Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Kan de døde hjelpe de levende?

Kan de døde hjelpe de levende?

Kan de døde hjelpe de levende?

TAMBA, en ung mann i Vest-Afrika, skulle ta en eksamen. * Moren hans mente bestemt at han trengte hjelp fra døde slektninger for å bestå. I Palermo på Sicilia kan turister besøke katakomber hvor hundrevis av godt bevarte lik er utstilt. Noen tror at disse mumiene gir de levende guddommelig beskyttelse. Hvert år drar folk til byen Lily Dale vest i staten New York. Denne byen er kjent for at det finnes uvanlig mange spiritistiske medier der. De besøkende kommer i håp om at de kan få kontakt med døde slektninger eller venner og få hjelp av dem.

Verden over er det mange som tror at de døde kan hjelpe de levende. Hva mener du? Det kan være at du selv er blitt opplært til å tro dette, eller at noen som står deg nær, gjør det. Det er bare naturlig at vi lengter etter dem av våre kjære som vi har mistet i døden. Spiritistiske medier foregir å kunne tilfredsstille denne lengselen. Ifølge bladet Time har et medium sagt at åndeverdenen «alltid står til tjeneste hvis den blir bedt om hjelp». Er det sant at de døde virkelig kan hjelpe de levende? Du vil kanskje bli overrasket over Bibelens klare svar på dette spørsmålet.

Er de døde i live et eller annet sted?

Bibelen gir en enkel, lett forståelig forklaring på de dødes tilstand. Legg merke til hva Forkynneren 9:5 sier: «De levende vet at de skal dø; men de døde vet slett ingen ting.» Har de døde følelser? Vers 6 svarer: «Deres kjærlighet og deres hat og deres nidkjærhet er allerede gått til grunne, og de har til uavgrenset tid ikke mer noen del i noe som må gjøres under solen.» Legg også merke til vers 10 i det samme kapitlet, som sier: «Det er verken virksomhet eller planlegging eller kunnskap eller visdom i Sjeol, det sted som du går til.» Det hebraiske ordet «Sjeol», som er brukt her, betyr «menneskehetens felles grav». Det tilsvarende greske ordet, «Hades», blir interessant nok brukt i Bibelen for å vise hvor Jesus Kristus var for en kort tid etter at han døde. – Apostlenes gjerninger 2:31.

Jesus hjalp mange mens han var i live, men han visste at han måtte dø. Regnet han med at han fortsatt ville kunne hjelpe mennesker mens han var i graven? Nei. Han sammenlignet sin nær forestående død med natten, da ingen kunne arbeide. (Johannes 9:4) Jesus visste godt at når menneskene slutter å leve, er de «kraftløse i døden». – Jesaja 26:14.

Jesus brukte også en annen sammenligning når det gjelder de dødes tilstand. Da hans venn Lasarus døde, sammenlignet Jesus døden med søvn. (Johannes 11:11–13) Vi forventer ikke at en som sover, skal hjelpe oss, gjør vi vel? En som sover, er ikke bevisst. Han er ikke i stand til å gjøre noe for andre.

Lever sjelen videre etter døden?

Mange har lært at sjelen er noe usynlig som lever videre etter døden. Bibelen lærer noe annet. Den første boken i Bibelen, 1. Mosebok, viser hva sjelen er. Første Mosebok 2:7 sier om det første menneske da det ble skapt, at det «ble en levende sjel». Mennesket, som et hele, er en sjel. Dyr er også sjeler. (1. Mosebok 1:20–25) Så, når et menneske eller et dyr dør, dør sjelen. Dette blir bekreftet i Bibelen. – Esekiel 18:4, Bibelen – Guds Ord (2007).

Men noen spør kanskje: Hva med de mange historiene om personer som har vært i kontakt med de døde, hørt stemmene deres eller til og med sett dem? Slike historier er vanlige mange steder i verden. De gir håp til de pårørende eller nære venner av de døde og får mange til å oppsøke et spiritistisk medium som hevder å kunne komme i kontakt med de døde.

Stemmer slike historier med virkeligheten? Ville ikke det i så fall være i strid med de bibelske uttalelsene ovenfor? Kristus Jesus sa at Guds Ord er sannhet. (Johannes 17:17) Og det som er sannhet, kan ikke være selvmotsigende. Bibelen inneholder faktisk klar veiledning om hvordan vi bør se på påstander om at de døde kan hjelpe de levende. Bibelen forteller om en person som prøvde å få hjelp fra de døde. Ved å lese den beretningen nøye vil vi få vite hva som er sant.

En konge ber om hjelp fra de døde

Stedet var en slagmark i det nordlige Israel. Kong Saul og hans styrker stod overfor en skremmende filisterhær. Da Saul så filisternes leir, «ble han redd, og hans hjerte begynte å skjelve kraftig». På dette tidspunktet hadde kong Saul forlatt den sanne tilbedelse. Det hadde ført til at Jehova ikke besvarte bønnene hans. Hvor ville Saul vende seg for å få hjelp? Guds profet Samuel var død. – 1. Samuelsbok 28:3, 5, 6.

Saul rådspurte et åndemedium i En-Dor. Han bad mediet om å ’bringe Samuel opp’ fra de døde. Mediet mante fram et gjenferd. Denne «Samuel» fortalte Saul at filisterne kom til å seire, og at Saul og sønnene hans skulle dø i kamp. (1. Samuelsbok 28:7–19) Var dette virkelig Samuel som hadde vendt tilbake fra de døde?

Tenk over dette: Bibelen sier at når en person dør, ’vender han tilbake til sin jord’, og ’hans tanker går til grunne’. (Salme 146:4) Både Saul og Samuel visste at Gud fordømte det å ha kontakt med åndemedier. Saul hadde jo selv tidligere tatt ledelsen i å fjerne all spiritisme i landet! – 3. Mosebok 19:31.

