Hvordan livet var for de første kristne

Hjemlige sysler

«Som de nå drog videre, kom han inn i en landsby. Her tok en kvinne ved navn Marta imot ham som gjest i huset. Og denne kvinnen hadde en søster som het Maria, som imidlertid satte seg ved Herrens føtter og hele tiden lyttet til hans ord. Marta, derimot, var distrahert, idet hun tok seg av mange plikter. Hun kom da bort og sa: ’Herre, betyr det ikke noe for deg at min søster har latt meg være alene om å stelle i stand? Si da til henne at hun skal være med og hjelpe meg.’ Som svar sa Herren til henne: ’Marta, Marta, du er bekymret og urolig for mange ting. Noen få ting er det imidlertid behov for, eller bare én. Maria har på sin side valgt den gode del, og den skal ikke bli tatt fra henne.’» – LUKAS 10:38–42.

MARTA var tydeligvis en arbeidsom kvinne. Andre satte uten tvil stor pris på henne. Ifølge jødisk tradisjon i det første århundre ble en kvinne verdsatt etter hvor huslig hun var, og etter sin evne til å dekke familiens behov.

Også kristne kvinner i det første århundre ble oppmuntret til å være «huslige». (Titus 2:5) De hadde dessuten det privilegium og ansvar å fortelle andre om sin kristne tro. (Matteus 28:19, 20; Apostlenes gjerninger 2:18) Hva var noen av de «mange plikter» en jødisk kvinne i det første århundre måtte  ta seg av? Og hva kan vi lære av det Jesus sa om Maria?

«Tok seg av mange plikter» For en jødisk husmor begynte dagen tidlig, sannsynligvis før soloppgang. (Ordspråkene 31:15) Etter å ha kokt en enkel grøt til familien fulgte hun kanskje sønnene til synagogens skole. Døtrene var hjemme for å lære seg de ferdigheter som skulle til for å bli dyktige husmødre.

Sammen begynte moren og døtrene gjerne dagen med vanlige huslige plikter som å fylle olje på lampene (1), feie gulvet (2) og melke familiens geit (3). Deretter laget de brød for dagen. Først siktet jentene kornet for å fjerne urenheter (4), og så malte de det til grovt mel ved hjelp av en håndkvern av stein (5). Moren fikk melet og tilsatte det vann og surdeig. Hun eltet deigen (6), satte den til heving og fortsatte med andre gjøremål. I mellomtiden var jentene gjerne opptatt med å lage ost eller smør av den friske geitemelken (7).

Utpå formiddagen gikk kanskje moren og døtrene til det lokale markedet. Der, omgitt av krydderdufter, hese skrik fra dyr og høye stemmer fra folk som prutet, kjøpte moren det de trengte for dagen (8). Kanskje det var friske grønnsaker og tørket fisk som stod på menyen. Hvis hun var kristen, benyttet hun kanskje også muligheten til å snakke om sin tro med andre på markedet. – Apostlenes gjerninger 17:17.

En samvittighetsfull mor brukte slike muligheter som når hun gikk på veien til og fra markedet, til å hjelpe barna sine til å forstå og sette pris på prinsippene i Skriftene. (5. Mosebok 6:6, 7) Hun kunne også drøfte med dem prinsipper som ville hjelpe dem til å gjøre økonomiske innkjøp. – Ordspråkene 31:14, 18.

Et annet daglig gjøremål for kvinnene var å hente vann i en brønn (9). Der snakket de kanskje med andre kvinner som gjorde det samme. Når de kom hjem, begynte moren og døtrene å bake ut deigen. Først formet de den til flate leiver, som de så la i en varm ovn (10), vanligvis utendørs. De nøt sikkert duften av nybakt brød og pratet sammen mens de holdt på med å steke brødene.

Så gikk de til en bekk i nærheten for å vaske klær (11). Kvinnene vasket først klærne grundig med lut, et natrium- eller kaliumkarbonat som var utvunnet av asken fra visse planter, og som ble brukt som såpe. Deretter skylte og vrengte de klærne og la dem til tørk utover busker og steiner i nærheten.

 Etter å ha fått klesvasken i hus gikk moren og døtrene kanskje opp på det flate hustaket for å reparere (12) eventuelle skader på klærne før de la dem på plass. Senere fikk kanskje jentene opplæring i å brodere eller å veve (13). Snart var tiden inne til at kvinnene skulle tilberede kveldsmåltidet (14). Gjestfrihet var en levemåte, så familien var alltid beredt på å dele sitt enkle måltid – brød, grønnsaker, ost, tørket fisk og kaldt vann – med gjester.

På slutten av dagen, når barna gjorde seg klar til å gå og legge seg, kunne et oppskrapt kne bli smurt inn med lindrende olje. Så, i lyset av en blafrende lampe, fortalte kanskje foreldrene en beretning fra Skriftene og bad en bønn sammen med barna. Idet roen senket seg over det beskjedne hjemmet, kunne ektemannen ha god grunn til å framsi disse kjente ordene for sin kone: «En dyktig hustru – hvem kan finne det? Langt mer enn koraller er hun verd.» – Ordspråkene 31:10.

Å velge «den gode del» Samvittighetsfulle kvinner som levde i det første århundre, var utvilsomt travelt opptatt med «mange plikter». (Lukas 10:40) Kvinner i vår tid, særlig mødre, lever også et travelt liv. Moderne innretninger har forenklet noe av husarbeidet. Men på grunn av omstendighetene er det mange mødre som – i tillegg til å ta seg av familien – er tvunget til å arbeide utenfor hjemmet.

Til tross for de utfordringene mange kristne kvinner i dag møter, etterligner de Maria, som ble nevnt innledningsvis. De setter stor pris på åndelige ting. (Matteus 5:3) De tar seg godt av familien sin, slik Bibelen oppmuntrer dem til. (Ordspråkene 31:11–31) Men de lever også etter det prinsippet Jesus nevnte for Marta. Som en åndeligsinnet kvinne la hun seg helt sikkert den fine påminnelsen på hjerte. Kristne kvinner lar ikke sine plikter i hjemmet komme i veien for muligheter til å lære om Gud (15) eller til å snakke med andre om sin tro. (Matteus 24:14; Hebreerne 10:24, 25) De velger dermed «den gode del». (Lukas 10:42) Som følge av det blir de høyt verdsatt av Gud, av Kristus og av sin familie. – Ordspråkene 18:22.