Våre lesere spør . . .

Hvorfor tilbyr Gud mennesker det evige livs gave?

▪ Bibelen sier at Gud holder fram for oss muligheten til å oppnå «evig liv». (Johannes 6:40) Men hva er det som får ham til å tilby oss slike framtidsutsikter? Er det bare et spørsmål om rettferdighet?

Rettferdighet innebærer å behandle andre i samsvar med det som er rett og riktig. Har vi virkelig gjort oss fortjent til liv? Nei. Bibelen sier: «Det finnes ikke noe rettferdig menneske på jorden som bestandig gjør godt og ikke synder.» (Forkynneren 7:20) Med synd følger straff. Gud advarte det første menneske, Adam, om at han den dagen han syndet, visselig skulle dø. (1. Mosebok 2:17) Senere ble apostelen Paulus inspirert til å skrive: «Den lønn synden betaler, er døden.» (Romerne 6:23) Men hvis alle Adams etterkommere med rette fortjener døden, hvorfor holder Gud da fram muligheten til å oppnå evig liv?

Tilbudet om evig liv er «en fri gave». Det er en måte Gud viser sin store kjærlighet og ufortjente godhet på. Bibelen sier: «Alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet, og det er som en fri gave at de blir erklært rettferdige ved hans ufortjente godhet gjennom utfrielsen ved løsepengen som er betalt av Kristus Jesus.» – Romerne 3:23, 24.

Selv om vi alle fortjener å dø, velger Gud å gi dem som elsker ham, evig liv. Er det urettferdig? Bibelen sier: «Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Måtte det aldri bli slik! Han sier jo til Moses: ’Jeg vil ha barmhjertighet med hvem jeg enn har barmhjertighet med, og jeg vil vise medynk med hvem jeg enn viser medynk.’ . . . hvem er så egentlig du, som tar til motmæle mot Gud?» – Romerne 9:14–20.

Noen steder i verden kan en høytstående myndighetsperson benåde en forbryter som soner en streng straff. Hvis forbryteren villig følger straffebestemmelsene og viser at han har forandret holdning og oppførsel, kan for eksempel en dommer eller en president velge å benåde forbryteren ved å frita ham helt eller delvis for den straffen han er idømt. Denne handlingen kan godt være et uttrykk for ufortjent godhet.

Jehova kan på lignende måte velge ikke å kreve av alle syndere at de skal sone sin fortjente straff. Nei, på grunn av sin kjærlighet kan han gi evig liv til dem som elsker ham og retter seg etter hans normer. Bibelen sier: «Gud [er ikke] partisk, men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham.» – Apostlenes gjerninger 10:34, 35.

Jehovas største kjærlighetshandling til gagn for oss var at han sendte sin Sønn for at han skulle lide og dø for oss. Jesus sa om sin Far: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» – Johannes 3:16.

Alle de som får kjærlighet til Jehova Gud og gjør hans vilje, blir godtatt av ham, uansett bakgrunn. Håpet om evig liv er altså hovedsakelig et uttrykk for ufortjent godhet, en enestående kjærlighetshandling fra Guds side.

[Uthevet tekst på side 29]

Det er hovedsakelig et uttrykk for ufortjent godhet, en enestående kjærlighetshandling