklest å forstå, fordi det er Guds ord det blir undervist i,» skrev han. Wycliffe og hans medarbeidere gikk derfor sammen om å oversette Bibelen til engelsk. Det tok omkring 20 år.

Den katolske kirke var imidlertid ikke særlig begeistret for at det skulle komme ut en ny oversettelse. Verket The Mysteries of the Vatican forklarer hvorfor kirken var imot dette: «Lekfolket kunne da sammenligne den primitive kristendoms enkelhet med samtidens katolisisme . . . Hvor stor forskjell det egentlig var på læren til kristendommens Grunnlegger og hans selvutnevnte stedfortreder [paven], ble soleklar.»

Pave Gregor XI utstedte fem buller som fordømte Wycliffe. Men oversetteren lot seg ikke stoppe. Han svarte: «En engelskmann lærer Kristi lov best på engelsk. Moses hørte Guds lov på sitt eget språk, og det samme gjorde Kristi apostler.» I 1382, kort tid før Wycliffe døde, ble den første engelske utgaven av hele Bibelen utgitt av Wycliffes oversetterteam. Omkring ti år senere utgav en av Wycliffes medarbeidere en revidert og mer lettlest oversettelse.

Trykkpressen var ennå ikke oppfunnet, så hvert håndskrift måtte omhyggelig skrives av for hånd, et arbeid som kunne ta ti måneder. Men tanken på at Bibelen skulle utbres, bekymret kirken i en slik grad at erkebiskopen truet med å bannlyse alle som leste i den. Over 40 år etter Wycliffes død fikk et pavelig konsil presteskapet til å grave opp Wycliffes ben, brenne dem og strø asken ut over elven Swift. Sannhetssøkende mennesker skaffet seg likevel Wycliffes bibel. Professor William M. Blackburn skrev: «Det ble laget mange eksemplarer av Wycliffes bibel, som fikk stor utbredelse og gikk i arv fra generasjon til generasjon.»

En bibel for ploggutten

I løpet av 200 år var det engelske språket som Wycliffe hadde brukt, praktisk talt blitt foreldet. En ung predikant i nærheten av Bristol, William Tyndale, syntes det var frustrerende at så få kunne forstå Bibelen. En gang hørte han en velutdannet mann si at vi ville klare oss bedre uten Guds lov enn uten pavens. Tyndale svarte ved å si at hvis Gud tillot det, skulle han innen kort tid sørge for at en ploggutt kjente mer av Bibelen enn denne velutdannede mannen gjorde.

Wycliffe hadde oversatt sin bibel fra den latinske bibeloversettelsen Vulgata og skrevet den av for hånd. I 1524 begynte Tyndale, som hadde forlatt England og dratt til Tyskland, å oversette direkte fra den hebraiske og den greske grunnteksten, og han fikk så et trykkeri i Köln til å trykke opp flere eksemplarer av oversettelsen. Tyndales fiender fikk snart høre om den og overtalte senatet i Köln til å bestemme at alle eksemplarer skulle beslaglegges.

Tyndale flyktet til Worms i Tyskland og gjenopptok arbeidet. Ikke lenge etter ble Tyndales engelske oversettelse av De kristne greske skrifter smuglet inn i England. I løpet av seks måneder var det blitt solgt så mange bibler at biskopene ble kalt sammen til et hastemøte, og det ble bestemt at biblene skulle brennes.

For å få satt en stopper for folks bibellesning og Tyndales påståtte kjetteri gav biskopen av London sir Thomas More fullmakt til å angripe Tyndale skriftlig. More var spesielt opprørt over at Tyndale hadde brukt det engelske ordet «congregation» (menighet) i stedet for «church» (kirke) og «elder» (eldste) i stedet for «priest» (prest). Disse ordene reiste tvil om pavens myndighet og om skillet mellom presteskap og lekfolk. Thomas More fordømte også at Tyndale hadde valgt å gjengi det greske ordet agạpe med «love» (kjærlighet) framfor «charity» (veldedighet). Dette var også en gjengivelse som var farlig for kirken, «for den tilsynelatende nedvurdering av veldedighet kan undergrave de innbringende bidragene, avlatshandelen og de testamentariske gavene som de trofaste var overbevist om banet veien for dem til himmelen,» sies det i boken If God Spare My Life.

Thomas More satte i gang brenning av «kjettere», noe som førte til at Tyndale ble kvalt og brent på bålet i oktober 1536. Selv ble Thomas More senere halshogd etter å ha mistet kongens gunst. I 1935 ble han imidlertid kanonisert som helgen av den romersk-katolske kirke, og i 2000 utnevnte pave Johannes Paul II ham til skytshelgen for politikere.

Tyndale fikk ingen slik anerkjennelse. Men før han døde, sørget hans venn Miles Coverdale for at Tyndales oversettelse ble innlemmet i en komplett bibel – den første engelske bibel som var oversatt fra grunnspråkene. Enhver ploggutt kunne nå lese Bibelen. Hva med Bibelen på andre språk enn engelsk?