Tenk også over dette: Hvis den trofaste Samuel fortsatt var i live som en ånd, ville han da ha brutt Guds lov og samarbeidet med et åndemedium for å komme Saul i møte? Jehova hadde ikke villet snakke med Saul. Kunne et medium virkelig tvinge Gud Den Allmektige til å kommunisere med Saul gjennom den døde Samuel? Nei. Det er tydelig at denne «Samuel» på ingen måte var Guds profet. Det var en ond ånd – en demon – som gav seg ut for å være den døde Samuel.

Demonene er engler som gjorde opprør mot Guds myndighet tidlig i menneskenes historie. (1. Mosebok 6:1–4; Judas 6) Disse demonene kan iaktta menneskene mens de lever. De vet hvordan hver enkelt har snakket, sett ut og oppført seg. De er ivrige etter å fremme den tanke at det Bibelen sier, ikke er sant. Det er ikke rart at Bibelen advarer mot å ha noen som helst kontakt med slike åndemakter! (5. Mosebok 18:10–12) Disse onde åndene er fortsatt aktive.

Nå forstår vi kanskje hvorfor mange forteller om at de har «hørt» eller «sett» noen de har mistet i døden. Slike overnaturlige skikkelser kan noen ganger virke vennlige, men som onde åndemakter er de ute etter å bedra mennesker. * (Efeserne 6:12) Tenk også over dette: Jehova er en kjærlig Gud som bryr seg om oss. Hvis de døde var i live et eller annet sted og kunne hjelpe sine venner og sin familie, ville vår kjærlige Skaper da ha forbudt oss å ha den slags kontakt og omtalt det som «en vederstyggelighet»? Selvfølgelig ikke! (1. Peter 5:7) Men finnes det noen pålitelig kilde til hjelp?

Virkelig hjelp for de levende og de døde

Av det ovennevnte forstår vi at de døde ikke er i stand til å hjelpe de levende. Å forsøke å få hjelp fra de døde er dessuten ikke bare virkningsløst – det er ekstremt farlig, for det er i strid med Guds lov, og vi risikerer å komme under demonenes innflytelse.

Bibelen viser oss hvem som er den beste Kilde til hjelp – vår Skaper, Jehova. Han kan utfri oss fra selve døden. (Salme 33:19, 20) I dag stiller han seg til rådighet for å hjelpe oss. Dermed gir han oss et virkelig håp, i motsetning til de falske forhåpninger spiritistiske medier gir.

Tamba, som ble nevnt innledningsvis, lærte av egen erfaring hvilken forskjell det er mellom de falske forhåpningene spiritistiske medier gir, og sannheten fra Jehova. Noen medier påstod at hvis han ikke ofret til sine døde forfedre, ville han stryke til eksamen. Tamba hadde begynt å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Han hadde lært sannheten om de dødes tilstand og også om de onde makter som gir seg ut for å være døde forfedre. Tambas mor utsatte ham for stort press til å søke hjelp hos et medium, men han nektet å gjøre det og sa til henne: «Hvis jeg stryker, skal jeg jobbe hardere neste år.»

Hvordan gikk det? Han fikk beste karakter til eksamen! Moren hans ble forbløffet. Hun mistet troen på de spiritistiske mediene og sa aldri noe mer om ofringer til døde forfedre. Tamba lærte at Jehova advarer oss mot å «søke til de døde på vegne av de levende». (Jesaja 8:19, Norsk Bibel 88/07) Hans studium av Bibelen gjorde ham overbevist om at hvis han hadde «sin lyst i Jehovas lov», ville han lykkes. – Salme 1:1–3.

Men hva med dem av våre kjære som vi har mistet i døden? Finnes det ikke noe håp for dem? I tillegg til at Jehova hjelper oss som lever, har han lovt å hjelpe dem som er i graven. Legg merke til hva profeten Jesaja sier etter at han har beskrevet hvor maktesløse de døde er: «Dine døde skal leve. . . . Våkn opp og rop av glede, dere som bor i støvet!» (Jesaja 26:19) Profetien sier videre at de «som er kraftløse i døden», igjen skal leve.

Prøv å forestille deg det! De milliarder døde som sover i graven, vil få livet tilbake! Bibelen viser faktisk at Jehova ’lengter etter’ å gi de døde liv. (Job 14:14, 15) Virker dette for godt til å være sant? Jesus Kristus hadde så sterk tro på dette håpet at han sa at de døde allerede levde i Jehovas øyne. – Lukas 20:37, 38.

Ønsker du å få tro på dette håpet? * Fortsett da å ta til deg nøyaktig kunnskap fra Bibelen. Etter hvert som du studerer, kommer du til å bli overbevist om at Jehova kan hjelpe de levende og de døde, og at hans løfter er «troverdige og sanne». – Åpenbaringen 21:4, 5.

[Fotnoter]

^ avsn. 2 Navnet er forandret.

^ avsn. 18 Flere opplysninger om dette emnet finnes i brosjyren De dødes ånder – kan de hjelpe deg eller skade deg? Eksisterer de egentlig?, utgitt av Jehovas vitner.

^ avsn. 26 Flere opplysninger om Bibelens løfte om en oppstandelse finnes i kapittel 7 i boken Hva er det Bibelen egentlig lærer?, utgitt av Jehovas vitner.

[Uthevet tekst på side 19]

Det er bare naturlig at vi lengter etter dem av våre kjære som vi har mistet i døden

[Bilde på side 20]

Kom profeten Samuel tilbake fra de døde og snakket med kong Saul?