Visste du dette?
Visste du dette?
Hva var den byporten som så ofte blir nevnt i bibelske beretninger?
▪ I bibelsk tid var de fleste byer omgitt av beskyttende murer. Innenfor mange av portene var det åpne områder hvor folk møttes, gjorde forretninger og fortalte hverandre siste nytt. Her kom man med offentlige kunngjøringer, og her kan profetene ha forkynt sine budskaper. (Jeremia 17:19, 20) En publikasjon sier at «nesten hver eneste offentlige transaksjon fant sted i eller i nærheten av byportene». – The Land and the Book.
Abraham, for eksempel, kjøpte et familiegravsted av Efron «for øynene på Hets sønner blant alle som gikk inn i porten til hans by». (1. Mosebok 23:7–18) Og Boas bad ti eldste i Betlehem om å sitte i byporten mens han i deres nærvær fikk ordnet med arven til Rut og hennes avdøde ektemann i samsvar med loven om svogerekteskap. (Rut 4:1, 2) Når de eldre mennene i en by fungerte som dommere, satt de i byporten for å holde høringer, treffe avgjørelser og fullbyrde dommer. – 5. Mosebok 21:19.
Hvor lå Ofir, som Bibelen omtaler som et sted hvor det fantes det fineste gull?
▪ «Gull fra Ofir» omtales første gang i Jobs bok, hvor det sidestilles med «rent gull». (Job 28:15, 16) Omkring 600 år etter Jobs tid skaffet kong David til veie gull fra Ofir til byggingen av Jehovas tempel i Jerusalem. Hans sønn Salomo importerte også gull fra Ofir. – 1. Krønikebok 29:3, 4; 1. Kongebok 9:28.
Bibelen viser at Salomo hadde en flåte av skip som var bygd i Esjon-Geber, ved Rødehavet, som hentet gull fra Ofir. (1. Kongebok 9:26) Forskere stedfester Esjon-Geber til et sted innerst i Akababukta ikke langt fra våre dagers Elat (Eilat) og Akaba. Derfra kunne skipene nå en hvilken som helst del av Rødehavet, men også fjernere handelsstasjoner langs kysten av Afrika eller av India, steder hvor Ofir kan ha ligget. Andre har imidlertid ment at Ofir lå i Arabia, hvor man har funnet gamle gullgruver og utvunnet gull også i nyere tid.
Noen vil ha det til at Salomos gullgruver bare hørte hjemme i mytenes verden, men egyptologen Kenneth A. Kitchen skriver om dette: «Ofir er i seg selv ingen myte. Et hebraisk ostrakon [potteskår] som kanskje skriver seg fra 700-tallet [fvt.], har denne tydelige, korte innskriften: ’Gull fra Ofir til Bet-Horon – 30 sekel.’ Ofir er her en virkelig kilde til gull, akkurat som ’Gull fra ‛Amau’, ’Gull fra Punt’ eller ’Gull fra Kusj’ i egyptiske tekster i hvert tilfelle er gull, og står for dets opprinnelsessted eller dets type eller kvalitet.»
[Bilde på side 15]
Abraham i byporten idet han prøver å få kjøpt et jordstykke
[Bilde på side 15]
Innskrift på et hebraisk potteskår som nevner Ofir
[Rettigheter]
Collection of Israel Antiquities Authority, Photo © The Israel Museum, Jerusalem