Hvorfor førte Gud krig mot kanaaneerne?

«Du skal ubetinget vie dem til tilintetgjørelse – hetittene og amorittene, kanaaneerne og perisittene, hevittene og jebusittene, slik som Jehova din Gud har befalt deg.» – 5. MOSEBOK 20:17.

«Hold fred med alle mennesker.» – ROMERNE 12:18.

SYNES du disse versene er selvmotsigende? Mange har problemer med å få Guds befaling om å tilintetgjøre kanaaneerne til å harmonere med Bibelens formaning om å holde fred med alle mennesker. * (Jesaja 2:4; 2. Korinter 13:11) For dem virker disse påbudene uforenelige i moralsk henseende.

Hva ville du ha spurt Gud om hvis du hadde kunnet snakke med ham om dette? Tenk over fem vanlige spørsmål og hva Bibelen svarer.

1. Hvorfor ble kanaaneerne fordrevet? Kanaaneerne var på en måte okkupanter i et land som ikke tilhørte dem. Hvordan kan vi si det? Omkring 400 år tidligere hadde Gud lovt den trofaste mannen Abraham at hans etterkommere skulle få bo i Kanaans land. (1. Mosebok 15:18) Gud innfridde det løftet da han fikk israelittene, som var etterkommere av Abraham, til å bosette seg i området. Noen vil kanskje innvende at kanaaneerne allerede bodde der og derfor hadde retten til landet. Men som universets Overherre har Gud naturligvis suveren rett til å bestemme hvem som skal bo hvor. – Apostlenes gjerninger 17:26; 1. Korinter 10:26.

2. Hvorfor lot ikke Gud kanaaneerne få leve side om side med israelittene? Gud sa om kanaaneerne: «De skal ikke bo i ditt land, for at de ikke skal få deg til å synde mot meg. Dersom du tjener deres guder, vil det bli en snare for deg.» (2. Mosebok 23:33) Profeten Moses sa senere til israelittene: «Det er på grunn av disse nasjonenes ondskap Jehova din Gud driver dem bort foran deg.» (5. Mosebok 9:5) Hvor onde var egentlig disse nasjonene?

Umoral, hedensk tilbedelse og barneofringer var utbredt i Kanaan. Bibelhistorikeren Henry H. Halley skriver at arkeologer som gravde ut området, fant «et stort antall krukker, som inneholdt rester av barn som var blitt ofret til Ba’al [en av kanaaneernes fremste guder]». Han sier videre: «Hele området viste seg å være en gravplass for nyfødte barn. . . . Kana’anittenes tilbedelse av gudene hadde et sterkt umoralsk preg, og de drepte sine førstefødte barn og ofret dem til de samme guder. Det ser ut til at landet Kana’an var blitt som et stort Sodoma og Gomorra, i nasjonal målestokk. . . . Arkeologer  som graver i ruinene av kana’anittiske byer lurer på hvorfor ikke Gud utryddet dem før.» – Halley’s Bibelhåndbok.

3. Var det ikke også andre onde mennesker på jorden på den tiden? Hvorfor ble akkurat kanaaneerne utpekt? Gud har ved flere anledninger utryddet syndere på en selektiv måte. Da «jorden ble full av vold» på Noahs tid, sendte Gud en vannflom som feide bort alle, bortsett fra én familie – Noahs familie. (1. Mosebok 6:11; 2. Peter 2:5) Gud tilintetgjorde byene Sodoma og Gomorra da innbyggernes synd ble «meget stor». (1. Mosebok 18:20; 2. Peter 2:6) Og han uttalte en dom over den assyriske hovedstaden Ninive, «blodsutgytelsens by», selv om han senere sparte byen fordi dens innbyggere vendte om fra sin onde handlemåte. (Nahum 3:1; Jona 1:1, 2; 3:2, 5–10) Kanaaneerne, derimot, ble tilintetgjort fordi Gud ønsket å beskytte Israel, den nasjon som Messias til slutt skulle frambringes gjennom. – Salme 132:11, 12.

4. Var ikke tilintetgjørelsen av kanaaneerne i strid med Guds kjærlighet? Det at Gud tilintetgjorde kanaaneerne, kan tilsynelatende se ut til å være i strid med hans kjærlighet. (1. Johannes 4:8) Men hans kjærlighet blir helt tydelig når vi ser litt nærmere på saken.

Gud hadde lenge visst at Kanaans innbyggere hadde slått inn på en gal kurs. Han kunne ha utryddet dem med det samme, men i sin tålmodighet lot han det isteden gå 400 år inntil deres ’misgjerning var fullendt’. – 1. Mosebok 15:16.

