Den 126. klassen ved Gilead

Hvordan lykkes som misjonær

LØRDAG 14. mars 2009 var mange forventningsfulle mennesker samlet ved Vakttårnets undervisningssenter i Patterson i staten New York i en spesiell anledning. Det var avslutningsdagen for den 126. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead. De som hadde gått i denne klassen, skulle snart sendes til 22 land for å forkynne det gode budskap om Guds rike. – Matteus 24:14.

Elevene hadde nettopp fullført et intensivt, femmåneders bibelstudiekurs som var tilrettelagt for å hjelpe dem til å lykkes som misjonærer. Avslutningsdagen gav dem en siste mulighet som klasse til å lytte til kloke råd om hvordan de kunne nå det målet.

Anthony Morris, som er medlem av Jehovas vitners styrende råd og var ordstyrer for programmet, fortalte at misjonærskolen Gilead ble opprettet i 1943. Siden da har Gilead-misjonærene spilt en svært viktig rolle i det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet.

Bror Morris pekte på at selv om de skriftlærde og fariseerne så ned på Jesu apostler som «ulærde og alminnelige mennesker», måtte disse motstanderne erkjenne at apostlenes frimodighet kom av at de hadde vært sammen med Jesus. (Apostlenes gjerninger 4:13) På lignende måte vil den opplæringen som Gilead-elevene har fått, sette dem i stand til å forkynne frimodig.

«Vær ikke en som tar imot ansikter» var temaet for den neste talen, som ble holdt av Robert Ciranko, som er assistent for det styrende råds redaksjonsutvalg. Han pekte på at elevene snart vil møte mennesker som er svært ulike når det gjelder kultur og skikker. Det vil imidlertid ikke være noe problem for misjonærene å forkynne for dem hvis de har samme holdning som Jehova. I Apostlenes gjerninger 10:34 sies det ifølge en bokstavelig gjengivelse at Gud «ikke tar imot ansikter», det vil si ikke foretrekker et ansikt framfor et annet. ’Gud er ikke partisk’, han gjør ikke forskjell på folk. (Apostlenes gjerninger 10:35) Bror Ciranko sa til Gilead-elevene: «Ved å etterligne Gud og betrakte alle i deres tildelte distrikt som noen som kan bli godkjent av Ham, vil dere helt sikkert lykkes som Hans misjonærer.»

«Dere har det som skal til»

«Noen synes kamelen er stygg.» Slik begynte Samuel Herd, som er medlem av det styrende råd, sin tale. «Men den er perfekt tilpasset livet i ørkenen.» På lignende måte har de nye misjonærene det som skal til for å lykkes i sine tildelte distrikter. Fem ting vil hjelpe dem:

1. Kjærlighet til Jehova. (Matteus 22:37, 38) Gilead-elevene har allerede vist at de er fast bestemt på å tjene Jehova.

2. Forråd av bibelkunnskap. En kamel lagrer næring i fettet i puklene. Men kamelen lar ikke være å spise selv om den har et slikt nødlager. På lignende måte bør misjonærer ikke nøye seg med de kunnskapene de har tilegnet seg på Gilead-skolen, men fortsette å ta til seg åndelig føde.

3. Nestekjærlighet. (Matteus 22:39) Elevene bryr seg om andre.

4. Villighet. (Salme 110:3) Når en misjonær blir tappet for krefter, gir Jehova «full styrke i overflod». – Jesaja 40:29.

 5. Ungdommens styrke. Akkurat som en kamel bærer en person gjennom en ørken, kan en misjonær måtte «bære» en trosfelle som har det vanskelig åndelig sett. Dette krever en god del krefter, men de nye misjonærene har ungdommens styrke.

Andre trekk ved programmet

Michael Burnett, som er lærer ved Gilead-skolen, nevnte i sin tale at mandler var blant de fine varene som Jakob sendte som gave til en egyptisk hersker. (1. Mosebok 43:11) Selv en liten håndfull mandler inneholder mye næring. I løpet av kurset har elevene tygd mange åndelige mandler. Noe av det de har lært og bør ta med seg videre, er at det er viktig å være tilfreds med det Jehova skaffer til veie, og å lære å bli glad i det nye stedet de kommer til.

Mark Noumair, en annen av lærerne ved Gilead-skolen, sa at Guds Ord er som «en sekk full av visdom». (Job 28:18) Vi må åpne denne sekken og bruke innholdet. Hvis misjonærtjenesten ikke viser seg å være som elevene hadde forventet, kan de tenke på apostelen Paulus. Jesu disipler sendte ham til hjembyen hans, som antagelig ble hans base de neste ni årene. Paulus tenkte ikke at han, fordi han var «et utvalgt kar», burde tjene et annet sted. Nei, han tjente iherdig uansett hvor han var. (Apostlenes gjerninger 9:15, 28–30) Det kan være en stor utfordring å respektere Jehovas avgjørelser. En annen som gjorde det, var Jonatan. Han var innforstått med at det var David Jehova hadde valgt til å være konge, og han var tilfreds med å støtte David.

