Har de funnet Noahs ark?

DET hender fra tid til annen at noen setter i gang leting etter Noahs ark. Dette får ofte stor medieomtale, og mange følger forståelig nok spent med. Noah og hans familie oppholdt seg i arken fra år 2370 til 2369 fvt., noe som gjorde det mulig for dem å overleve vannflommen. Å finne dette kjempestore fartøyet ville virkelig være en bemerkelsesverdig arkeologisk bedrift. Men letingen etter arken pågår fortsatt til tross for at det er blitt gjort mange forsøk på å finne den. Det verserer mange spekulasjoner og sensasjonelle påstander, men hva vet man egentlig?

Bibelen forteller at Noahs ark ’la seg til hvile på Ararat-fjellene’. (1. Mosebok 8:4) Området Ararat omfatter den fremtredende fjelltoppen som nå kalles Store-Ararat i det østlige Tyrkia, i nærheten av grensen mot Armenia og mot Iran.

Utallige ekspedisjoner til dette området med det formål å finne Noahs ark har ført til interessante påstander, men ikke til avgjørende beviser. Spennende luftfoto, funn av trestykker som var innsatt med tjære, og meldinger om observasjoner har fremmet ønsket om å finne mer håndgripelige beviser. Men letingen har vært vanskelig. Et mulig sted som ofte er blitt nevnt, ligger 4600 meter oppe i Store-Ararats skråninger. På grunn av spente politiske forhold i dette området har dessuten ikke alltid utenlandske ekspedisjoner fått tillatelse til å gå opp i fjellet.

Mange entusiaster er ikke desto mindre ivrige etter å sende flere ekspedisjoner til området. De tror at deler av arken fortsatt er intakt på det snøkledde Ararat-fjellet, skjult under snø og is det meste av året. Ifølge dem er det bare når det er varme somrer, man kan ha noe håp om å nå fram til arken og få se den.

En rekke beretninger har fyrt opp under slike forhåpninger. Josefus, en jødisk historieskriver i det første århundre evt., henviser til mange tidligere historikere som omtalte arken som om den fortsatt var synlig høyt oppe i Ararat-fjellene. Det ble til og med sagt at folk kunne ta biter av arkens tjæreinnsatte trevirke som suvenirer. Blant dem Josefus siterte, var Berossos, en babylonsk historieskriver på 200-tallet fvt.

I det forrige århundre kom en armener, George Hagopian, med en av de mest interessante beretningene. Han fortalte at han som gutt hadde besøkt arken sammen med sin onkel, og at han faktisk hadde klatret omkring på den. Det var i begynnelsen av 1900-tallet. Hagopian døde i 1972, men det han fortalte, fyller fortsatt mange med begeistring og undring.

Et reelt grunnlag for tro?

Finnes det virkelig noe grunnlag for å tro at forskere har funnet arken eller kan komme til å gjøre det? Kanskje, men det ser ut til at grunnlaget for å være skeptisk til et slikt funn er enda større. Husk for det første at Bibelen ikke sier nøyaktig hvor arken ble stående da flomvannet sank. Den sier bare «på Ararat-fjellene».

 Det er bare naturlig at forskere og andre entusiaster peker ut den høyeste toppen i området. Men Bibelen viser ikke at Gud sørget for at arken la seg til hvile på selve toppen, som i dag er en iskald og høy fjelltopp omkring 5000 meter over havet. * Husk at Noah og hans familie oppholdt seg om bord i arken i flere måneder etter at den hadde strandet på fjellet. (1. Mosebok 8:4, 5) Det virker også usannsynlig at de og de mange dyrene som også hadde vært om bord, skulle være nødt til å klatre ned fra toppen av et himmelhøyt fjell i likhet med fjellklatrere. Det terrenget hvor arken strandet, var kanskje mer tilgjengelig enn det noen oppdagelsesreisende i vår tid forestiller seg, men likevel høyt nok til å passe med beskrivelsen i 1. Mosebok 8:4, 5. Og uansett hvor arken strandet i Ararat-området, kan man spørre om det ikke likevel er rimelig å tro at den har forsvunnet som følge av tidens tann og menneskers inngripen.

Man har også grunn til å sette spørsmålstegn ved at kommentatorer noen ganger tillegger de oppdagelsene som blir gjort, religiøs betydning. Arrangøren av en ekspedisjon sa at hvis arken blir funnet, er det noe som «vil styrke troen til millioner . . . og mange vil komme til tro». På en pressekonferanse i 2004 sa han at det å finne arken ville bli «den største begivenhet siden Kristi oppstandelse». Ekspedisjonen hans ble senere avblåst.

Ville det at arken ble funnet, virkelig ha styrket noens tro og til og med ha fått noen til å begynne å tro? Bibelen viser at sann tro ikke avhenger av gjenstander som vi kan se og ta på. (2. Korinter 5:7) Noen er så skeptiske at de sier at det eneste som kunne ha fått dem til å tro på enkelte bibelske beretninger, er fysiske beviser. Men sannheten er at ikke noe som helst bevis ville ha vært tilstrekkelig til å få slike mennesker til å tro. Jesus selv sa at noen ganske enkelt ikke kan bli overbevist om åndelige sannheter – ikke engang om de skulle se noen oppstå fra de døde! – Lukas 16:31.

Sann tro er imidlertid ikke godtroenhet. Sann tro er basert på solide vitnesbyrd. (Hebreerne 11:1) Finnes det solide vitnesbyrd som kan hjelpe fornuftige mennesker i dag til å tro på Bibelens beretning om vannflommen? Ja, det gjør det. Jesus Kristus sa rett ut: «Noah gikk inn i arken, og flommen kom.» (Lukas 17:26, 27) Dette er det best mulige vitnesbyrd. Hvorfor?

Jesus var i himmelen før han kom til jorden. (Johannes 8:58) Han fulgte med på byggingen av arken, og han så vannflommen. Hvilket vitnesbyrd virker mest overbevisende på deg? Et virkelig utsagn fra et øyenvitne som viste at han var helt og holdent pålitelig, og som beviste at han var Guds Sønn? Eller noen gamle trestykker som en ekspedisjon muligens måtte finne på en iskald fjelltopp? Sett fra et slikt synspunkt er vitnesbyrdene om at Noahs ark har eksistert, allerede overveldende.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 13]

Finnes det solide vitnesbyrd som bekrefter Bibelens beretning om en vannflom?

[Uthevet tekst på side 14]

Jesus Kristus sa rett ut: «Noah gikk inn i arken, og flommen kom»