DET å være gift kan være en utfordring, men når den ene ektefellen blir kronisk syk, mens den andre holder seg frisk, kan utfordringene stå i kø. * Tar du deg av en syk ektefelle? Hender det i så tilfelle at du spør deg selv: «Hvordan skal jeg takle det hvis ektefellen min blir enda dårligere? Hvor mye lenger kan jeg klare å ta meg av ektefellen min og også lage mat, rydde og vaske og gå på arbeid? Hvorfor har jeg dårlig samvittighet fordi det er jeg som er frisk?»

Hvis det på den annen side er du som er syk, tenker du kanskje: «Hvordan kan jeg bevare selvrespekten når jeg ikke er i stand til å bære min del av ansvaret? Er min ektefelle irritert på meg fordi jeg er syk? Er det slutt på lykken for oss som ektepar?»

Noen ekteskap har dessverre gått i oppløsning på grunn av påkjenningene ved en kronisk sykdom. Det betyr imidlertid ikke at ditt ekteskap er dømt til å mislykkes.

Mange ektepar holder sammen og trives godt til tross for at en av dem er ufør eller kronisk syk. Tenk for eksempel på Yoshiaki og Kazuko. En ryggskade har ført til at Yoshiaki er ute av stand til å gjøre selv den minste bevegelse uten hjelp. Kazuko sier: «Mannen min trenger hjelp til alt. Som følge av at jeg har stelt ham, har jeg smerter i nakken, skuldrene og armene, og jeg får behandling ved en ortopedisk poliklinikk. Jeg føler ofte at omsorgsarbeidet kan bli for mye for meg.» Men til tross for vanskelighetene sier Kazuko: «Båndene mellom oss som ektepar er blitt sterkere.»

Hva er så nøkkelen til lykke under slike forhold? For det første: De som oppnår et rimelig mål av tilfredshet i ekteskapet, betrakter sykdommen som noe som har rammet dem som ektepar og ikke bare den som er syk. Hvis én ektefelle er syk, blir tross alt begge ektefellene sterkt berørt, om enn på forskjellige  måter. Det gjensidige avhengighetsforholdet mellom en mann og hans kone blir beskrevet i 1. Mosebok 2:24: «En mann [skal] forlate sin far og sin mor, og han skal holde seg til sin hustru, og de skal bli ett kjød.» Når én av ektefellene har en vedvarende fysisk sykdom, er det derfor viktig at begge to samarbeider om å mestre utfordringen.

Forskning viser dessuten at ektepar som bevarer et godt forhold til hverandre til tross for kronisk sykdom, godtar den situasjonen de er i, og lærer å innrette seg etter den på en god måte. Mange av de mestringsteknikkene de har lært seg, er i samsvar med de tidløse rådene Bibelen gir. Her følger tre eksempler på slike råd:

«To er bedre enn én,» sier Forkynneren 4:9. Hvorfor? Jo, vers 10 forklarer: «Hvis en av dem skulle falle, kan den andre reise sin partner opp.» ’Reiser du din partner opp’ ved å gi uttrykk for verdsettelse?

Kan dere se etter måter dere kan gi hverandre praktisk hjelp på? Yong, som har en kone som er delvis lam, sier: «Jeg prøver alltid å vise min kone omtanke. Når jeg er tørst, tenker jeg at hun også kan være tørst. Hvis jeg får lyst til å gå ut og se på det vakre landskapet, spør jeg henne om hun vil være med. Vi deler smerten og utholder situasjonen sammen.»

Hvis det på den annen side er du som tar imot hjelp fra din ektefelle, kan du spørre deg selv om det er ting du selv kan gjøre uten at det går ut over helsen din. Det vil kunne styrke din egen selvfølelse og gjøre det lettere for din ektefelle å fortsette å ta seg av deg.