I posten «Guds tjenere forkynner med frimodighet» rekonstruerte elevene opplevelser som de hadde hatt i forkynnelsesarbeidet i løpet av kurset. Mange av dem hadde startet bibelstudier. Den neste posten, «Opplært av Jehovas organisasjon», bestod av intervjuer med tre som hadde vært misjonærer i mange år. De fortalte hvordan de var blitt opplært til å samarbeide med Guds organisasjon.

«Vær en lykkelig misjonær»

Gerrit Lösch, et annet medlem av det styrende råd, holdt deretter hovedtalen, «Vær en lykkelig misjonær». Mange aktiviteter som blir betraktet som morsomme, bringer ikke sann lykke, sa han. (Ordspråkene 14:13; Forkynneren 2:10, 11) Varig lykke kommer av at man gjør Guds vilje, selv om dette ikke alltid er lett. Gilead-kurset har vært krevende, men har gitt stor tilfredshet.

Det er mye som bidrar til å gjøre sanne kristne lykkelige. De tilber den lykkelige Gud. (Salme 33:12; 1. Timoteus 1:11) De lever i et åndelig paradis, og Bibelen lover at jorden snart skal bli et bokstavelig paradis. De har funnet meningen med livet – å tjene Jehova og lovprise ham. Og de er elsket av Jehova og Jesus.

Bror Lösch sa: «Du blir en lykkelig misjonær hvis du lærer deg å være tilfreds.» Det å vise andre kjærlighet og å bli vist kjærlighet er også noe som bidrar til lykke. Så dekk over andres feil i stedet for å trekke dem fram. Gjør godt mot andre, støtt de svake og del fine opplevelser med andre. (Salme 41:1, 2; Apostlenes  gjerninger 20:35) Det å gjøre alt man kan i forkynnelsesarbeidet, fører til lykke. – Lukas 11:28.

«Dra ut som en lykkelig misjonær,» avsluttet bror Lösch. «Ha en moderat mengde moro og avkobling, men vær mest opptatt av å lovprise vår lykkelige Gud, Jehova, og av å gjøre mange andre lykkelige også.»

Etter at Anthony Morris hadde overbrakt hilsener fra en rekke land, gav han elevene avgangsvitnesbyrdene. Deretter leste en representant for klassen opp et brev som elevene hadde skrevet til det styrende råd. Der gav de uttrykk for sin takknemlighet for å ha fått gå på Gilead-skolen.

I sine avsluttende kommentarer sammenlignet ordstyreren de «ledd og bånd» som holder kroppen sammen, med de midler og ordninger som «den tro og kloke slave» bruker for å gi Jehovas folk næring og veiledning. (Kolosserne 2:18, 19; Matteus 24:45) Hvis Gilead-misjonærene samarbeider fullt ut med Guds utnevnte representanter, vil de lykkes i å fullføre sin tjeneste. – 2. Timoteus 4:5.

[Ramme på side 30]

STATISTIKK OVER KLASSEN

Antall land elevene kom fra: 6

Antall land de ble sendt til: 22

Antall elever: 56

Antall ektepar: 28

Gjennomsnittsalder: 32,8

Gjennomsnittlig antall år i sannheten: 17,9

Gjennomsnittlig antall år i heltidstjenesten: 13,5

LAND ELEVENE BLE SENDT TIL

Elevene ble sendt til Benin, Bolivia, Bulgaria, Burkina Faso, Costa Rica, Ghana, Guatemala, Honduras, Kamerun, Kenya, Liberia, Madagaskar, Mosambik, Nicaragua, Panama, Paraguay, Peru, Romania, Sierra Leone, Sør-Afrika, Togo og Uganda.

[Bilde på side 31]

Den 126. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead

Rekkene er nummerert fra den forreste til den bakerste, og i hver rekke er navnene ført opp fra venstre.

(1) K. Kirchhoff, C. Nichols, Y. Guzmán, H. Coil, O. Becker, A. de Simone. (2) A. Manzanares, E. Bouvier, J. Peddle, H. Mason, J. Braz. (3) J. Lee, A. Forte, T. Boucher, A. Marsh, S. Leighton, M. Glover. (4) H. Kambach, T. Jones, A. Ferreira, J. Morales, S. Chicas, B. Davis, E. Dormanen. (5) B. Dormanen, J. Nichols, T. Pacho, L. Titmas, E. Bouvier, A. Kirchhoff. (6) G. Leighton, A. Pacho, B. van Campen, A. Manzanares, A. Rivard, Y. Lee, L. Titmas. (7) M. Boucher, K. Coil, C. Marsh, J. Guzmán, W. Jones, J. Kambach. (8) A. Glover, G. Ferreira, E. Mason, D. Forte, N. Davis, O. Chicas, Y. Rivard. (9) D. Braz, D. van Campen, A. Morales, M. de Simone, M. Becker, D. Peddle.