Synagogen – et sted hvor Jesus og hans disipler forkynte

«Så drog han omkring i hele Galilea og underviste i synagogene deres og forkynte det gode budskap om riket.» – MATTEUS 4:23.

I EVANGELIENE leser vi gang på gang at Jesus befant seg i en synagoge. Enten han var i Nasaret, den byen han vokste opp i, eller i Kapernaum, den byen han bosatte seg i, eller i de byene og landsbyene han besøkte i løpet av sin tre og et halvt år lange tjeneste, valgte han ofte synagogen som det stedet hvor han forkynte og lærte andre om Guds rike. Ja, en gang Jesus så tilbake på sin tjeneste, sa han: «Jeg har alltid undervist i en synagoge og i templet, hvor alle jødene kommer sammen.» – Johannes 18:20.

På samme måte underviste Jesu apostler og andre av de første kristne ofte i jødiske synagoger. Men hvordan hadde det seg at jødene begynte å tilbe i synagoger? Og hvordan så disse stedene for tilbedelse ut på Jesu tid? La oss se nærmere på det.

Et viktig trekk ved jødenes liv Tre ganger i året skulle alle jødiske menn dra til Jerusalem for å overvære de høytidene som ble holdt i det hellige templet der. Men i forbindelse med sin daglige tilbedelse benyttet  de den lokale synagogen, enten de bodde i Palestina eller i en av de mange jødiske koloniene utenfor landets grenser.

Når begynte man å ta i bruk synagogen? Noen tror det var omkring den tiden da jødene var i fangenskap i Babylon (607–537 fvt.), en periode da Jehovas tempel lå i ruiner. Eller det kan ha vært like etter at jødene vendte tilbake fra fangenskapet, da presten Esra oppfordret folket til å få større kunnskap om Guds lov og øke sin forståelse av den. – Esra 7:10; 8:1–8; 10:3.

Opprinnelig betydde det greske ordet som er gjengitt med «synagoge», ganske enkelt «forsamling» eller «menighet». Det ble brukt på den måten i Septuaginta, en gresk oversettelse av De hebraiske skrifter. Med tiden kom ordet til å betegne den bygningen hvor folk kom sammen for å tilbe. I det første århundre evt. hadde praktisk talt hver eneste by som Jesus besøkte, sin egen synagoge. Større byer hadde flere, og Jerusalem hadde mange. Hvordan så disse bygningene ut?

Et beskjedent sted for tilbedelse Når jødene skulle bygge en synagoge, så de seg vanligvis ut en høyde og planla bygningen slik at inngangen (1) ville vende mot Jerusalem. Det ser imidlertid ut til at disse kriteriene var nokså fleksible, for det var ikke alltid mulig å oppfylle dem.

Den ferdige synagogen var ofte en beskjeden bygning, og utstyret og inventaret var enkelt. Men det som inntok en sentral plass, var en ark (2), eller en kiste, som inneholdt lokalsamfunnets mest dyrebare eiendom – rullene med De hellige skrifter. Når det ble holdt møter, ble den transportable arken stilt fram, og etterpå ble den plassert i et trygt rom (3).

I nærheten av arken og vendt mot forsamlingen var de fremste sitteplassene (4), som ble brukt av synagogeforstanderne og fremtredende gjester. (Matteus 23:5, 6) Omtrent midt i rommet var det en opphøyd plattform med en talerstol og en sitteplass til taleren (5). Vendt mot tre av plattformens sider var det benker til forsamlingen (6).

Synagogen ble vanligvis drevet og støttet av den lokale menigheten. Frivillige bidrag fra alle, både rike og fattige, gjorde det mulig å holde den i god stand. Men hvordan foregikk møtene i synagogen?

Tilbedelsen i synagogen Tilbedelsen i synagogen innbefattet lovsanger, bønn, opplesning av Skriftene og dessuten undervisning og forkynnelse. Først resiterte menigheten Shema, som fungerte som den jødiske trosbekjennelse. Den har fått sitt navn etter det første ordet i det første skriftstedet som ble resitert: «Hør [Shema], Israel: Jehova vår Gud er én Jehova.» – 5. Mosebok 6:4.

Så var det opplesning og utlegning av Toraen, Bibelens fem første bøker, som ble nedskrevet av Moses. (Apostlenes gjerninger 15:21) Deretter fulgte enda en opplesning, der man brukte utdrag av Profetene (Haftaroth, eller Haftara), som ble forklart og anvendt. Av og til var det besøkende talere som tok seg av  denne delen av programmet, slik Jesus gjorde i det tilfellet som er omtalt i Lukas 4:16–21.

Den bokrullen som ble rakt Jesus på det møtet, var naturligvis ikke inndelt i kapitler og vers slik våre bibler er. Vi kan formelig se for oss Jesus rulle ut bokrullen med den venstre hånden og samtidig rulle den opp med den høyre helt til han finner det tekststykket han leter etter. Etter opplesningen ble bokrullen rullet sammen igjen.

Som oftest leste man teksten slik den stod på hebraisk, og oversatte den til arameisk. I gresktalende menigheter brukte man oversettelsen Septuaginta.

En sentral plass i dagliglivet Synagogen hadde en sentral plass i jødenes dagligliv, og sammen med andre tilstøtende eller tilhørende bygninger tjente den en rekke formål. Noen ganger ble det arrangert rettsmøter der, men også folkemøter og sammenkomster med bespisning i egne spiserom. Reisende ble noen ganger innlosjert på rom i synagogekomplekset.

I praktisk talt enhver by drev synagogen også en skole, som ofte lå i den samme bygningen. Du kan sikkert se for deg et rom fullt av unge elever som lærer å lese de store bokstavene som står skrevet på lærerens vokstavle. Disse skolene var en viktig grunn til at folk i det jødiske samfunnet i gammel tid kunne lese og skrive, ja, også vanlige mennesker var godt kjent med Skriftene.

Det viktigste formålet med synagogen var imidlertid at den skulle danne en ramme rundt tilbedelsen. Derfor er det ikke overraskende at de møtene de kristne i det første århundre holdt, hadde mye til felles med disse jødiske møtene i synagogen. Formålet med de kristnes møter var også tilbedelsen av Jehova, som ble utøvd ved hjelp av bønn, lovsanger og opplesning og drøftelse av Guds Ord. Men det var enda flere likheter: Forskjellige behov og utgifter ble dekket av frivillige bidrag, det privilegiet å lese og drøfte Guds Ord var ikke begrenset til en presteklasse, og møtene ble organisert og ledet av ansvarlige eldste.

Jehovas vitner i dag bestreber seg på å følge det eksempel som Jesus og hans etterfølgere i det første århundre foregikk med. De møtene som blir holdt i Jehovas vitners Rikets saler, har en del til felles med møtene i synagogen i gammel tid. Jehovas vitner møtes framfor alt med det samme mål for øye som sannhetselskende mennesker til alle tider har hatt – å ’nærme seg Gud’. – Jakob 4:8.

[Bilde på sidene 16 og 17]

Denne rekonstruksjonen er basert på en tegning av synagogen i Gamala i det første århundre

[Bilde på side 18]

Gutter i alderen seks til tretten år fikk undervisning på synagogeskoler