Da kanaaneernes misgjerning ble så stor at alt håp om forbedring var ute, gjorde Jehova ende på dem. Likevel tilintetgjorde han ikke blindt alle kanaaneere. Hvorfor ikke? Fordi det fantes noen som var villig til å angre. De som var villig til å forandre seg, for eksempel Rahab og gibeonittene, ble vist barmhjertighet. – Josva 9:3–11, 16–27; Hebreerne 11:31.

5. Hvordan kunne en kjærlig Gud i det hele tatt tilintetgjøre mennesker? Dette er et forståelig spørsmål, for det er lite hyggelig å tenke på at mennesker mister livet. Likevel var det Guds kjærlighet som drev ham til å treffe slike drastiske tiltak overfor de onde. Vi kan illustrere det med et eksempel: Når en pasient får koldbrann, har legene ofte ikke noe annet valg enn å amputere den angrepne  kroppsdelen. De fleste ville mislike å utføre en slik operasjon, men en dyktig lege vet at alternativet – at infeksjonen sprer seg – er verre. Det er fordi legen bryr seg, at han utfører denne ubehagelige oppgaven til beste for pasienten.

På lignende måte hadde Jehova ikke behag i å tilintetgjøre kanaaneerne. Han sier: «Jeg finner ikke behag i den ondes død.» (Esekiel 33:11) Samtidig var det hans hensikt at nasjonen Israel skulle frambringe Messias, han som skulle åpne veien til frelse for alle som viser tro. (Johannes 3:16) Av den grunn kunne Gud rett og slett ikke la israelittene bli fordervet av kanaaneernes avskyelige handlinger. Han gav derfor befaling om at kanaaneerne skulle fjernes eller drives bort fra landet. På den måten viste Gud en enestående kjærlighet – en kjærlighet som fikk ham til å utføre en ubehagelig oppgave til gagn for sine trofaste tilbedere.

Av verdi for oss i dag

Er beretningen om tilintetgjørelsen av kanaaneerne av verdi for oss i dag? Ja, for i Romerne 15:4 sies det: «Alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår opplæring, for at vi ved vår utholdenhet og ved trøsten fra Skriftene skulle ha håp.» Hvordan kan det som skjedde i Kanaan, være til vår opplæring og gi oss håp?

Disse beretningene lærer oss mye. I sin barmhjertighet sparte Gud Rahab og gibeonittene da de vendte seg til ham i tro. Dette minner oss om at alle som virkelig ønsker å behage Gud, kan gjøre det, uansett bakgrunn eller tidligere synder. – Apostlenes gjerninger 17:30.

Dessuten gir beretningene om tilintetgjørelsen i Kanaan oss håp, for de gir oss et forhåndsglimt av hva Gud kommer til å gjøre i nær framtid. De gir oss en forsikring om at han ikke vil la det onde seire over det gode. Bibelen forsikrer oss tvert imot om at han snart skal gå til handling for å utrydde alle de onde, men utfri dem som elsker ham, og føre dem inn i en rettferdig, ny verden. (2. Peter 2:9; Åpenbaringen 21:3, 4) Da vil disse oppmuntrende ordene bli oppfylt: «Sett ditt håp til Jehova og hold deg til hans vei, og han skal opphøye deg til å ta jorden i eie. Når de onde blir avskåret, skal du se det.» – Salme 37:34.

[Fotnote]

[Ramme på side 14]

Tolererer Bibelen vår tids krigføring?

Kan vår tids krigføring forsvares med at Gud befalte israelittene å tilintetgjøre kanaaneerne? Nei, og det av minst tre grunner:

▪ Ingen nasjon på jorden i dag er spesielt begunstiget av Gud. Da israelittene forkastet Jesus som Messias, sluttet de helt å opptre på vegne av Gud – også som hans domsfullbyrdere. (Matteus 21:42, 43) Jehova Gud betraktet dermed israelittene på lik linje med andre nasjoner. (3. Mosebok 18:24–28) Fra da av var det ingen nasjon på jorden som med rette kunne hevde at Gud var med dem i deres krigføring.

▪ Jehova velger ikke lenger ut et spesielt land eller geografisk område til sine tilbedere. Nei, de som tjener ham, kan komme fra «alle nasjoner og stammer» på jorden. – Åpenbaringen 7:9; Apostlenes gjerninger 10:34, 35.

▪ Jesus viste tydelig at hans etterfølgere ikke skulle delta i krig. Da han advarte sine disipler om et nært forestående angrep på Jerusalem, gav han dem ikke befaling om å bli værende og kjempe, men om å flykte, noe de også gjorde. (Matteus 24:15, 16) Istedenfor å gripe til våpen setter de sanne kristne hele sin lit til Guds rike, som snart skal fjerne all ondskap fra jorden. – Daniel 2:44; Johannes 18:36.

[Bilde på side 15]

Rahabs eksempel viser at alle som virkelig ønsker det, kan behage Gud