Når «et sønderbrutt og knust hjerte» søker tilgivelse
Nærm deg Gud
Når «et sønderbrutt og knust hjerte» søker tilgivelse
VI SYNDER alle mange ganger. Uansett hvor lei vi er for noe vi har gjort, kan det være at vi spør oss selv: «Hører Gud mine oppriktige, angerfylte bønner? Vil han tilgi meg?» Bibelen inneholder denne trøsterike sannheten: Selv om Jehova aldri ser gjennom fingrene med synd, er han villig til å tilgi en angrende synder. Dette kom tydelig til uttrykk i tilfellet med kong David i det gamle Israel, slik 2. Samuelsbok, kapittel 12, viser.
Se for deg situasjonen. David har gjort seg skyldig i alvorlige synder. Han begikk ekteskapsbrudd med Batseba, og da forsøkene på å dekke over det mislyktes, sørget han for at mannen hennes ble drept. David tiet så om sine synder, og i flere måneder lot han som om han var uskyldig. Jehova så imidlertid hva som foregikk. Han så Davids synder. Men han så også at Davids hjertetilstand var slik at han fortsatt kunne angre. (Ordspråkene 17:3) Hva ville Jehova gjøre?
Jehova sender profeten Natan til David. (Vers 1) Ledet av hellig ånd henvender Natan seg taktfullt til kongen. Han vet at han må velge sine ord med omhu. Hvordan kan Natan vise David at han bedrar seg selv, og få ham til å innse hvor alvorlig han har syndet?
Natan forhindrer at David begynner å forsvare seg, ved å fortelle en beretning som helt sikkert vil nå hjertet til en tidligere gjeter. Den handler om to menn – den ene var rik, den andre var fattig. Den rike hadde en «mengde sauer og kveg», mens den fattige bare hadde «et eneste lite søyelam». Den rike mannen fikk en gjest og ville gjøre i stand et måltid til ham. I stedet for å ta en av sine egne sauer tok han den fattige mannens eneste lam. David tror tydeligvis at beretningen er sann, så han blir sjokkert og utbryter: «Den mannen som gjør dette, fortjener å dø!» Hvorfor? «Fordi han ikke hadde medynk», sier David. * – Versene 2–6.
Natan har oppnådd hensikten med lignelsen. David har i virkeligheten rettet en anklage mot seg selv. Natan sier nå rett ut: «Du er mannen!» (Vers 7) Ettersom Natan snakker på vegne av Gud, er det tydelig at Jehova tar Davids handlinger personlig. Ved å bryte Guds lover har David vist mangel på respekt for Lovgiveren. «Du foraktet meg», sier Gud. (Vers 10) Den kraftige irettesettelsen trenger dypt inn i Davids hjerte, og han erkjenner: «Jeg har syndet mot Jehova.» Natan forsikrer David om at Jehova tilgir ham, men David vil være nødt til å leve med følgene av handlingene sine. – Versene 13, 14.
Etter at hans synd var kommet fram i lyset, skrev David det som nå er Salme 51. I den utøste David sitt hjerte og viste hvor dypt han angret. Ved sine synder hadde David vist forakt for Jehova. Men så snart den angrende kongen erfarte det fine ved Guds tilgivelse, kunne han si: «Et sønderbrutt og knust hjerte, Gud, forakter du ikke.» (Salme 51:17) Få ord kan være mer oppmuntrende for en angrende synder som søker Jehovas barmhjertighet.
[Fotnote]
^ avsn. 4 Å servere lammekjøtt til en som kom på besøk, var et uttrykk for gjestfrihet. Men å stjele et lam var en forbrytelse, og som straff måtte man betale firedobbelt tilbake. (2. Mosebok 22:1) I Davids øyne var det ubarmhjertig av den rike mannen å ta lammet. Han frarøvet den fattige mannen et dyr som kunne ha skaffet familien hans melk og ull og kanskje også ha vært begynnelsen til en saueflokk.