«Praktisk talt umulig»

Den britiske misjonæren Robert Morrison trosset innvendinger fra familie og venner og drog i 1807 til Kina, fast bestemt på å utgi hele Bibelen på kinesisk. Han hadde ingen enkel oppgave foran seg. Å oversette Bibelen til kinesisk var «praktisk talt umulig,» ifølge Charles Grant, en av direktørene for Det britiske Ostindiske kompani på den tiden.

Da Morrison kom fram, fikk han vite at kinesere ble idømt dødsstraff for å lære utlendinger kinesisk. For å beskytte seg selv og dem som gikk med på å gi ham privatundervisning, holdt Morrison seg innendørs en tid. I en rapport sies det at «han etter to års studium kunne snakke mandarin og minst én dialekt og dessuten lese og skrive» språket. I mellomtiden utstedte keiseren et edikt som gjorde det å trykke kristne bøker til en forbrytelse som det var dødsstraff for. Til tross for en slik overhengende fare hadde Morrison fullført sin oversettelse av hele Bibelen til kinesisk den 25. november 1819.

I 1836 var det blitt trykt omkring 2000 eksemplarer av hele Bibelen, 10 000 eksemplarer av De greske skrifter og 31 000 separate deler av Bibelen på kinesisk. Kjærlighet til Guds Ord hadde muliggjort noe som var «praktisk talt umulig».

En bibel i en hodepute

Den amerikanske misjonæren Adoniram Judson og hans kone, Ann, la ut på en lang reise i februar 1812, to uker etter at de hadde giftet seg, og de kom til slutt fram til Burma i 1813. * De gikk straks i gang med å lære seg burmesisk, et av verdens vanskeligste språk. Etter at de hadde studert språket i noen få år, skrev Judson: «Vi lærer oss et språk som snakkes av et folk på den andre siden av kloden, et folk som har et helt annet tankemønster enn oss . . . Vi har ingen ordbok og heller ingen tolk som kan forklare oss et eneste ord.»

De språklige utfordringene fikk ikke Judson til å gi opp. Han fullførte sin oversettelse av De kristne greske skrifter til burmesisk i juni 1823. Senere ble Burma innblandet i krig. Judson ble mistenkt for å være spion og ble derfor kastet i fengsel. For å hindre ham i å bevege seg ble han lagt i tre jernlenker som var festet til en lang stolpe. «Noe av det første herr Judson spurte etter så snart han og fru Judson fikk treffe hverandre og snakke sammen på engelsk, var det oversatte manuskriptet til Det nye testamente,» skrev Francis Wayland i 1853 i en bok om Judsons liv. Ann fryktet at manuskriptet, som var gravd ned under huset, skulle bli ødelagt av fuktighet og mugg, så hun sydde det inn i en hodepute og tok det med til mannen sin i fengselet. Manuskriptet ble bevart trass i svært vanskelige forhold.

Etter mange måneder i fengsel ble Judson løslatt. Men gleden over det var kortvarig. Senere samme år fikk Ann et alvorlig anfall av feber og døde i løpet av noen få uker. Bare seks måneder senere døde også Judsons datter Maria, så vidt to år gammel, av en uhelbredelig sykdom. Han var sønderknust, men gjenopptok likevel arbeidet. Hele Bibelen ble endelig fullført i 1835.

Elsker du Guds Ord?

Den kjærlighet til Guds Ord som disse oversetterne viste, var ikke noe nytt. I det gamle Israel sang salmisten i en sang til Jehova Gud: «Å, hvor jeg elsker din lov! Dagen lang har jeg den i tankene.» (Salme 119:97) Bibelen er mer enn et imponerende litterært verk. Den inneholder et viktig budskap. Viser du at du har kjærlighet til Guds Ord ved å lese regelmessig i Bibelen? Du kan være forvisset om at du ’vil være lykkelig når du gjør det’, og når du anstrenger deg for å følge det du lærer. – Jakob 1:25.

[Fotnote]

^ avsn. 22 Burma heter nå Myanmar. Landets offisielle språk er burmesisk.

[Uthevet tekst på side 8]

«En engelskmann lærer Kristi lov best på engelsk.» – JOHN WYCLIFFE

[Bilder på side 9]

William Tyndale og en side fra Tyndales bibel

[Rettigheter]

Tyndale: Fra boken The Evolution of the English Bible

[Bilder på side 10]

Robert Morrison og hans oversettelse av Bibelen til kinesisk

[Rettigheter]

Oppbevares i den asiatiske avdelingen ved Library of Congress

Robert Morrison, engraved by W. Holl, from The National Portrait Gallery Volume IV, published c.1820 (litho), Chinnery, George (1774–1852) (after)/Private Collection/Ken Welsh/The Bridgeman Art Library International

[Bilder på side 11]

Adoniram Judson og hans oversettelse av Bibelen til burmesisk

[Rettigheter]

Judson: Engraving by John C. Buttre/Dictionary of American Portraits/Dover

[Bilderettigheter på side 8]

Wycliffe: Fra boken The History of Protestantism (Vol. I); Bibel: Gjengitt med tillatelse av American Bible Society Library, New York