I stedet for å gå ut fra at du vet hvordan du best kan ta hensyn til din ektefelle, kan du kanskje spørre hvordan han eller hun foretrekker at du gjør det. Nancy, som ble nevnt innledningsvis, gjorde omsider sin mann oppmerksom på at det gikk inn på henne at hun ikke visste noe om familiens økonomiske situasjon. Nå prøver mannen hennes å være mer meddelsom hva dette angår.

«For alt er det en fastsatt tid,» skrev den vise kong Salomo. (Forkynneren 3:1) Det kan imidlertid virke umulig å bruke tiden på en likevektig måte i betraktning av den forstyrrende virkning en kronisk sykdom kan ha på en families rutiner. Hva kan dere gjøre for å oppnå i hvert fall en viss grad av likevekt?

Sammen kan dere kanskje regelmessig sette av tid til andre ting enn det som har med sykdom å gjøre. Kan dere fortsatt holde på med noe av det dere gjorde sammen før sykdommen rammet? Hvis ikke, er det da andre aktiviteter dere kan prøve? Det kan være noe så enkelt som å lese for hverandre eller noe så utfordrende som å lære et nytt språk. Det at dere har et liv sammen utenom sykdommen, vil styrke de bånd som gjør dere til «ett kjød» – og øke deres lykke.

Noe annet dere kan gjøre for å bevare likevekten, er å være sammen med andre. Bibelen sier i Ordspråkene 18:1 «En som isolerer seg, kommer til å søke sin egen selviske lengsel; all praktisk visdom vil han komme med utbrudd mot.» La du merke til at det i dette verset står at det å isolere seg kan ha en uønsket virkning på sinnet? Det at dere derimot jevnlig er sammen med andre, kan være oppmuntrende og hjelpe dere til igjen å se tingene i det rette perspektiv. Hvorfor ikke ta initiativet til å invitere noen hjem til dere?

Noen ganger kan det være vanskelig for omsorgspersoner å bevare likevekten. Noen påtar seg altfor mye arbeid. De blir sakte, men  sikkert utslitt og setter sin egen helse i fare. Til slutt blir de kanskje på grunn av dette også ute av stand til å ta seg av sin ektefelle. Så hvis du tar hånd om en kronisk syk ektefelle, må du ikke ignorere dine egne behov. Sett regelmessig av tid til å slappe litt av og samle nye krefter. * Noen har erfart at det er til stor hjelp at de fra tid til annen snakker ut om sine bekymringer med en fortrolig venn av samme kjønn.

Bibelen sier advarende: «Si ikke: ’Hva kommer det av at de gamle dager har vist seg å være bedre enn disse?’» (Forkynneren 7:10) Unngå derfor å dvele ved hvordan livet kunne ha vært. Husk at i denne verden er all lykke på en eller annen måte begrenset. Nøkkelen her er å godta situasjonen slik den er, og å gjøre det beste ut av den.

Hva kan være til hjelp for deg og din ektefelle i den forbindelse? Snakk sammen om de gleder dere har i livet. Finn glede i selv den minste bedring av helsen din. Vær våken for ting dere kan se fram til, og sett dere oppnåelige mål sammen.

Ekteparet Shoji og Akiko har prøvd rådene ovenfor med godt resultat. De var opptatt i en spesiell form for kristen heltidstjeneste, men på et tidspunkt etter at Akiko fikk diagnosen fibromyalgi, måtte de slutte i denne tjenesten. Var de skuffet? Naturligvis. Shoji gir imidlertid dette rådet til alle som måtte være i en lignende situasjon: «Ikke gjør deg selv motløs ved å tenke på det du ikke lenger kan gjøre. Bevar en positiv innstilling. Selv om dere begge håper å kunne vende tilbake til en normal rutine en dag, så konsentrer dere nå om livet slik det er. For meg innebærer det at jeg må rette oppmerksomheten mot min kone og mot det å hjelpe henne.» Slike praktiske råd kan hjelpe deg også hvis din ektefelle har spesielle behov.